Informasjon

Avmagring ved langtkommen kreftsykdom

I sluttstadiet av en kreftsykdom blir mange pasienter sterkt avmagret, avkreftet, uten matlyst og det er tydelige tegn på nedbrytning av muskelmasse og fettvev.

Hopp til innhold

Definisjon

I sluttstadiet av en kreftsykdom blir mange pasienter sterkt avmagret, avkreftet, uten matlyst og det er tydelige tegn på nedbrytning av muskelmasse og fettvev. På fagspråket brukes betegnelsen kakeksi. Mange av pasientene er også inntørrete, dehydrerte, som uttrykk for underskudd på kroppsvæske. Denne kombinasjonen av kakeksi og dehydrering anses å ha sammenheng med selve kreftsykdommen, eller den kan være forårsaket av komplikasjoner til sykdommen eller dens behandling.

Forekomst

Problemer med å spise og drikke forekommer hos opptil 80% av pasientene i sluttfasen av en kreftsykdom. Undersøkelser viser at dette er de viktigste faktorene som påvirker pasientens velbefinnende.

Årsaker

Årsaker til og følger av avmagring og avkrefting ved kreft

Mange faktorer spiller inn. Blant de hyppigste er tann-, tygge- og svelgeproblemer; munntørrhet; smerter; kvalme, brekninger, oppkast; mageplager som følge av bl.a. innvekst av svulstvev i magetarm kanalen; manglende opptak av næring fra tarmen; luftveisplager som følge av bl.a. innvekst av svulstvev i luftveier; infeksjoner, bl.a. soppinfeksjoner; immobilisering; medikamentbivirkninger - kvalme, forstoppelse og magesmerter; psykologiske plager, angst og uro.

Diagnostikk

Diagnostiske formål

Ved fremskreden kreftsykdom med betydelig avmagring og avkrefting må både lege, pasient og pårørende stille seg spørsmålet om undersøkelser og prøver har noen hensikt. Det viktigste formålet med slik utredning er i så fall å ta stilling til om det er riktig å behandle pasienten. Den viktigste og ofte eneste undersøkelsen som bør gjøres, er å snakke med pasient og pårørende, ta opp en god sykehistorie, og foreta en fysisk undersøkelse av pasienten. Legen gjøre en generell vurdering med vektlegging av svulststatus (omfang av spredning) og øvrige sykdommer, samt en bedømming av funksjonsnivå, psykososial situasjon, leveutsikter og motivasjon for videre behandling.

Behandling

Formålet med behandling er å lindre, begrense og forebygge plager. Behandling av fremskreden kreftsykdom avhenger av diagnostikk og hvilken problemstilling som forekommer, og pasientens forventede overlevelsestid. En god dialog med pasienten er viktig med tanke på å få klargjort hvilke fordeler og ulemper behandlingen vil gi. Kontakt med kostholdsekspert kan være viktig.

Aktuelle tiltak

Det må vurderes om det er riktig å fortsette med cellegiftbehandling, strålebehandling eller hormonbehandling mot kreftsvulsten. Komplikasjoner må om mulig behandles. Psykososial støtte er viktig med tilrettelegging av måltider og samtaler med familien. Ernæringsstøtte kan forsøkes bl.a. i form av tilførsel av ernæringspreparater. Medikamentell behandling kan i noen tilfeller være riktig. Skal næringstilførsel gis via sonde ned i magesekken? Intravenøs ernæring anbefales kun forbigående i forbindelse med annen akutt sykdom eller komplikasjon.

Medikamentell behandling

Etter nøye vurdering kan man forsøke medikamentell behandling som stimulerer matlysten og påvirker vekttapet. Ved kort forventet levetid kan kortikosteroider brukes for en rask appetittstimulerende effekt. Ved behandling av komplikasjoner bør denne være rettet mot årsak, f.eks. kan soppinfeksjon i munnhulen gi svelgproblemer. Ved akutt sykdom av annen årsak kan det også være riktig å gi ernæringsbehandling.

Væskebehandling

I den tidlige fasen av lindrende behandling kan tilførsel av væske direkte i blodet eller under huden være riktig å gi. I sluttfasen er det i prinsippet ikke riktig å gi slik væskebehandling, men det bør overveies om symptomer kan forebygges eller lindres. Væskebehandling i sluttfasen kan forlenge en smertefull tilstand som er uavvendelig. Tørsteproblematikk kan oftest løses gjennom godt munnstell og hyppig fukting av munnhulen.

Alternativ behandling

I mange tilfeller er det galt å tvinge på den syke mat eller næringstilskudd. Den syke vil kunne oppleve økt ubehag dersom omgivelsene blir for pågående og masete om at den syke må spise mere. Ofte kan det være bedre pleie og omsorg f.eks. å nøye seg med å fukte lepper og munnhule med en våt svamp, massere litt, lese for den syke eller spille behagelig musikk.

Oppfølging

Når behandlingen startes, må man ha en klar målsetting og en plan for vurdering av effekt. Pasienten skal være kjent med disse forutsetningene. Eventuelle bivirkninger av behandlingen bør vurderes og følges opp fortløpende. Hvis de mål man har satt for behandlingen ikke nås, skal behandlingen stoppes

Vil du vite mer?

Lindrende behandling ved langtkommen kreftsykdom