Informasjon

Ikke-småcellet lungekreft

Ikke-småcellet lungekreft består av flere undertyper: adenokarsinom, plateepitelkarsinom og storcellet. Denne krefttypen behandles med kirurgi, strålebehandling og i mange tilfeller cellegift.

Hopp til innhold

Lungene består av to lungelapper på venstre side av brystkassen og tre lungelapper på høyre side. Lungens funksjon er å sørge for utveksling av gasser mellom kroppen og atmosfæren. Vekselvis pustes avfallsstoffet karbondioksid ut og oksygen inn. Oksygen er nødvendig for cellenes funksjon i alle organer.

Litt om lungekreft

Det er to hovedtyper lungekreft: Ikke småcellet og småcellet lungekreft. Dette faktaarket omhandler kun ikke-småcellet type.

I Norge fikk totalt 1559 menn og 1267 kvinner diagnostisert lungekreft i 2010. Totalt levde det 5284 personer med lungekreft i dette året. Antall nye tilfeller med lungekreft hos kvinner har økt mer enn hos menn, slik at forskjellen på forekomst av lungekreft blant kvinner og menn er blitt stadig mindre. Rundt regnet vel halvparten av tilfellene med lungekreft er av den ikke-småcellete typen.

Ikke-småcellet lungekreft, hva er det?

Det finnes tre hovedtyper ikke småcellet lungekreft. De navngis ut fra celletypen, og betegnes plateepitelkarsinom, adenokarsinom og storcellet type. Disse er ofte gruppert sammen, uansett celletype. Hvis sykdommen er avgrenset, er det en mulighet for helbredelse ved operasjon.

Prognosen

For dem som kan opereres, er prognosen avhengig av flere ting, som svulststørrelse og allmenntilstand. De fleste pasienter har en svulst som ikke lar seg operere, men de kan få strålebehandling og/eller cellegift som har til hensikt å lindre plagene.

Symptomer

Lungekreft kan gi mange symptomer ut fra beliggenhet og sykdomsutbredelse. Vanlige symptomer er kronisk hoste, heshet og kortpustethet. Det kan også forekomme brystsmerter, hevelser på hals og i ansikt og blodtilblandet spytt. Gjentatte lungebetennelser bør vekke mistanke og videresjekkes. En rekke andre diffuse symptomer kan være hodepine, slapphet og dårlig appetitt.

Hovedgrupper innenfor ikke-småcellet lungekreft

Plateepitelkarsinom

Dette er den nest vanligste formen for lungekreft. Denne typen begynner som regel i bronkiene (hovedluftrøret med forgreninger til lungene), og i motsetning til andre former ligger kreften ofte i ro i lang tid uten å spre seg.

Adenokarsinom

Dette er den hyppigste formen for lungekreft, utgjør ca. 30% av alle tilfellene. Svulsten oppstår fra kjertelvev og utvikler seg oftest i ytterkantene av lungene og under hinnene som dekker bronkiene. Den kjennetegnes ved at den sprer seg tidlig utenfor lungen.

Storcellet lungekreft

Dette er en uensartet gruppe som oppstår forskjellige steder i lungen og som bare utgjør ca. 2% av alle lungekrefttilfeller.

Diagnostikk

For å kartlegge sykdommen må legen finne ut (diagnostisere):

  • Hvor i lungen kreften sitter (lokalisasjon)
  • Hvor omfattende sykdommen er (stadieinndeling)
  • Hvilke celletyper svulsten består av (klassifisering og differensiering)
  • Legen vil foreta en klinisk undersøkelse og kartlegge pasientens sykehistorie, blant annet eventuelle røykevaner. I tillegg gir røntgenbilder av lungene og en biopsi (vevsprøve) viktig informasjon til legen

Andre undersøkelser som også kan være aktuelle, er:

