Informasjon

Rettigheter for brystkreftopererte

Etter en brystkreftoperasjon har du gjerne behov for flere støttetiltak.

Temaside om Korona

Det finnes en rekke ulike trygdeordninger for kreftpasienter. Kreftforeningen har en egen nettside om Få hjelp med rettigheter. NAV-kontorene i de enkelte kommunene informerer også gjerne om trygderettigheter. Vi tar her med noen aktuelle ordninger for brystkreftopererte.

Brystproteser og BH

​Er du brystkreftoperert og har fjernet hele eller deler av brystet, får du tilbud om å få tilpasset protese og første spesial-bh, som dekkes av det offentlige.

Brystkreftopererte som har fått fjernet bryst, får en midlertidig vattprotese på sykehuset. Protesen skal brukes i de første ukene inntil såret er grodd og eventuell hevelse er gått ned. Deretter kan du gå over til en mer naturlig myk løs-protese fylt med silikon eller saltvann, tilpasset i en spesiallaget bh. Det finnes også selvklebende proteser, men man bør vente med å bruke slike til arret tåler belastningen med å ta protesen av og på. Har du hatt strålebehandling, anbefales det å vente seks måneder etter avsluttet behandling før selvklebende protese brukes. Varig protese betales i sin helhet av NAV.

Har du fjernet bare deler av brystet, får du delprotese som fyller ut eventuelle ujevnheter. Alle som har behov for det, får også selvklebende brystvorter.

Ved førstegangsanskaffelse av protese trenger du en legeerklæring. Denne får du når du kommer, på første kontroll etter utskrivning eller av din fastlege. Legeerklæringen dekker ditt behov for proteser livet ut, samt førstegangs tilpasset bh opptil en gitt stønadsgrense.

Det er ikke refusjon på andre klær eller flere bh-er.

Behandlingsrelaterte plager etter brystkreft

Den vanligste følgetilstanden etter brystkreftbehandling er smerter; både i operasjonsarr, bryst og arm. Nesten halvparten av brystkreftopererte kvinner har rapportert om vedvarende smerter to år etter operasjonen. Videre er nedsatt skulderbevegelighet, overvekt og lymfødem som følge av brystkreftbehandlingen vanlig. Rapportene om lymfødem i bryst og arm etter fjerning av alle lymfeknutene i armhulen, varierer i forhold til målemetode. Selvrapportert lymfødem angis i opp mot fire til fem av ti kvinner, mens med mer objektive målemetoder for lymfødem i armen er variasjonen i forekomst mellom en til to av ti kvinner. Tyngdefølelse og ubehag i armen rapporteres ofte som en del av diagnosen lymfødem, men gir seg ikke nødvendigvis utslag i hevelse. Det viktigste symptomet på lymfødem er hevelse. Kronisk tretthet etter kreftbehandling er svært vanlig hos brystkreftpasienter. Både symptomer og forekomst av tretthet øker med alderen.

Fysioterapi til brystkreftopererte

Har du behov for fysikalsk behandling etter en brystkreftoperasjon trenger du ikke lenger henvisning fra lege for å få dekket utgifter hos fysioterapeut. Behandlingene dekkes delvis av folketrygden, du betaler en egenandel frem til du når egenandelstaket og får frikort. Utgiftene dekkes kun hos fysioterapeuter som har avtale om driftstilskudd med kommunen.

En av forskriftene til folketrygdloven ("Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m.") utdyper hvilke behandlingsformer og hvor lenge, den enkelte kan få støtte til fysioterapi. 

Transcutan elektrisk nervestimulering (TENS) kan være et effektivt fysioterapiverktøy mot smerter etter brystkreftbehandling. Tilrettelagte øvelser for økt skuldermobilitet tidlig i behandlingsforløpet (ment som dagen etter eller få dager etter operasjonen) med instruksjon av fysioterapeut, virker forebyggende på nedsatt skulderbevegelighet og lymfødemutvikling. Antall repetisjoner og hyppighet på øvelsene skal gradvis økes i ukene etter operasjonen. Tilrettelagt fysisk aktivitet med fokus på kondisjon, vekttrening, generell styrketrening, samt aerobic har positiv effekt på skulderfunksjonen, generell fysisk funksjon, maksimalt oksygenopptak, helserelatert livskvalitet, overvekt og tretthet. Treningen skal doseres individuelt etter; hvilke ønsker og behov du har, dine forutsetninger (fysisk form før diagnosen) og hvilken type behandling du har gjennomgått. Fysisk aktivitet og trening organisert i grupper kan virke mer motiverende enn trening alene.

Fysisk aktivitet har forebyggende effekt på tilbakefall av brystkreft, men de eksakte mekanismene bak dette er foreløpig ukjent.

Lymfødem

Kompresjonsbehandling eller støttebandasje er svært effektivt for å redusere lymfødem i armen etter brystkreftbehandling, i tillegg kan manuell lymfedrenasje virke smertedempende.

Det er sykehuset som skal dekke utgifter til behandling av lymfødem. Ordningen kan variere noe fra sykehus til sykehus. Folketrygden låner ut pulsatorer til bruk ved ødemplager mot et depositum. Det kreves legeerklæring som viser behovet for et slikt hjelpemiddel.

Her er Norsk Lymfødemforenings oversikt over fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødembehandling.

Andre hjelpemidler

En del brystkreftopererte får redusert kraft i hånden og armen på den opererte siden. Noen får problemer med ryggen. Det finnes hjelpemidler mot dette. En fysioterapeut kan både gi behandling og finne frem til aktuelle hjelpemidler.

Se forøvrig Tverrfaglig informasjonsskriv til brystkreftopererte pasienter.

Rettigheter som pasient

Pasienter har rett til å se sin egen journal (inklusive røntgenbilder) og rett til kopi av journalen (eventuelt mot mindre betaling), med visse unntak. Klageinstans er Statens helsetilsyn.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder

Brystkreftforeningen. Få hjelp. Oslo; 2021. Siden besøkt 11.10.2021. Tilgjengelig hos https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/