Informasjon

Kreft i eggstokkene

Kreft i eggstokkene er en diagnose som ofte stilles sent, fordi sykdommen gir få og vage symptomer tidlig i forløpet. I mange tilfeller har sykdommen spredt seg når diagnosen stilles.

Kreft i eggstokkene rammer oftest kvinner i 50 til 60 års alder.

Hopp til innhold

Kreft i eggstokkene

Innvendige kvinnelige kjønnsorganer

Hvert år får rundt 480 norske kvinner kreft i eggstokkene (ovariekreft). Det er den tredje hyppigste formen for gynekologisk kreft i Norge, etter brystkreft og livmorkreft. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-års alder. De fleste som får eggstokkreft er mellom 50 og 60 år, men også unge kan rammes. 

Kvinner har to eggstokker som hver er på størrelse med en mandel. Tilsammen veier de rundt 15 gram. Med årene krymper eggstokkene. Det latinske ord for eggstokk er ovarium. I hver eggstokk er det etter puberteten over 100 000 egg. Hos kvinner som menstruerer frigis det hver måned ett egg fra eggstokkene. Denne eggløsningen, midt mellom to menstruasjonsblødninger, er en forutsetning for å kunne bli gravid. Eggstokkene lager også hormoner, som blant annet har stor betydning for de typisk kvinnelige kroppslige trekk.

Kreftsykdom i eggstokkene kan oppdages ved en tilfeldighet i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse. De første symptomene er ofte at magen begynner å vokse. Dette skyldes vanligvis en væskeansamling, men det kan også være selve kreftsvulsten.

Et annet tegn kan være plager fra mage-/tarmkanalen - for eksempel kvalme, endrede avføringsvaner eller magesmerter. Disse symptomene får mange til å tro at sykdommen finnes i magesekken eller i tarmen. Kreft i eggstokkene er en lumsk sykdom fordi symptomene er så lite karakteristiske og hver for seg kan synes harmløse. Derfor oppdages oftest kreft i eggstokkene når sykdommen har fått utviklet seg til et langtkommet stadium. Når diagnosen stilles, har kreftcellene i mer enn hvert annet tilfelle nådd å spre seg fra eggstokkene til andre organer.

eggstokkreft
Animasjon av eggstokkreft