  • CT (computer tomograf) eller "trommelundersøkelse" gjøres av et datastyrt røntgenapparat som tar mange bilder av lungene med korte mellomrom. I noen spesielle CT-undersøkelser brukes også kontrastvæske. CT er en bedre undersøkelse enn ordinær røntgen til å påvise lungekreft.
  • Ved bronkoskopi (se i luftrøret) anvendes et instrument som kalles bronkoskop hvor spesialisten både kan se og ta vevsprøver, også langt nede i luftrøret.
  • PET-CT (positron-emisjonstomografi) øker muligheten for tidlig og presis diagnose og økt overlevelse.
  • MR (magnet resonans) tar også bilder og bruker kraftige magneter koblet til data. Noen ganger settes kontrastvæske i blodårene. Undersøkelsen gjøres ikke rutinemessig i utredningen av lungekreft.
  • Ved mediastinoskopi (kikke inne i brystkassen) gjøres et lite snitt like ovenfor brystbenet i narkose for at spesialisten kan se og ta prøver
  • Skjelettscintigrafi (scanning av skjelettet) er en billedgjengivelse av skjelettet hvor det sprøytes inn små mengder radioaktive stoffer, for å undersøke eventuell spredning til skjelettet

Spredningsveier

Lungekreft kan spre seg til mange steder i kroppen.

  • Regionalt (i samme område)
  • Til lymfeknutene ved lungeroten (lunge hilus)
  • Til den andre lungen
  • Fjernmetastase (spredning til andre steder i kroppen)
  • Skjelett
  • Lever
  • Det sentrale nervesystem, inkludert hjernen, lymfeknuter andre steder i kroppen
  • Hud

Behandlingsformer

Ikke småcellet lungekreft er ofte delt i tre grupper. Den første gruppen kjennetegnes ved at det er konstatert kreft kun i en lunge eller lungelapp. Samtidig vurderes muligheten for å fjerne den ved operasjon. Både deler av eller hele lungen kan fjernes. Strålebehandling kan også velges hvis pasienten ikke kan opereres av andre medisinske årsaker, eller ikke alt svulstvev er blitt fjernet.

Den andre gruppen har lokal spredning til nærliggende vev eller lymfeknuter. Strålebehandling brukes som regel her.

Den tredje gruppen har fjernspredning til andre steder i kroppen. Strålebehandling og noen ganger kjemoterapi (cellegiftbehandling) brukes til å minske svulstene og lindre symptomer.

Det finnes flere typer strålebehandling, noen brukes utvendig og noen brukes innvendig i kroppen. Stråling utgår fra spesielle behandlingsmaskiner eller fra radioaktive stoffer. Kun få sykehus har dette utstyret i Norge. Strålebehandling brukes som regel lokalt (på begrensede områder). Under behandling fornemmer pasienten verken varme eller smerte, noe mange frykter på forhånd.

Andre behandlingsformer som kan brukes når det gjelder ikk- småcellet lungekreft, inkluderer bruk av laser, spesielt for å skape større åpning i luftrøret.

Bivirkninger av de vanligste behandlingene

Kirurgiske inngrep ved lungekreft kan være en stor belastning for pasienten under og en periode etter operasjonen. Når det er gått en stund (noen måneder), vil pasienten som regel fungere ganske bra i det daglige.

Strålebehandling ødelegger cellenes evne til å dele seg. De normale cellene har størst mulighet til å bli reparert igjen. Bivirkningene av strålebehandling er knyttet til flere forhold: Hvor på kroppen den gis, hvor stor dose som blir brukt, og pasientens allmenntilstand. Ved bestråling mot lungen kan pasienten oppleve blant annet kvalme, svelgevanskeligheter, hudreaksjoner og slapphet. Det finnes gode hjelpemidler mot mange av disse bivirkningene. Pasienten bør snakke med legen om plagene sine.

Rehabilitering

Lungekreftpasienter vil trenge mye hjelp og bistand etter behandlingen. Behovene må kartlegges slik at både pasienten og pårørende får den støtten de trenger.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser