Informasjon

Forstoppelse

Forstoppelse er svært vanlig hos kreftpasienter.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Definisjon

Med forstoppelse (obstipasjon) menes en langsom og/eller ufullstendig tømming av avføring. Matens passasjetid (fra munn til endetarm) er økt, og er over 3,5 døgn. Definisjonen krever at det i tillegg skal foreligge en eller flere av følgende plager:

  • Utspilt eller oppblåst mage
  • Smerter, ubehag eller pressfornemmelse i bukhulen
  • Allmennsymptomer som dårlig matlyst, kvalme, hodepine eller vond smak i munnen
  • Ev. samtidig diare med eller uten lekkasje
  • Forstoppelse vil ofte føre til betydelig redusert livskvalitet

Lindrende (palliativ) behandling brukes som et begrep for behandling som gis til pasienter med uhelbredelig sykdom, og hvor det også er kort forventet levetid, ofte definert som mindre enn ni til tolv måneder. Først og fremst gjelder dette for kreftsykdom, men behandlingsprinsippene er også relevante for andre sykdomsgrupper, som i sluttstadiet av kroniske nevrologiske sykdommer.

Mange kreftpasienter har plager fra mage-/tarmkanalen, og disse symptomene kan være like plagsomme som smerter. De hyppigste og mest alvorlige er kvalme og oppkast og forstoppelse. Både forstoppelse og munntørrhet er undervurderte og forsømte plager hos kreftpasienter.

Forekomst

Forstoppelse er svært vanlig hos kreftsyke pasienter. Ved langtkommet kreft plages 50 til 60 prosent av pasientene med forstoppelse. Selv når forebyggende tiltak er iverksatt, forekommer forstoppelse hos mer enn halvparten av pasientene. Nesten alle pasienter som får opioider (morfin eller morfinlignende medikamenter), får forstoppelse.

Årsaker

Forstoppelse har ofte flere samtidige årsaker ved langtkommen kreftsykdom. Ofte skyldes det bruk av legemidler. Men det skyldes også lite fysisk aktivitet, og redusert væske og fødeinntak på grunn av kvalme eller dårlig matlyst. Noen pasienter får lavere stoffskifte, som også bidrar til treg mage. Ubekvemme og uvante toalettforhold kan også forverre plagene.

Diagnostikk

Diagnosen bekreftes på grunnlag av sykehistorie og legens undersøkelse av magen og endetarmen. Imidlertid er det vanlig at forstoppelse ikke erkjennes og at problemet blir bagatellisert. Det er aktuelt å analysere noen blodprøver for å kartlegge væske og salt-innhold, nyrefunksjon, stoffskifte med mer. I noen tilfeller er det også nødvendig med røntgen- eller CT-undersøkelser for å sjekke om arrvev, sammenvoksninger eller svulstvev klemmer på noen deler av tarmen.

Behandling

Målet med behandlingen er å forebygge, begrense og lindre plager ved forstoppelse. Forebyggende tiltak prioriteres. Fysisk aktivitet fremmes gjennom god lindring av smerter og andre plager, og dette bidrar i sin tur til mindre forstoppelse. Det er også av avgjørende betydning å få i rikelig med drikke og fiber. Fiber tilføres gjennom grove kornprodukter og med frukt eller fruktblandinger. Ev. kan man kjøpe fiberpulver (vannløselig fiber) på apotek. Minimumskravet som man håper å oppnå, er avføring hver tredje dag.

Medikamentell behandling

Forebyggende behandling

Alle pasienter som behandles med opioider anbefales å ta avføringsmiddel forebyggende. Unntak er pasienter med utlagt tarm eller de som i utgangspunktet har diaré. Et mykgjørende avføringsmiddel , eksempelvis laktulose (Duphalac, Levolac, Laktulose), anbefales og kan suppleres med et middel som stimulerer tarmen til kraftigere sammentrekninger dersom tilfredsstillende virkning uteblir. Volumøkende, romoppfyllende, avføringsmiddel anbefales ikke ved opioidbehandling.

Ved forstoppelse

Ved myk avføring benyttes avføringsmiddel som stimulerer sammentrekningene i tarmen (såkalte sennaglykosider og bisakodyl). Ved hard avføring velges mykgjørende avføringsmiddel, eksempelvis laktulose. Oftest er kombinasjonsbehandling nødvendig. Eventuelt kan renset parafin gis i tillegg (5 ml x 2). Doseringen kan oppjusteres inntil effekt eller til begrenses av bivirkninger. Hvis heller ikke dette er tilstrekkelig, må man ty til stikkpiller eller klyster for tømming av endetarmen.

Hos pasienter som behandles med opioider hender det ikke helt sjelden at man ikke kommer til målet med ovennevnte råd og behandlinger. I slike tilfeller tyr man ofte til et medikament som blokkerer opioidets effekt på tarmen uten å blokkere den smertelindrende effekten. Det mest brukte medikamentet gis i sprøyteform med en injeksjon annenhver dag eller som tabletter. Mer enn halvparten av alle som behandles med dette kostbare medikamentet opplever god effekt.

Ved hard avføring i endetarmen

Dersom det er mulighet for at pasienten kan klare å tømme seg selv, prøves først behandling med et miniklyster, eventuelt etterfulgt av en tarmstimulerende stikkpille. Det kan bli nødvendig å plukke ut særlig hard avføring fra endetarmen. I den situasjonene er det nyttig å bruke forbehandling med oljeklyster over natten. På grunn av ubehag ved plukking av avføring kan det være nødvendig å gi pasienten smertestillende eller beroligende midler i forbindelse med tømningen.

Dersom årsaken til forstoppelse er at arrvev (for eksempel etter strålebehandling eller tidligere operasjon), eller svulstvev klemmer tarmen sammen, kan det være aktuelt med ulike former for avlastende kirurgiske inngrep.

Bivirkninger

Langvarig bruk av tarmstimulerende midler kan føre til utvikling av saltbalanseforstyrrelser (natrium, kalium, klor i blodet) og irritasjon av tarmslimhinnen. Spesielt ved overdosering kan de forårsake luftplager, tarmkolikk og diaré. Sennaglykosider misfarger urinen slik at alkalisk urin blir rødfarget mens sur urin blir gulbrun.

Vil du vite mer?

Lindrende behandling ved langtkommen kreftsykdom