Hva er livmorhalskreft
Livmorhalsen ligger i den nedre delen av livmoren og forbinder skjede og livmor. Livmorhalsen er formet som en trang kanal. Overflatevevet i skjeden består av en celletype som heter plateepitel, mens det i livmoren er sylinderepitel. I livmorhalsen, ytterst i livmorhalskanalen er det en overgangssone mellom de to slimhinneformene, transformasjonssonen. I transformasjonssonen kan det oppstå livmorhalskreft.
Forekomst
Livmorhalskreft, cervixcancer, er på verdensbasis den tredje mest vanlige kreftform som rammer kvinner. Hvert år får omtrent 330 norske kvinner kreft i livmorhalsen, og rundt 80 kvinner dør av sykdommen. Flere tusen kvinner i Norge får konstatert forstadier til sykdommen hvert år, og rundt 3000 kvinner får behandlet forstadier til sykdommen hvert år. Over halvpartene av tilfellene rammer kvinner yngre enn 50 år.
Årsaker til sykdommen
Den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft er infeksjon med humant papillomavirus (HPV). Dette er en gruppe på over 100 virus hvor rundt 40 av typene smitter genitalt, som regel ved seksuell omgang. HPV-infeksjon er så vanlig (rundt 80 prosent smittes i løpet av livet) at det kan betraktes som en normal konsekvens av å ha seksuell omgang. Infeksjonen er som regel selvhelbredende, men langvarig infeksjon med kreftfremkallende typer av HPV kan resultere i celleforandringer på livmorhalsen som kan utvikle seg til kreft. Bare omlag en av hundre HPV-infeksjoner utvikler seg til livmorhalskreft, og det tar minst 10 til 15 år fra smitte til utvikling av kreft. De aller fleste celleforandringer som skyldes HPV-infeksjon går tilbake av seg selv.
Mange seksualpartnere og manglende kondombruk kan disponere for HPV-infeksjon. Det er vist at røyking kan forlenge varigheten av HPV-infeksjon, noe som disponerer for celleforandringer. I 2009 ble vaksine mot HPV-infeksjon innført i vaksinasjonsprogrammet som et tilbud til alle jenter i 7. klasse.
Undersøkelser
Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft
Siden 1995 har alle kvinner mellom 25 og 69 år fått tilbud om å være med i screeningprogrammet mot livmorhalskreft. Dette innebærer at du får tatt celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Om du ikke på egen hånd tar initiativ til dette, vil du motta invitasjonsbrev fra Kreftregisteret. Det er viktig å understreke at for friske kvinner med normale prøver, er hvert tredje år tilstrekkelig. Det er ikke nødvendig at du tar separate prøver ved prevensjonskontroller eller ved graviditeter.
Undersøkelsen gjennomføres ved at legen (som regel fastlegen) ved gynekologisk undersøkelse tar en prøve fra livmorhalsen din, enten med en trespatel eller en liten børste. Alle prøver som viser celleforandringer, blir fulgt opp etter godkjente retningslinjer. I 2014 ble det innført en ny rutine ved analyse av celleprøver. Prøver med tidlige forstadier til kreft, celleforandringer, blir i tillegg analysert for HPV-virus. Ved påvist HPV-virus anbefales kontroll av celleprøve i løpet av 6 - 12 måneder, og om virus ikke påvises er det tilstrekkelig med ny prøve etter 3 år. Dersom celleprøven din viser sene forstadier til kreft, fortsatt viser celleforandringer eller vedvarende HPV-infeksjon etter flere prøver, blir du henvist til kolposkopi og biopsi. I 2015 ble det innført en forsøksordning i fire fylker, Nord- og Sør-Trøndelag, Rogaland og Hordaland. Kvinner mellom 34 og 69 år som deltar i masseundersøkelsen og er født på en partallsdag, får sin celleprøve testet for HPV-infeksjon. Dette er for å se om test for HPV-infeksjon er mer nøyaktig når det gjelder å påvise celleforandringer enn dagens undersøkelse med mikroskopi av cellene i prøven.
