Informasjon

Pustebesvær ved langtkommen kreftsykdom

Pustebesvær kan være et problem ved langtkommen kreftsykdom. Det finnes en rekke tiltak som kan lindre dette, som ulike medisiner, oksygentilførsel, fysioterapi.

Hopp til innhold

Definisjon

Lindrende behandling gis til pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid, ofte definert som mindre enn 9-12 måneder. I hovedsak omfatter det pasienter med kreftsykdom, men behandlingsprinsippene er relevante også for andre sykdomsgrupper, f.eks. kroniske nevrologiske sykdommer.

Pustebesvær er en subjektiv opplevelse. Det er en følelse av ikke å få nok luft. Oksygeninnholdet i blod kan måles ved pulsoksimetri. Utstyr til slik måling er etter hvert blitt vanlig både på legekontor og i ambulanser.

Forekomst

Tung pust er en av de vanligste plagene hos pasienter med langtkommet kreftsykdom. Det angis at mellom 40-80% av alle kreftpasienter opplever pustebesvær i sykdomsforløpet. Slike symptomer er vanligst ved lungekreft eller kreftspredning til lungene, og forverres ved anstrengelse eller ved psykisk stress. Pasienter med lungekreft har ofte kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) i tillegg, og er derfor ekstra utsatt for pusteproblemer. Ved amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er pustebesvær et helt sentralt problem.

Årsaker

Pustevanskene kan ha en rekke årsaker. Kreftsykdommen kan i seg selv gi problemer på grunn av svulstvev i luftrørene eller i selve lungevevet, eventuelt svulstvekst i brystveggen og økt ansamling av væske rundt lungene (pleuraeksudat). Pusten kan også bli hemmet av lymfeknutehevelse på halsen, økt mengde væske i hjertesekken (perikardeksudat) og ved økt mengde væske i bukhulen (ascites). Behandling kan påføre lungene skade (strålepneumoni, lungefibrose, pneumothorax). Andre årsaker kan være blodmangel (anemi), lungebetennelse, angst - hyperventilasjon, hjertesvikt og KOLS.

Diagnostikk

Hva som skal gjøres av utredning, må vurderes ut fra hvilke praktiske konsekvenser og gevinst det kan ha for pasienten. Legen må klargjøre pustebesværets intensitet og karakter, variasjon gjennom døgnet og ved belastning, forekomst av hoste eller smerte? Ved den fysiske undersøkelsen må legen vurdere lunger og luftveier, om det foreligger økt væskemengde i bukhulen (ascites), forstørret lever eller andre årsaker til tungpusthet? Blodprosenten bør måles og lungerøntgen vil ofte bli gjort.

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre, begrense og forebygge pustebesvær. Hvis mulig bør behandlingen i første omgang rettes mot bakenforliggende årsaker, men i praksis blir ofte behandlingen ren symptomlindring. Dersom det finnes muligheter for svulstbehandling i form av cellegift, hormoner eller stråleterapi, skal dette vurderes tidlig i behandlingen. Dersom svulstvev klemmer sammen eller fyller ut luftrør, kan det være aktuelt å legge inn en stent som holder luftrøret åpent. Medikamentell behandling som brukes ved KOLS og astma, kan også være aktuelle for å lindre luftveisplager i palliativ hensikt.

Medikamentell behandling

Det finnes en rekke terapivalg ved bestemte komplikasjoner eller sykdommer i lunger og luftveier.

Morfin, eventuelt et morfinliknende preparat, er førstehåndsmiddel ved alvorlig pustebesvær der årsaken ikke er en avstengning av luftveiene. Opioider (morfin er et opioid) demper følelsen av tung pust, og reduserer også kroppens oksygenbehov. Det er vist at slik behandling gjør at vi tåler oksygenmangel bedre, og selve pustefunksjonen blir mer riktig og effektiv. Opioider kan gis som tabletter eller i sprøyteform, men kan også inhaleres. Alle opioider anses å ha samme symptomlindrende effekt.

Benzodiazepiner er effektive angstdempende og beroligende medisiner. Det er svært vanlig å oppleve angst i forbindelse med tung pust. Angsten forsterker problemet, og fører også til at pustemønsteret ofte blir uhensiktsmessig. I lindrende sammenheng kan benzodiazepiner være nyttige.

Kortikosteroider (eks. Prednisolon) kan bidra til å reduserer hevelse av slimhinnene i luftveiene, og lette luftpassasjen gjennom trange luftrør. Slike medisiner kan gis både som spray eller inhalasjon, eller som tablettkurer.

Slimløsende medisiner er også aktuelt. Flere ulike medisiner er aktuelle. Mest brukt er såkalte bronkolytika, som er standarbehandling ved KOLS. Disse medisinene åpner luftveiene og reduserer slimproduksjonen. Det finnes også medisiner som kan gjøre slimet mindre seigt. Til dette formålet kan man også bruke inhalasjoner av saltvann, eventuelt kombinert med fysioterapi.

Oksygenbehandling

Dersom man ved pulsoksimetri påviser nedsatt oksygeninnhold i blod, og det i tillegg viser seg at plagene lindres ved tilførsel av oksygen, kan det være aktuelt å behandle med oksygen hjemme. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Oksygenbehandling har sine negative sider ved at det reduserer bevegelsesfriheten, og ved at langvarig behandling kan være skadelig for lungene.

Oksygenbehandling kan gis som kortvarige behandlinger før eller etter fysiske anstrengelser. Eventuelt kan man bruke oksygen kun under fysisk belastning (dette krever bærbart oksygenutstyr). Ved akutt og betydelig pustebesvær har oksygen oftest en svært god lindrende effekt.

Det er ikke påvist noen nytte av langvarig eller kontinuerlig bruk av oksygen hos pasienter med langtkommet kreft, og slik behandling frarådes.

Frisk og kald luft kan i noen tilfeller være et alternativ til oksygen. Kald luft i ansiktet reduserer følelsen av tung pust, og kan lindre både som et alternativ eller som et supplement til oksygenbehandling.

Annen behandling

Fysioterapi i form av leiedrenasje, hoste- og pusteteknikk, eventuelt bruk av CPAP, kan være nyttig. Ofte kombineres leiedrenasje med saltvannsinhalasjoner.

Respiratorbehandling er ikke aktuelt i situasjoner der det er kreftsykdom som fører til tung pust. Ved kroniske nevromuskulære sykdommer som ALS eller muskeldystrofier med mulighet for mange års overlevelse, kan respiratorbehandling være aktuelt i noen spesielle situasjoner.

Vil du vite mer?

Lindrende behandling ved langtkommen kreftsykdom