Informasjon

Slik behandles føflekkreft

Føflekkreft, malignt melanom, behandles først og fremst med kirurgi. Det er avgjørende at alt svulstvev fjernes ved inngrepet.

Kirurgi

En føflekk som gir mistanke om føflekkreft, malignt melanom, kan i mange tilfeller fjernes i sin helhet av allmennlegen. Alle slike føflekker skal fjernes i sin helhet med tilstrekkelig margin (kant av normal hud) rundt føflekken. Den fjernede føflekken sendes inn til et laboratorium for mikroskopisk undersøkelse av vevet. Dette gir endelig svar på om det foreligger kreft eller ikke. Dersom mistanken om malignt melanom bekreftes, blir du snarest henvist til kirurg for eventuell utvidet fjerning av huden omkring der føflekken var.

Utvidet fjerning av hud er vanligvis et enkelt kirurgisk inngrep som kan gjøres i lokalbedøvelse og uten at du legges inn på sykehus. Ved større operasjoner, er det aktuelt med full narkose og sykehusinnleggelse. Hvor omfattende inngrepet blir, vil avhenge av tykkelsen på melanomet. Er svulsten ikke mer enn én millimeter tykk, fjernes en centimeter hud i alle retninger fra svulsten. Om melanomet er tykkere enn to millimeter eller av en særlig hissig variant, fjerne to til tre centimeter av normal hud rundt. 

Inngrepet gir normalt ikke varige mén. Huden kan oppleves som stram den første tiden etter inngrepet, men dens evne til å tøye seg gjør at dette som regel går raskt over.

I noen tilfelle kan det være aktuelt med hudoverføring. Det kan for eksempel gjelde på skinnleggen, der huden fra før er ekstra stram. Det kan også være aktuelt med såkalt dreielapp-operasjon, der man benytter hud fra området rundt svulsten.

I sjeldne tilfeller kan føflekkreft medføre delvis eller hel amputasjon av et øre, en finger eller en tå. Amputasjon av en arm eller fot kan være nødvendig i ytterst sjeldne tilfeller.

Ved tilbakefall av melanomet, er førstevalget kirurgi. Lindrende kirurgi kan være aktuelt ved fjernspredning av melanomet.

Medikamentell behandling

De senere årene er det kommet flere medikamenter som kan bremse veksten av eller krympe melanomer, både ved lokal omfattende vekst og ved spredning av melanom. Disse midlene virker enten igjennom å aktivere deler av immunsystemet til å angripe kreftcellene, eller de virker gjennom å hemme signalstoffer som regulerer veksten av kreftcellene.

Flere legemidler for behandling av føflekkreft med spredning er registrert i Norge: blant andre nivolumab, pembrolizumab, dabrafenib og trametinib. Disse legemidlene kan føre til bedre leveutsikter ved de mer langtkomne formene for melanom. Siden midlene er relativt nye, mangler fortsatt forskning på hvordan effekten er på lang sikt, men slik forskning pågår. Felles for disse legemidlene er at de er svært kostbare og bruken reguleres derfor strengt av myndighetene ut ifra om behandlingen er tilstrekkelig effektiv og vitenskapelig godt nok dokumentert.

I en studie på pasienter med sent stadium av malignt melanom er det vist lovende resultater ved bruk av en RNA-vaksine som stimulerer til produksjon av ikke-muterte melanom-antigener, noe som gjør at immunsystemet angriper kreftcellene. Nye og større studier er nødvendig for bekrefte disse lovende resultatene.

Strålebehandling

Strålebehandling er sjelden brukt i behandlingen av melanom uten spredning. Det kan imidlertid være aktuelt ved lokal spredning eller ved større melanomer i ansiktet og ved melanom i øyet. Strålebehandling vurderes når det foreligger usikkerhet om man har klart å fjerne alt svulstvevet og ny operasjon ikke er aktuelt.

Ved symptomgivende spredning (metastaser) er strålebehandling mer benyttet. Det kan være aktuelt med strålebehandling ved spredning i hud når kirurgisk behandling ikke lar seg gjøre, ved spredning til skjelettet, ved spredning som trykker på viktige strukturer i nervesystemet eller luftveiene eller ved spredning til hjernen.

Alternative behandlingsformer

Mange kreftpasienter søker råd og behandling utenfor skolemedisinen. Det er antydet at nærmere halvparten av kreftpasientene har kontakt med alternative behandlere. Kreft er en svært alvorlig sykdom, og det er naturlig at man nødig vil la noe være uprøvd. 

Noen behandlingsformer, blant annet de som legger vekt på psykisk avspenning og et bedre kosthold, vil kunne ha en positiv innvirkning livskvalitet og velvære og støtte den medisinske behandlingen. Men det er ikke vitenskapelig bevist at alternative behandlingsformer har noen direkte virkning på selve kreftsykdommen. Vanlige legemidler må gjennom en svært grundig godkjenningsprosess før de frigis for salg. Noe slikt kontrollapparat finnes ikke for alternative midler.   

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin -NAFKAM, jobber for å spre fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse. De har nyttig forskningsbasert informasjon om alternative behandlingsmetoder på sin nettside nafkam.no, og driver også egen forskning på komplementære og alternative behandlingsmetoder.

Les mer om alternativ behandling 

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer, 2020.