Pustebesvær ved langtkommen kreftsykdom

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre, begrense og forebygge pustebesvær. Hvis mulig bør behandlingen i første omgang rettes mot bakenforliggende årsaker, men i praksis blir ofte behandlingen ren symptomlindring. Dersom det finnes muligheter for svulstbehandling i form av cellegift, hormoner eller stråleterapi, skal dette vurderes tidlig i behandlingen. Dersom svulstvev klemmer sammen eller fyller ut luftrør, kan det være aktuelt å legge inn en stent som holder luftrøret åpent. Medikamentell behandling som brukes ved KOLS og astma, kan også være aktuelle for å lindre luftveisplager i palliativ hensikt.

Medikamentell behandling

Det finnes en rekke terapivalg ved bestemte komplikasjoner eller sykdommer i lunger og luftveier.

Morfin, eventuelt et morfinliknende preparat, er førstehåndsmiddel ved alvorlig pustebesvær der årsaken ikke er en avstengning av luftveiene. Opioider (morfin er et opioid) demper følelsen av tung pust, og reduserer også kroppens oksygenbehov. Det er vist at slik behandling gjør at vi tåler oksygenmangel bedre, og selve pustefunksjonen blir mer riktig og effektiv. Opioider kan gis som tabletter eller i sprøyteform, men de kan også inhaleres. Alle opioider anses å ha samme symptomlindrende effekt.

Benzodiazepiner er effektive angstdempende og beroligende medisiner. Det er svært vanlig å oppleve angst i forbindelse med tung pust. Angsten forsterker problemet, og fører også til at pustemønsteret ofte blir uhensiktsmessig. I lindrende sammenheng kan benzodiazepiner være nyttige.

Kortikosteroider (eks. Prednisolon) kan bidra til å reduserer hevelse av slimhinnene i luftveiene, og lette luftpassasjen gjennom trange luftrør. Slike medisiner kan gis både som spray eller inhalasjon, eller som tablettkurer.

Slimløsende medisiner er også aktuelt. Flere ulike medisiner er aktuelle. Mest brukt er såkalte bronkolytika, som er standarbehandling ved KOLS. Disse medisinene åpner luftveiene og reduserer slimproduksjonen. Det finnes også medisiner som kan gjøre slimet mindre seigt. Til dette formålet kan man også bruke inhalasjoner av saltvann, eventuelt kombinert med fysioterapi.

Oksygenbehandling

Dersom man ved pulsoksimetri påviser nedsatt oksygeninnhold i blod, og det i tillegg viser seg at plagene lindres ved tilførsel av oksygen, kan det være aktuelt å behandle med oksygen hjemme. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Oksygenbehandling har sine negative sider ved at det reduserer bevegelsesfriheten, og ved at langvarig behandling kan være skadelig for lungene.

Oksygenbehandling kan gis som kortvarige behandlinger før eller etter fysiske anstrengelser. Eventuelt kan man bruke oksygen kun under fysisk belastning (dette krever bærbart oksygenutstyr). Ved akutt og betydelig pustebesvær har oksygen oftest en svært god lindrende effekt.

Det er ikke påvist noen nytte av langvarig eller kontinuerlig bruk av oksygen hos pasienter med langtkommet kreft, og slik behandling frarådes.

Frisk og kald luft kan i noen tilfeller være et alternativ til oksygen. Kald luft i ansiktet reduserer følelsen av tung pust, og kan lindre både som et alternativ eller som et supplement til oksygenbehandling.

Annen behandling

Fysioterapi i form av leiedrenasje, hoste- og pusteteknikk, eventuelt bruk av CPAP, kan være nyttig. Ofte kombineres leiedrenasje med saltvannsinhalasjoner.

Respiratorbehandling er ikke aktuelt i situasjoner der det er kreftsykdom som fører til tung pust. Ved kroniske nevromuskulære sykdommer som ALS eller muskeldystrofier med mulighet for mange års overlevelse, kan respiratorbehandling være aktuelt i noen spesielle situasjoner.