Informasjon

Kreft i eggstokkene

Kreft i eggstokkene er en diagnose som ofte stilles sent, fordi sykdommen gir få og vage symptomer tidlig i forløpet. I mange tilfeller har sykdommen spredt seg når diagnosen stilles.

Behandling av kreft i eggstokkene

Operasjon

Den viktigste behandlingen ved kreft i eggstokkene er operasjon der eggstokkene, egglederne, livmoren og lymfeknuter i området fjernes. I tillegg fjernes en del av vevet rundt de deler av tarmen som omkranser blant annet eggstokkene. Dette gjøres for å hindre eventuell spredning av sykdommen. Når den fjernede delen av tarmsystemet undersøkes, kan legen bedømme hvor langt kreftsykdommen har utviklet seg. På latin kalles operasjonen dobbeltsidig salpingo-oforektomi, hysterektomi og omentektomi. I ordlisten kan du lese hva disse ordene betyr.

Under operasjonen vil bukhulen bli skyllet med vann, som senere undersøkes i laboratoriet. Finnes kreftceller i denne prøven, kan det tyde på at sykdommen har spredt seg til bukhulen. Hvis sykdommen er i stadium I er det i noen tilfeller tilstrekkelig med operasjon. I de fleste tilfellene er det nødvendig med tilleggsbehandling.

fjerning av eggstokk
Animasjon om fjerning av eggstokk

Behandling med cellegift

Nesten alle kvinner med kreft i eggstokkene må etter operasjonen ha behandling med cellegift - såkalt kjemoterapi. Ofte gis en kombinasjon av to typer celledrepende midler (cytostatika). De mest brukte preparatene er karboplatin og paklitaksel som kombinasjonsbehandling. Midlene blir gitt direkte i en blodåre (intravenøst) gjennom en tynn slange, og blodet frakter det rundt i hele kroppen. I enkelte tilfeller kan cellegiften gis i tablettform. Denne behandlingen skal du vanligvis ha hver tredje eller fjerde uke i seks måneder. Noen ganger krever behandlingen innleggelse, andre ganger kan den gis som dagbehandling.

Bivirkninger

Cellegiften kan medføre kortvarige skader på normale celler. Derfor kan behandlingen gi bivirkninger. De vanligste er uopplagthet, tretthet, dårlig matlyst, kvalme, oppkast og håravfall. Når behandlingen er over forsvinner plagene, og håret vokser ut igjen. I sjeldne tilfeller kan bivirkningene bli mer langvarige. Behandling med cellegift kan også påvirke cellene i blodet, så risikoen for infeksjon og blødning er i en periode større enn normalt. Blodet ditt vil derfor bli undersøkt regelmessig.

Risiko for tilbakefall

Sykdommen kan gi tilbakefall. Det er derfor nødvendig å gå regelmessig til kontroll. Denne skjer poliklinisk og består av en gynekologisk undersøkelse. Kontrollene gjennomføres årlig i fem år, litt oftere de første årene.

Forrige side Neste side