Informasjon

Hudkreft, basalcelle- og plateepitelkreft

De vanligste hudkreftformene foruten føflekkreft, er basalcellekreft og plateepitelkreft. Basalcellekreft er temmelig ufarlig, mens plateepitelkreft er noe mer aggressivt.

Blant de andre hudkreftformene enn malignt melanom er basalcellekreft (basaliom) og plateepitelkreft (spinocellulært karsinom) de vanligste. Basalcellekreft oppstår i det laveste cellelaget (basalcellelaget) i ytterhuden. Kreftformen er svært hyppig, men den sprer seg praktisk talt aldri. Når den er fjernet, er man som regel helbredet.

Basalcellekarsinom
Basalcellekarsinom

Det er sjelden basalcellekreft utvikler seg til en alvorlig kreftsykdom. Det er beregnet at det er rundt 12 000 nye tilfeller i Norge per år.

Plateepitelkreft oppstår også i ytterhuden, men er mer alvorlig enn basalcellekreften. Rundt 1500 tilfeller av denne kreftformen oppdages årlig i Norge. Den kan spre seg til lymfeknuter og andre steder i kroppen, men dette skjer sjelden.

Plateepitelkreft og basalcellekreft skyldes trolig i de fleste tilfeller den vedvarende ultrafiolette strålingen fra solen, men kan også utløses av andre årsaker. Svulstene oppstår ofte på steder som ikke er dekket av klær. 80 prosent av alle tilfeller av basalcellekreft oppstår i øvre del av ansiktet. Disse kreftformene behandles vanligvis ved å fjerne svulsten kirurgisk. Andre metoder kan være strålebehandling og i noen tilfeller lokal cellegift. Brenning og frysing er også aktuelt. Metoden som velges avhenger av hvor stor svulsten er og hvor den befinner seg på kroppen. Strålebehandling kan være et godt alternativ dersom kosmetiske hensyn veier tungt, for eksempel hvis svulsten sitter i ansiktet. I det siste er det også brukt lysbehandling sammen med sensibiliserende hudkrem.

hudkreft
Animasjon av hudkreft

Vil du vite mer?

Illustrasjoner

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.