Kolposkopi og biopsi
Ved bruk av en spesialkikkert kan gynekologen studere livmorhalsen din og lete etter celleforandringer eller kreft. Dersom celleprøver og/eller HPV-testen viser at du har celleforandringer/infeksjon, tar gynekologen små vevsprøver - også kalt biopsier - fra de områdene på livmormunnen/livmorhalsen som er forandret.
Ytterligere undersøkelser
Det er viktig å undersøke om sykdommen kan ha spredt seg. Det kan legen finne ut ved en gynekologisk undersøkelse under full bedøvelse. Det tas et røntgenbilde av lungene, og det kan hende at nyrer og urinveier blir undersøkt - eventuelt ved hjelp av ultralyd, CT eller MR.
Forskjellige stadier av sykdommen
Leger deler livmorhalskreft inn i forskjellige stadier, avhengig av hvor utbredt sykdommen er. Inndelingen har stor betydning for hvilken behandling du vil bli tilbudt. Ved stadium I er kreftsvulsten fremdeles begrenset til livmorhalsen. Dette gjelder i omkring halvparten av tilfellene. Stadium IV, som er langt sjeldnere, er det alvorligste. Da har svulsten vokst inn i andre organer eller spredt seg via blod eller lymfe til andre organer i kroppen. Mellom disse to ytterpunktene finner vi stadium II og III.
Behandling av forstadier til kreft
Er det snakk om celleforandringer - såkalte forstadier til kreft - er det vanlig å vente og se om tilstanden normaliserer seg. Dersom forandringene ikke forsvinner er videre behandling konisering. Da blir en bit av nederste del av livmortappen din fjernet. Rundt 3000 kvinner i Norge blir hvert år behandlet for celleforandringer. Du kan lese mer om forstadier til livmorhalskreft her.
Behandling av livmorhalskreft
Legen vil, med utgangspunkt i ditt konkrete tilfelle, foreslå en bestemt type behandling. Den bygger på mange års internasjonale og norske erfaringer.
Hvis sykdommen befinner seg i stadium I, vil du stort sett bli tilbudt operasjon. Stråling er vist å være like effektivt, men har ofte mer komplikasjoner på lengre sikt. Ved de mildeste former for kreftforandringer (stadium Ia1) vil man begrense inngrepet til å fjerne livmortappen (konisering). Ved alle andre stadier vil man ved operasjonen fjerne livmoren og eventuelt de nærmeste lymfeknutene. Ved noen former for livmorhalskreft kan eggstokker og eggledere bevares. Dette inngrepet kalles hysterektomi. Det er vanligvis få komplikasjoner ved operasjonen. Noen kvinner har i tiden etter inngrepet problemer med å kontrollere vannlatingen, men hos ytterst få blir disse problemene varige.
Graviditet og livmorhalskreft
Hvis du er gravid når sykdommen oppdages, skal du straks til undersøkelse ved gynekologisk avdeling. Behandlingen vil tilpasses ditt tilfelle, men behandlingsprinsippene er stort sett de samme som for ikke-gravide. I noen tilfeller anbefales behandling med konisering eller cellegift selv om man er gravid. I noen tilfeller må man vurdere å avbryte svangerskapet. Ved konstatert livmorhalskreft i siste del av graviditeten kan det være aktuelt å vente i noen uker med behandling. Man vil da forløse med keisersnitt straks barnet anses å kunne overleve uten for stor risiko for skader.
Behandling med cellegift
Medisinsk behandling med cellegift kalles kjemoterapi eller cytostatika. Denne form for behandling benyttes relativt sjelden ved livmorhalskreft. Kjemoterapi vurderes hvis sykdommen er i stadium II, har rukket å spre seg når den blir oppdaget, eller viser seg å vende tilbake etter behandling. Det har også blitt mer vanlig å gi cellegift forut for operasjonen for å krympe svulsten hos de som må ha strålebehandling etter operasjonen.
Strålebehandling
Hvis kreftsykdommen har nådd stadium II, III eller IV, vil du bli tilbudt strålebehandling. Dette er også tilfelle hvis legen vurderer at du ikke vil tåle belastningen ved en operasjon. I enkelte tilfeller vil en kombinasjon av operasjon og strålebehandling være det mest effektive.
Strålebehandlingen kan ødelegge kreftceller uten å påvirke friske celler i altfor stor grad. Behandlingen gis i form av radioaktive kilder, som i kortvarige perioder plasseres i livmorhalsen din. I tillegg bestråles livmoren fra utsiden.
Behandlingen ved bruk av radioaktive kilder kalles intrakavitær strålebehandling. Det betyr at den foregår i det hulrommet som utgjøres av livmorhalsen og den øverste delen av skjeden. Fordelen ved denne metoden er at kreftvevet bestråles på meget kort hold. Behandlingen, som vanligvis blir gitt fire til åtte ganger i løpet av en til to uker, er allikevel ikke alltid tilstrekkelig.
Den tradisjonelle strålebehandlingen, der livmoren bestråles fra utsiden (ekstern strålebehandling), gis hver dag i fem eller seks uker - avhengig av sykdommens spredning. Behandlingen tar noen få minutter hver gang og er i seg selv smertefri, og du behøver ikke innlegges på sykehus.
Bivirkninger
Strålebehandlingen gis i flere små doser. Erfaringene viser at dette gir færrest bivirkninger. For enkelte betyr dette at de kan leve et normalt liv uten å være synlig plaget av behandlingen.
Men du må være forberedt på at det kan oppstå plager. Hos de fleste vil huden få en rødlig tone, som ved en svak solforbrenning. Noen vil se solbrente ut og huden vil bli noe fortykket. Denne tilstanden kan vare opptil ett år eller mer etter behandlingen. Kanskje vil du også oppleve tretthet, kvalme og diaré i forbindelse med behandlingen.
Det kan også oppstå senvirkninger av strålebehandlingene. Ved bestråling av eggstokkene stanser produksjonen av hormoner. Derfor kommer yngre kvinner i en kunstig fremkalt overgangsalder. Hormonbehandling kan hjelpe på en rekke av de fysiske plagene. Men mange opplever allikevel situasjonen som psykisk meget belastende - blant annet fordi muligheten til å få barn ikke lenger er tilstede.
Tørrhet i skjeden er også en utbredt bivirkning ved strålebehandling og kan også gi plager i forbindelse med seksuell aktivitet. Plagene kan som regel helt eller delvis avhjelpes ved bruk av spesialkremer.
Hos kvinner som har fått underlivet strålebehandlet, kan det senere oppstå mage- og tarmplager. Søk i slike tilfeller råd hos din lege og eventuelt hos en klinisk ernæringsfysiolog.
Forebyggende behandling
Vaksinering mot HPV-infeksjon ble innført i vaksinasjonsprogrammet som et tilbud til jenter i 7. klasse fra 2009. Vaksinen beskytter mot de typene HPV som er medvirkende til 70 prosent av all livmorhalskreft, type 16 og 18. Den beskytter også mot HPV-type 6 og 11 som forårsaker kjønnsvorter. Det er vist at vaksinen gir beskyttelse mot HPV-infeksjon og celleforandringer forårsaket av HPV. Fra november 2016 og i to år vil alle unge kvinner født født mellom 1991-1996 få tilbud om gratis HPV innhentingsvaksine.
Screeningprogrammet "Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft" gjør det mulig å oppdage celleforandringer før de har rukket å bli til kreft. Dermed unngås mange tilfeller av livmorhalskreft.
Viktig med god informasjon
Still spørsmål! Det er viktig at du forstår begrunnelsen for de råd som legen gir. Ved å engasjere deg i sykdommen og behandlingen sikrer du deg den beste hjelp.
Vil du vite mer?
- Livmorhalskreft - for helsepersonell
- Livmorkreft, animasjon
- Ordforklaringer ved underlivskreft hos kvinner
- Infeksjon med humant papillomavirus (HPV)
- Vaksine mot HPV-infeksjon
- HPV-test i det nasjonale screeningprogrammet mot livmorhalskreft - fra Kreftregisteret
- Celleforandringer
- Celleforandringer i livmorhalsen, animasjon
- Konisering
- Hysterektomi
- Fjerning av livmoren, animasjon
- Cellegiftbehandling, animasjon
- Bivirkninger ved strålebehandling
- Brakyterapi, animasjon
- Kreft og sex - hjelpemidler
- Kreft og sex - tilbake til hverdagen
- La ikke kreft ødelegge kjærlighetslivet
- Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen
