Informasjon

Kvalme og oppkast, lindrende behandling

Mange kreftpasienter har plager knyttet til mage-tarmkanalen. De hyppigste og mest alvorlige er kvalme, oppkast og forstoppelse.

Temaside om Korona

Definisjon

Med kvalme menes ren kvalme, eller kvalme kombinert med oppkast og brekninger

Lindrende (palliativ) behandling brukes som et begrep for behandling som gis til personer med uhelbredelig sykdom, og hvor det også er kort forventet levetid, ofte definert som mindre enn 9 til 12 måneder. Først og fremst gjelder dette for kreftsykdom, men behandlingsprinsippene er også relevante for andre sykdomsgrupper, f.eks. i sluttstadiet av kroniske nevrologiske sykdommer.

Mange kreftsyke har plager knyttet til mage-tarmkanalen. Disse symptomene være like plagsomme som smerter. De hyppigste og mest alvorlige er kvalme, oppkast og forstoppelse.

Forekomst

Hyppigheten av kvalme rapporteres forskjellig. Ved langtkommet kreftsykdom plages 40 til 70 prosent med kvalme. Noen angir at kvalme er det mest plagsomme symptomet ved kreftsykdommen. Rundt tre av ti kreftsyke plages i tillegg av oppkast.

Årsaker

Kvalme og oppkast ved alvorlig kreftsykdom kan ha mange årsaker. I mange tilfeller er det en blanding av flere faktorer som utløser kvalme.

Medikamenter er en viktig årsak til kvalme. Mange kreftpasienter trenger morfin eller morfinliknende medisin (opioider) mot smerte. Blant de hyppigste bivirkningene av opioider er kvalme og forstoppelse. Men det er også en rekke andre medisiner som kan utløse kvalme: avføringsmidler, noen hjertemedisiner, betennelsesdempende medisiner (NSAIDs), antidepressiver og cellegifter.

Kvalme kan også utløses av at svulster trykker på tarmen, at tarmfunksjonen forstyrres, av magesår eller forstoppelse. Sviktende lever- eller nyrefunksjon kan utløse kvalme på grunn av opphopning av avfallsstoffer i kroppen. Svulster eller trykkforandringer i hjernen kan gi kvalme. Kvalmen kan også utløses av smerter, og i noen tilfeller kan psykiske forhold, for eksempel angst, bidra til å utløse eller forverre kvalme.

En kreftpasient kan ha flere typer av kvalme samtidig, noe som ofte nødvendiggjør kombinasjonsbehandling med ulike typer av kvalmestillende medisiner, eller andre tiltak.

Diagnosen

Før behandling av kvalme og oppkast startes, er det viktig å finne de mest sannsynlige årsakene til plagene. Hvor langt man skal gå i diagnostikken vurderes i det enkelte tilfellet ut fra nytteeffekten av positive eller negative funn, og hvilke konsekvenser det vil få for den videre behandling. For legen er det viktig å kartlegge når kvalmen startet, hvordan den har utviklet seg, hva som lindrer og hva som forverrer, effekt av ulike behandlinger, med mer.

Legen vil undersøke munnhulen, mageorganer og endetarmen. Det vil også være aktuelt å ta blodprøver for å kontrollere ulike blodverdier, blant annet lever- og nyrefunksjon.

Behandling

Dersom årsaken til kvalmen påvises, er den beste behandlingen vanligvis å fjerne denne årsaken. I mange tilfeller finne man ingen årsak, og ofte er det heller ikke mulig å fjerne årsaken.

Forebyggende behandling

Der det er mulig, er unngåelse av utløsende faktorer effektiv forebyggende behandling. Enkelte typer mat kan forverre eller utløse kvalme og kan være lurt å unngå, slik som fet mat, sterkt krydret mat eller mat med intens lukt. Behandlingsrelatert kvalme er vanlig hos kreftpasienter, og det er vanlig å bruke kvalmestillende legemidler forebyggende ved en del kreftbehandling.

Ikke-medikamentell behandling

En rekke tiltak kan forebygge eller hjelpe mot kvalmen. Øk inntaket av væske, helst klare væsker som isvann med sitron, farris, eplemost. Spis mindre om gangen og oftere igjennom dagen, kvalmen kan forverres av "tom mage". Unngå stekt og fet mat, sterkt krydret mat og mat med intens lukt. Vær forsiktig med søtsaker. Hvis lukten av varm mat gjør deg kvalm, spis kald mat. Frisk luft kan hjelpe, enten ved å gå en tur ut, eller å oppholde deg i et godt luftet rom. Ting som virker avledende, slik som musikk du liker eller et program på TV, kan hjelpe for noen. Les mer om råd ved kvalme her.

 

Medikamentell behandling

Det finnes en hel rekke ulike medikamenter som kan benyttes mot kvalme. Tablettbehandling kan være uhensiktsmessig ved kvalme, og behandling med stikkpiller, plaster, smeltetabletter eller noen ganger i sprøyteform kan være et godt alternativ. Hos de fleste (cirka sju av ti personer) klarer man seg med ett legemiddel. Hos de øvrige er det aktuelt å kombinere ulike legemidler for å få full effekt.

Mest brukt er såkalte dopaminantagonister (metoklopramid, haloperidol), serotoninantagonister (eksempelvis ondansetron, granisetron), antihistaminer (eksempelvis syklizin) og antikolinergika (skopolamin). I en del tilfeller kan kortison (eksempelvis metylprednisolon, deksametason) være nyttig.

Dopaminantagonistene kan gi alvorlige bivirkninger fra nervesystemet i form av ukontrollerte bevegelser og stramninger, spesielt hos barn, ungdom og pasienter som er uttørret. Bivirkninger av antikolinergika kan være munntørrhet, vannlatingsproblemer og sure oppstøt/ halsbrann. Graden av bivirkninger varierer mye fra person til person. Dersom bivirkningene hos den enkelte er uttalte, leter man seg fram til andre preparater med god effekt men mindre bivirkninger.

Vil du vite mer?

Lindrende behandling ved langtkommen kreftsykdom