Informasjon

Føflekkreft - tilbake til hverdagen

For mange av dem som behandles for føflekkreft, er de praktiske konsekvensene små. Svulsten fjernes med et forholdsvis lite inngrep, og man trenger ikke legges inn på sykehus. Sykmelding er ofte heller ikke nødvendig. På mange måter går livet videre som om ingenting var skjedd.

Hopp til innhold

Har man først fått diagnosen kreft er det lett å føle seg merket, og opplevelsen setter også mentale spor. For mange er de psykiske ettervirkningene de mest belastende. Dette er ikke noe man blir fort ferdig med, selv om kreften er blitt behandlet med godt resultat. Etter at det første sjokket er over, vil angst og usikkerhet være en helt normal reaksjon. Man blir ekstra oppmerksom på sin egen kropp når det gjelder symptomer og endringer. Tiden før man skal inn til kontroll blir en ekstra påkjenning.

Det er viktig at man benytter sin lege og eventuelle andre kontakter i helsevesenet, ikke bare til å få gjort kontroller, men også som samtalepartner. Det er fornuftig å tenke gjennom alle spørsmål, og gjerne skrive dem ned før man går til neste konsultasjon. Det er bedre å snakke med noen om det som plager en, enn å gå alene. Familie og venner kan være en god støtte. Åpenhet lønner seg.

Oppfølging og kontroll

Helsemyndighetene legger nå stadig mer vekt på oppfølging av pasienter som er behandlet for føflekkreft. Risikoen for å få et nytt melanom er høyere hos disse enn hos andre. For øvrig skal alle føflekker som fjernes, undersøkes, og pasienten har rett til å få svar på prøven fra sin lege, enten det blir funnet kreftceller eller ikke.

Pasientene bør følges opp av helsevesenet i ti år etter at kreften ble oppdaget. Kontroller skjer regelmessig i hele perioden, hyppigst de første årene, da sjansen for tilbakefall er størst. Hvor ofte man er inne til kontroll, vil også avhenge av hvor tykk svulsten var. Disse rutinene er man kommet fram til gjennom et bredt internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom Verdens Helseorganisasjon.

På disse kontrollene ser legen nøye på arret og huden omkring. Lymfeknutene i området rundt blir også undersøkt. Det samme gjelder lever og milt. Legen ser samtidig over huden på hele kroppen, med tanke på føflekker andre steder.

Oppfølging og kontroll av pasienter som har hatt føflekkreft praktiseres ikke likt alle steder. Det hender også at tilstrekkelige rutiner ikke gjennomføres på helsesvesenets initiativ. Derfor er det viktig at den som er behandlet for føflekkreft vet om sine rettigheter, og sier fra dersom de ikke blir oppfylt. Selv om man har et offentlig helsevesen, så må den enkelte ta ansvar for seg selv.

Det er også viktig at man skaffer seg mest mulig informasjon. Uvitenhet er en vanlig kilde til vrangforestillinger og unødig angst.

Selvundersøkelse

Selv om det legges opp til faste rutiner for kontroll, så er det avgjørende at den enkelte selv er oppmerksom med tanke på å oppdage eventuelle nye svulster så tidlig som mulig. Man bør se nøye på arret og området rundt, og spesielt se etter om det skjer forandringer. Se også jevnlig over resten av kroppen med tanke på føflekker andre steder. Et stort speil er en god hjelp. Man bør også kjenne etter om det finnes hovne lymfekjertler i armhule, lyske og hals. Kontakt lege umiddelbart dersom noe mistenkelig oppdages.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.