Informasjon

Hudkreft - ordforklaringer

Basalcellekarsinom: Form for hudkreft som oppstår i det dypeste cellelaget i ytterhuden. Vanligvis ufarlig, fordi disse kreftcellene svært sjelden sprer seg.

Biopsi: Kirurgisk prøvetaking for å undersøke om en svulst er ondartet eller godartet. Prøven tas ut ved en liten operasjon og undersøkes i mikroskop.

Cancer: Den medisinske betegnelsen på kreft.

Cytologisk undersøkelse (celleprøve): Prøvetaking for å undersøke om en svulst er ondartet eller godartet. En tynn nål stikkes inn i svulsten, og det suges ut celler som undersøkes i mikroskop.

Cytostatika: Cellegift. Brukes i kreftbehandling for å ødelegge celler eller stoppe celledelingen. Se kjemoterapi.

Dysplastisk nevus: Spesiell form for føflekk som gir noe økt risiko for føflekkreft. Har gjerne ujevn farge og form. Er til en viss grad arvelig.

Epidermis: Overhuden/ytterhuden

Invasjonsdybde: Mål på hvor dypt en kreftsvulst går i huden. Betyr vanligvis mye for muligheten til varig helbredelse av føflekkreft.

Karsinogen: Stoff som kan framkalle kreft.

Karsinomer: Betegnelse på krefttype som er utgått fra dekkceller i hud eller slimhinne.

Kjemoterapi: Sykdomsbehandling med kjemiske stoffer. Gjennom systematisk forskning har man funnet fram til cellegifter (cytostatika) som angriper ondartede celler.

Lymfeknutetoalett: Kirurgisk inngrep som utføres dersom kreftcellene har spredt seg til lymfekjertlene. Alle lymfekjertlene i regionen (f.eks. i armhulen) fjernes, sammen med alt fettholdig bindevev.

Malignt melanom: Medisinsk betegnelse på føflekkreft. Malign = ondartet.

Melanin: Det brune fargestoffet i hudens pigmentceller.

Melanocytter: Medisinsk betegnelse på hudens pigmentceller, som ligger dypt mellom plateepitelcellene i ytterhuden.

Metastase (spredningssvulst): Svulst på et annet sted i kroppen enn der den opprinnelige svulsten befinner seg. Metastasen har oppstått på grunn av en spredning av kreftceller, metastasering, gjennom blod, lymfe eller på annen måte.

Onkologi: Læren om svulster.

Plateepitelceller: Cellene som ytterhuden er bygget opp av.

Plateepitelkreft: Form for hudkreft som oppstår dypt i ytterhuden. Kan også oppstå i slimhinner eller i overgangen mellom slimhinner og hud.

Reseksjon: Kirurgisk fjerning av del av organ eller kroppsdel. Den vanligste behandlingsform ved føflekkreft og andre former for hudkreft.

Sarkomer: Betegnelse på krefttype som utgår fra cellene i støttevev som bindevev, beinvev, osv.

Screening: Helsekontroll av befolkningsgrupper for å oppdage sykdommer, for eksempel celleprøve fra livmorhalsen for å oppdage livmorhalskreft eller mammografi for å oppdage brystkreft.

Strålebehandling (radioterapi): Behandling av kreft med stråling fra røntgenapparat og radioaktive stoffer. Ved å gi strålebehandling i en rekke mindre doser over en periode kan man i egnede tilfeller ødelegge alle kreftcellene. Friskt vev som belastes av strålingen, får en mulighet til å reparere seg selv i pausene.

Tumor: Den medisinske betegnelsen på svulst. Unormal cellevekst som kan være godartet (benign) eller ondartet (malign).

Ultrafiolett stråling (uv-stråling): En del av den elektromagnetiske strålingen fra solen. Deles inn i tre typer, UVA, UVB og UVC, etter bølgelengden på strålene. UVA har lengst bølgelengde, UVC har kortest. Jo kortere bølgelengde, jo større energi. UVA- og UVB-stråling når jorden, mens den svært skadelige UVC-strålingen stoppes av ozonlaget i atmosfæren. Brunfargen i huden oppstår ved at energien i UV-strålene påvirker pigmentcellene i huden. For mye UV-stråling kan forårsake kreft både i pigmentcellene og i plateepitelcellene i ytterhuden.

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen