Informasjon

Føflekkreft - tilbake til hverdagen

For mange av dem som behandles for føflekkreft, er de praktiske konsekvensene små. Svulsten fjernes med et forholdsvis lite inngrep, og man trenger ikke legges inn på sykehus. Sykmelding er ofte heller ikke nødvendig. På mange måter går livet videre som om ingenting var skjedd.

Har man først fått diagnosen kreft er det lett å føle seg merket, og opplevelsen setter også mentale spor. For mange er de psykiske ettervirkningene de mest belastende. Dette er ikke noe man blir fort ferdig med, selv om kreften er blitt behandlet med godt resultat. Etter at det første sjokket er over, vil angst og usikkerhet være en helt normal reaksjon. Man blir ekstra oppmerksom på sin egen kropp når det gjelder symptomer og endringer. Tiden før man skal inn til kontroll blir en ekstra påkjenning.

Det er viktig at man benytter sin lege og eventuelle andre kontakter i helsevesenet, ikke bare til å få gjort kontroller, men også som samtalepartner. Det er fornuftig å tenke gjennom alle spørsmål, og gjerne skrive dem ned før man går til neste konsultasjon. Det er bedre å snakke med noen om det som plager en, enn å gå alene. Familie og venner kan være en god støtte. Åpenhet lønner seg.

Oppfølging og kontroll

Føflekker som fjernes blir vanligvis undersøkt, og du har rett til å få svar på prøven fra din lege, enten det blir funnet kreftceller eller ikke. Har du fått påvist malignt melanom vil oppfølgingen, så vel som behandlingen, foregå ut ifra alvorlighetsgraden av sykdommen. Risikoen for å få et nytt melanom er høyere hos personer som tidligere har hatt melanom. Vi vet imidlertid ikke hvilken form for oppfølging, hyppighet og type undersøkelser som er best, men norske eksperter har laget nasjonale retningslinjer som gir føringer for blant annet dette. 

Ved de minste melanomene, er det tilstrekkelig med én kontroll hos hudlege og videre egenundersøkelse av huden for å oppdage eventuelle nye melanomer. Ved mer fremskredne melanomer som allikevel kureres, vil det være aktuelt med oppfølging i minst fem år etter operasjon. Kontrollene er hyppigst de første årene, da sjansen for tilbakefall er størst. Hvor ofte du er inne til kontroll, vil også avhenge av hvor tykk svulsten var. 

På disse kontrollene ser legen nøye på arret og huden omkring. Lymfeknutene både i området og ellers på kroppen blir undersøkt. Legen ser samtidig over huden på hele kroppen, med tanke på nye svulster andre steder.

Det er gitt anbefalinger for oppfølging og kontroll av personer som har hatt føflekkreft i en nasjonal retningslinje. Det er viktig at den som er behandlet for føflekkreft vet om sine rettigheter, og sier fra dersom de ikke blir oppfylt. Selv om man har et offentlig helsevesen, så må den enkelte også ta ansvar selv.

Det er viktig å skaffe seg tilstrekkelig informasjon. Uvitenhet er en vanlig kilde til feilforestillinger og unødvendig engstelse.

Selvundersøkelse

Selv om det legges opp til faste rutiner for kontroll, så er det avgjørende at den enkelte selv er oppmerksom med tanke på å oppdage eventuelle nye svulster så tidlig som mulig. Man bør se nøye på arret og området rundt, og spesielt se etter om det skjer forandringer. Se også jevnlig over resten av kroppen med tanke på føflekker andre steder. Et stort speil er en god hjelp, noen får hjelp av en partner eller familiemedlem. Det kan lønne seg å være oppmerksom på om det finnes hovne lymfekjertler i armhule, lyske eller på hals. Kontakt lege umiddelbart dersom du oppdager noe mistenkelig.

Vil du vite mer?

Kilder