Informasjon

Ikke-småcellet lungekreft

Ikke-småcellet lungekreft består av flere undertyper: adenokarsinom, plateepitelkarsinom og storcellet type. Denne kreftformen behandles med kirurgi, strålebehandling og i mange tilfeller cellegift.

Lungene består av to lungelapper på venstre side av brystkassen og tre lungelapper på høyre side. Lungens funksjon er å sørge for utveksling av gasser mellom kroppen og atmosfæren. Vekselvis pustes avfallsstoffet karbondioksid ut og oksygen inn. Oksygen er nødvendig for cellenes funksjon i alle organer.

lungekreft
Animasjon av lungekreft

Litt om lungekreft

Det er to hovedtyper lungekreft: Ikke småcellet og småcellet lungekreft. Her omtales kun ikke-småcellet type.

I Norge fikk totalt 1705 menn og 1509 kvinner diagnostisert lungekreft i 2017. Totalt levde det 8189 personer med lungekreft ved utgangen av dette året. Antall nye tilfeller med lungekreft hos kvinner har økt, mens det hos menn avtar, slik at forskjellen på forekomst av lungekreft blant kvinner og menn er blitt stadig mindre. Rundt regnet vel halvparten av tilfellene med lungekreft er av den ikke-småcellete typen.

Ikke-småcellet lungekreft, hva er det?

Det finnes tre hovedtyper ikke småcellet lungekreft. De navngis ut fra celletypen, og betegnes

  • plateepitelkarsinom,
  • adenokarsinom
  • storcellet type.

Disse er ofte gruppert sammen, uansett celletype. Hvis sykdommen er avgrenset, er det en mulighet for helbredelse ved operasjon.

Symptomer

Lungekreft kan gi mange symptomer ut fra beliggenhet og sykdomsutbredelse. Vanlige symptomer er kronisk hoste, heshet og kortpustethet. Det kan også forekomme brystsmerter, hevelser på hals og i ansikt og blodtilblandet spytt. Gjentatte lungebetennelser bør vekke mistanke og undersøkes videre. En rekke andre diffuse symptomer kan være hodepine, slapphet og dårlig appetitt.

Hovedgrupper innenfor ikke-småcellet lungekreft

Plateepitelkarsinom

Dette er den nest vanligste formen for lungekreft. Denne typen begynner som regel i bronkiene (hovedluftrøret med forgreninger til lungene). I motsetning til andre former ligger kreften ofte i ro i lang tid uten å spre seg.

Adenokarsinom

Dette er den hyppigste formen for lungekreft og utgjør omkring 30 prosent av alle tilfellene. Svulsten oppstår fra kjertelvev og utvikler seg oftest i ytterkantene av lungene og under hinnene som dekker bronkiene. Den kjennetegnes ved at den sprer seg tidlig utenfor lungen.

Storcellet lungekreft

Dette er en uensartet gruppe som oppstår forskjellige steder i lungen, og som bare utgjør noen få prosent av alle lungekrefttilfeller.

Diagnostikk

For å kartlegge sykdommen må legen finne ut:

  • Hvor i lungen kreften sitter (lokalisasjon)
  • Hvor omfattende sykdommen er (stadieinndeling)
  • Hvilken celletype svulsten består av (klassifisering og differensiering)

Legen vil foreta en klinisk undersøkelse og kartlegge sykehistorie, blant annet eventuelle røykevaner. I tillegg gir røntgenbilder av lungene og en biopsi (vevsprøve) viktig informasjon til legen

Andre undersøkelser som også kan være aktuelle, er:

  • CT (computer tomografi) eller "trommelundersøkelse" gjøres av et datastyrt røntgenapparat som tar mange bilder av lungene med korte mellomrom. I noen spesielle CT-undersøkelser brukes også kontrastvæske. CT er en bedre undersøkelse enn ordinær røntgen til å påvise lungekreft.
  • Ved bronkoskopi (se i luftrøret) anvendes et instrument som kalles bronkoskop hvor spesialisten både kan se og ta vevsprøver, også langt nede i luftrøret.
  • PET-CT (positron-emisjonstomografi) øker muligheten for presis diagnose.
  • MR (magnet resonans) tar også bilder og bruker kraftige magneter koblet til data. Noen ganger settes kontrastvæske i blodårene.
  • Ved mediastinoskopi (kikke inne i brystkassen) gjøres et lite snitt like ovenfor brystbenet i narkose for at spesialisten kan se og ta prøver

Spredningsveier

Lungekreft kan spre seg til mange steder i kroppen:

Regionalt (i samme område)

  • Til lymfeknutene ved lungeroten (lunge hilus)
  • Til den andre lungen

Fjernmetastaser (spredning til andre steder i kroppen):

