Informasjon

Slik behandles føflekkreft

Kirurgi er hovedbehandlingen av føflekkreft, malingt melanom. Det er avgjørende for prognosen at alt svulstvev fjernes ved inngrepet.

Hopp til innhold

Dersom prøven viser at det er føflekkreft, blir det oftest gjort en såkalt utvidet reseksjon. I tillegg til svulsten fjerner man da også et område rundt den. Vanligvis er dette et enkelt kirurgisk inngrep som kan gjøres i lokalbedøvelse og uten at pasienten legges inn på sykehus. Er det nødvendig med større operasjoner, er det aktuelt med full narkose og sykehusinnleggelse. Hvor stort inngrepet blir, vil avhenge av hvor dypt melanomet går i huden (invasjonsdybden). Er svulsten under 1,5 mm tykk, blir det fjernet 1-2 cm hud i alle retninger fra svulsten. Har svulsten vokst dypere, må man fjerne 2-3 cm av normal hud. Snittet går så dypt at hele hudens tykkelse fjernes.

Et slikt inngrep gir ikke varige mén, og de fleste steder på kroppen vil ikke arret være særlig skjemmende. For at arret skal bli penest mulig, blir det gjort et såkalt båtsnitt. Huden kan oppleves som stram den første tiden etter inngrepet, men dens evne til å tøye seg gjør at dette som regel går raskt over. I noen tilfelle kan det være aktuelt med hudoverføring. Det kan for eksempel gjelde på skinnleggen, der huden fra før er ekstra stram. Det kan også være aktuelt med såkalt dreielapp-operasjon, der man benytter hud fra området rundt svulsten. I sjeldne tilfeller kan føflekkreft medføre amputasjon av en finger eller en tå. Da har svulsten gjerne oppstått under neglen.

Tidligere ble det gjort forholdsvis store inngrep hvis det ble konstatert føflekkreft, men i dag har man funnet at disse kan reduseres betraktelig. Verdens Helseorganisasjon har gjennomført kliniske prøver, og sett på om risikoen for tilbakefall har sammenheng med hvor mye som fjernes av huden. Når det gjelder tynne melanomer, viser det seg at risikoen er omtrent den samme uavhengig av hvor stort inngrep som gjøres, bare man følger minimumskravene.

Spredning

Føflekkreft som blir oppdaget og behandlet tidlig, har som nevnt svært god prognose. Alvorligere er det hvis kreftcellene har spredt seg til andre steder i kroppen. Den første spredningen skjer som regel til lymfekjertlene i regionen. Sitter føflekkreften langt oppe på ryggen, vil spredningen trolig først vise seg i lymfekjertlene i armhulen. Sitter den på leggen, vil den vise seg i lysken. Lymfekjertlene vil vokse dersom kreftcellene er kommet hit. Men forstørrede lymfekjertler betyr ikke nødvendigvis spredning. Hva som er årsaken, kan man finne ut ved en såkalt cytologisk undersøkelse (celleprøve). En nål blir da stukket inn i lymfekjertlene for å ta ut celler, som sendes til undersøkelse.

Som del av Nasjonal handlingsplan for malignt melanom anbefales vaktpostlymfeknute-undersøkelse (sentinel node) i primærdiagnostikken av kutane maligne melanomer.

Finner man kreftceller, blir det foretatt en operasjon der alle lymfekjertlene i hele regionen fjernes, sammen med alt fettholdig bindevev i regionen. Et slikt inngrep kalles lymfeknutetoalett. Antall lymfekjertler i en region kan variere fra 8-10 til 30-40. Det skaper vanligvis ikke store problemer i seg selv at lymfekjertlene blir fjernet. Kroppen danner selv nye. Med dagens kirurgiske teknikker medfører dette inngrepet få komplikasjoner. Hos noen kan det imidlertid oppstå hevelse i arm eller ben (lymfødem) etter en slik operasjon i armhule eller lyske.

Er det skjedd spredning til andre organer, kan ikke alt kreftvev fjernes med kirurgiske inngrep. Behandlingen vil da gå ut på å redusere kreftens vekst og å lindre plager. Det gis gjerne strålebehandling, men disse kreftcellene er dessverre ikke alltid følsomme for stråling. Cellegift benyttes også. Hos de pasienter der behandlingen virker godt, blir svulsten mindre og kan forsvinne helt. Risikoen for tilbakefall er imidlertid stor. Stadig nye behandlingsformer utprøves, blant annet immunbehandling, det vil si ulike metoder for å styrke kroppens eget forsvar i kampen mot kreftcellene.

Til nå er det ikke funnet behandlingsmåter som kan helbrede føflekkreft som har spredt seg til andre organer. Derfor må det nok en gang understrekes hvor viktig det er å være oppmerksom på faresignalene, slik at selve føflekksvulsten blir fjernet før den sprer seg.