Informasjon

Depresjon ved langtkommen kreftsykdom

Pasienter med langtkommen kreftsykdom kan plages av flere typer psykiske problemer. De vanligste er depresjon, angst og delirium.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Definisjon

Pasienter med langtkommen kreftsykdom kan plages av flere typer psykiske problemer. De vanligste er depresjon, angst og delirium. I psykiatrisk praksis defineres depresjon både ut fra kroppslige og psykologiske symptomer. Innenfor lindrende behandling er de psykologiske symptomene de viktigste fordi kroppsplager som regel tilskrives grunnlidelsen.

Forekomst

Forekomsten av psykiske plager er noe høyere hos alvorlig syke enn i den generelle befolkningen. Hyppigheten avhenger av hvor i sykdomsforløpet pasienten befinner seg. Angst og depresjon dominerer i tidlige faser av kreftsykdommen. Depresjon og angst kan iblant opptre i form av kroppslige symptomer som uttalt smerte, illebefinnende eller pustebesvær.

Diagnostikk

Diagnostikken bør i hovedsak bygge på samtaler mellom pasienten og legen. Med utgangspunkt i skjønn må legen tilstrebe å skille mellom normale psykologiske reaksjoner og psykiatriske tilstander som krever spesifikk behandling.

De vanligste symptomer og tegn på depresjon er nedstemthet det meste av tiden, særlig om morgenen; skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse; pessimistisk fremtidsperspektiv; selvmordstanker eller forsøk på selvmord; tap av interesser og glede; redusert konsentrasjon og oppmerksomhet; ubesluttsomhet.

Hos barn kan depresjon uttrykke seg som nedstemthet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, spiseproblemer og søvnproblemer. Barna slutter gjerne med aktiviteter de ellers utfører.

Det finnes egne spørreskjema som legen av og til bruker for å kartlegge og måle omfanget av en depresjon.

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe depresjon og øke livsgleden. I tidlige faser av en kreftsykdom er man noe avventende (1-2 uker) med å starte behandling, fordi tilstanden mange ganger bedrer seg av seg selv. Ved mer fremskreden kreftsykdom kan det være rimelig å starte medikamentell behandling av depresjon noe tidligere. Det må legges vekt på om symptomene forverres eller er stabile. I så fall skal medikamentell behandling forsøkes.

Ikke-medikamentell behandling

Grunnlaget for ikke-medikamentell behandling og forebygging mot psykiske problemer er målrettede samtaler og gjennomtenkt psykologisk omsorg. Hos barn gjøres behandlingen alltid i samråd med spesialavdeling.

Det er viktig at man tillater følelsesmessige reaksjoner. Bekymringer og problemer må tydeliggjøres i samtalen. Pasienten må involveres i beslutningsdiskusjoner om behandlingen. Sett realistiske mål.

Medikamentell behandling

Legen velger ofte antidepressiver ut fra bivirkningsprofil, slik at legemidlet ikke bidrar til å forverre andre plager. Valget kan også ta utgangspunkt i at visse antidepressiver kan ha gunstig effekt på pasientens øvrige psykiske problemer, f.eks. angst. Generelt anbefales å starte med en lav dose, ca. halvparten av normaldose, og så prøve seg fram til man finner den passende dosen for pasienten. Pasienten bør følges nøye, og dersom ingen effekt ses etter 4-6 uker, bør stans i behandlingen overveies, ev. bør en vurdere å skifte til et annet antidepressivum.

Vil du vite mer?

Lindrende behandling ved langtkommen kreftsykdom