  • Skjelettet
  • Hjernen eller andre deler av sentralnervesystemet
  • Lever
  • Binyrer
  • Lymfeknuter
  • Hud

Behandlingsformer

Ved lungekreft vil behandling med kirurgi, strålebehandling eller kjemoterapi, enten alene eller i ulike kombinasjoner, være aktuelt. Det som avgjør valg av behandlingsform, er sykdomsutbredelse (stadium), vevstype (småcellet eller ikke-småcellet) og personens allmenntilstand eller annen samtidig sykdom. Om lag 70 prosent av alle med ikke-småcellet lungekreft får diagnosen i et sykdomsstadium der kurativ (helbredende) behandling ikke er mulig, enten på grunn av fremskredet stadium (hos 40 prosent) eller i tidligere stadier og tilstedeværelse av negative prognostiske faktorer (hos 30 prosent).

Valg av behandling av ikke småcellet lungekreft vurderes blant annet ut i fra utbredelsen av sykdommen.

  1. Kreft i én lunge eller lungelapp
  2. Kreft i lungen + lokal spredning til nærliggende vev eller lymfeknuter
  3. Kreft i lungen med spredning til andre deler av kroppen (fjernmetastasering)

I de tilfellene det er konstatert kreft som er begrenset til en lunge eller lungelapp (1), vurderes muligheten for å fjerne kreftsvulsten ved operasjon. Både deler av eller hele lungen kan fjernes. Strålebehandling kan også velges hvis personen ikke kan opereres av andre medisinske årsaker, eller i de tilfeller kirurgene ikke lykkes med å fjerne alt svulstvevet. Etter operasjonen får disse kjemoterapi.

Når det foreligger lokal spredning til nærliggende vev eller lymfeknuter (2), anvendes som regel strålebehandling.

Ved fjernspredning til andre steder i kroppen (3) gis strålebehandling og noen ganger kjemoterapi (cellegiftbehandling) for å minske svulstene og lindre plager.

Nyere behandlinger

Immunterapi er et relativt nytt behandlingstilbud ved ikke-småcellet lungekreft med spredning. Personer behandlet med legemidlet pembrolizumab har i gjennomsnitt 24 måneder progresjonsfri overlevelse sammenliknet med tidligere behandling. Det er en betydelig gevinst å benytte pembrolizumab før kjemoterapi i stedet for etter. Pembrolizumab gis som intravenøs behandling hver tredje uke. Kostnadene ved dette immunterapilegemiddelet er høye. Om lag 400-500 pasienter er aktuelle for behandling med pembrolizumab for førstelinjebehandling av metastatisk ikke-småcellet lungekreft hvert år i Norge. 

Signalhemmere er stoffer som binder seg til overflaten av kreftcellene og hemmer vekst og spredning av kreften. Dette er legemidler som gis i tablettform og som kan holde uhelbredelig lungekreft i sjakk en periode. Det finnes flere slike midler som i dag brukes ved ikke-småcellet lungekreft i langtkommet stadium.

Bivirkninger av de vanligste behandlingene

Kirurgiske inngrep ved lungekreft kan være en stor belastning for pasienten under og en periode etter operasjonen. Når det er gått en stund (noen måneder), vil pasienten som regel fungere ganske bra i det daglige.

Strålebehandling ødelegger cellenes evne til å dele seg. De normale cellene har størst mulighet til å bli reparert igjen. Bivirkningene av strålebehandling er knyttet til flere forhold: Hvor på kroppen den gis, hvor stor dose som blir brukt, og pasientens allmenntilstand. Ved bestråling mot lungen kan pasienten oppleve blant annet kvalme, svelgevanskeligheter, hudreaksjoner og slapphet. Det finnes gode hjelpemidler mot mange av disse bivirkningene. Pasienten bør snakke med legen om plagene sine.

Over tid vil det kunne oppstå seneffekter av kreftsykdommen eller kreftbehandlingen. Etter lungekreftbehandling er tungpust, redusert lungefunksjon, smerter i brystkassen eller kronisk tretthet eksempler på slike seneffekter. Personer som har hatt lungekreft, har også økt risiko for ny lungekreft, og bør være oppmerksomme på nytilkomne symptomer eller plager.

Prognosen

For de som kan opereres, er levetusiktene avhengig av flere ting, som svulststørrelse og allmenntilstand. De fleste pasienter har en svulst som ikke lar seg operere, men de kan få strålebehandling, cellegift og/eller immunterapi og signalhemmere som har til hensikt å lindre plagene.

Rehabilitering

Lungekreftpasienter vil trenge mye hjelp og bistand etter behandlingen. Behovene må kartlegges slik at både pasienten og pårørende får den støtten de trenger.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser