Informasjon

Rettigheter gjennom folketrygden - for brystkreftopererte

Etter en brystkreftoperasjon har du behov for flere hjelpetiltak.

Det finnes en rekke ulike trygdeordninger for kreftpasienter. Kreftforeningen har en egen nettside om Få hjelp med rettigheter. NAV-kontorene i de enkelte kommunene informerer også gjerne om trygderettigheter. Vi tar her med noen spesielle ordninger for brystkreftopererte.

Proteser

​Er du brystkreftoperert og har fjernet hele eller deler av brystet, får du tilbud om å få tilpasset protese og en spesial-bh, som dekkes av det offentlige.

Brystkreftopererte som har fått fjernet bryst, får en midlertidig vattprotese på sykehuset. Protesen skal brukes i de første ukene inntil såret er grodd og eventuell hevelse er gått ned. Deretter går du over til en mer naturlig myk silikonprotese, både i vekt og form, som er tilpasset i en spesiallaget bh. Det finnes også selvklebende proteser, men man bør vente med å bruke slike til arret tåler belastningen med å ta protesen av og på. Har du hatt strålebehandling, anbefales det å vente 6 måneder etter avsluttet behandling før selvklebende protese brukes. Varig protese betales i sin helhet av NAV.

Har du fjernet bare deler av brystet, får du delprotese som fyller ut eventuelle ujevnheter. Alle som har behov for det, får også selvklebende brystvorter.

Ved førstegangsanskaffelse av protese trenger du en legeerklæring. Denne får du når du kommer, på første kontroll etter utskrivning eller av din fastlege. Legeerklæringen dekker ditt behov for proteser livet ut, samt førstegangs tilpasset bh opptil kr.760,- (pr.2014).

Det er ikke refusjon på andre klær eller flere bh-er.

Behandlingsrelaterte plager etter brystkreft

De vanligste komplikasjonene etter brystkreftbehandling er smerter; både i operasjonsarr, bryst og arm. Opptil 48% av brystkreftopererte kvinner har rapportert om vedvarende smerter 2 år etter operasjonen. Videre er nedsatt skulderbevegelighet, overvekt og lymfødem som følge av brystkreftbehandlingen vanlig forekommende. Rapportene om lymfødem i bryst og arm etter aksille-glandel-toalett varierer i forhold til målemetode. Selvrapportert lymfødem angis i opp mot 40-50%, mens med mer objektive målemetoder for lymfødem i armen er variasjonen i forekomst mellom 13 og 20%. Tyngdefølelse og ubehag i armen rapporteres ofte som en del av diagnosen lymfødem, men gir seg ikke nødvendigvis utslag i hevelse. Det viktigste symptomet på lymfødem er hevelse. Kronisk tretthet etter kreftbehandling er svært vanlig hos brystkreftpasienter. Både symptomer og forekomst av tretthet øker med alderen.

Fysioterapi til brystkreftopererte

Har du behov for fysikalsk behandling etter en brystkreftoperasjon trenger du ikke lenger henvisning fra lege for å få dekket utgifter hos fysioterapeut. Behandlingene dekkes delvis av folketrygden, du betaler en egenandel frem til du når egenandelstak 2 og får frikort. Utgiftene dekkes kun hos fysioterapeuter som har avtale om driftstilskudd med kommunen.

En av forskriftene til folketrygdloven ("Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m.") utdyper hvilke behandlingsformer og hvor lenge, den enkelte kan få støtte til fysioterapi. 

Transcutan elektrisk nervestimulering (TENS) kan være et effektivt fysioterapiverktøy mot smerter etter brystkreftbehandling. Tilrettelagte øvelser for økt skuldermobilitet tidlig i behandlingsforløpet (ment som dagen etter eller få dager etter operasjonen) med instruksjon av fysioterapeut, virker forebyggende på nedsatt skulderbevegelighet og lymfødemutvikling. Antall repetisjoner og hyppighet på øvelsene skal gradvis økes i ukene etter operasjonen. Tilrettelagt fysisk aktivitet med fokus på kondisjon, vekttrening, generell styrketrening, samt aerobic har positiv effekt på skulderfunksjonen, generell fysisk funksjon, maksimalt O2 opptak, helserelatert livskvalitet, overvekt og tretthet. Treningen skal doseres individuelt etter; hvilke ønsker og behov pasienten har, pasientens forutsetninger (fysisk form før diagnosen) og hvilken type behandling pasienten har gjennomgått. Fysisk aktivitet og trening organisert i grupper kan virke mer motiverende enn trening alene.

Fysisk aktivitet har forebyggende effekt på tilbakefall av brystkreft, men de eksakte mekanismene bak dette er foreløpig ukjent.

Lymfødem

Kompresjonsbehandling er svært effektivt for å redusere lymfødem i armen etter brystkreftbehandling, i tillegg virker manuell lymfedrenasje smertedempende.

Folketrygden låner ut pulsatorer til bruk ved ødemplager mot et depositum. Det kreves legeerklæring som viser behovet for et slikt hjelpemiddel.

Lymfødempasienter kan søke om grunnstønad.

Her er Norsk Lymfødemforenings oversikt over fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødembehandling.

Andre hjelpemidler

En del brystkreftopererte får redusert kraft i hånden og armen på den opererte siden. Noen får problemer med ryggen også. Det finnes mange hjelpemidler mot dette. Fysioterapeutene kan både gi behandling og finne frem til hjelpemidler.

Se forøvrig Tverrfaglig informasjonsskriv til brystkreftopererte pasienter.

Rettigheter som pasient

Pasienter har rett til å se sin egen journal (inklusive røntgenbilder) og rett til kopi av journalen (ev. mot mindre betaling), med visse unntak. Klageinstans er Statens helsetilsyn.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen, Oslo Universitetssykehus, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft (2013).