Informasjon

Småcellet lungekreft

Småcellet lungekreft er en aggressiv kreftform som i de fleste tilfeller er så fremskreden på diagnosetidspunktet at den ikke lar seg operere. Stråleterapi og cellegift har imidlertid effekt.

Hopp til innhold

Lungene består av to lungelapper på venstre side i brystkassen og tre lungelapper på høyre side. Lungens funksjon er å sørge for utveksling av gasser mellom kroppen og atmosfæren. Vekselvis pustes avfallsstoffet karbondioksid ut og oksygen inn. Oksygen er nødvendig for cellenes funksjon i alle organer.

Litt om lungekreft

Det er to hovedtyper lungekreft: Småcellet og ikke-småcellet lungekreft. Dette faktaarket omhandler kun småcellet type.

I Norge fikk totalt 1559 menn og 1267 kvinner diagnostisert lungekreft i 2010. Totalt levde det 5284 personer med lungekreft i dette året. Antall nye tilfeller med lungekreft hos kvinner har økt mer enn hos menn, slik at forskjellen på forekomst av lungekreft blant kvinner og menn er blitt stadig mindre. Rundt regnet vel halvparten av tilfellene med lungekreft er av den ikke-småcellete typen. Knapt 20% av tilfellene er småcellet lungekreft.

Småcellet lungekreft, hva er det?

Småcellet lungekreft anses å være en aggressiv kreftform, og uten behandling er prognosen dessverre svært alvorlig. Nyere behandling gir forlenget overlevelse.

Prognosen, utsiktene i forhold til sykdomsforløpet, er avhengig av hvilket stadium sykdommen befinner seg i - om det er kreft kun i lungene eller om kreften har spredt seg til andre steder i kroppen, og av pasientens allmenntilstand.

Symptomer

Symptomer på småcellet lungekreft er ofte diffuse og kan lett forveksles med andre sykdommer. Langvarig heshet, hoste, pustebesvær, hevelser i ansiktet og på halsen og kroniske betennelser i luftveiene kan være symptomer på lungekreft. Noen klager også over hodepine, svimmelhet, slapphet og manglende matlyst, ofte med påfølgende vekttap.

Diagnostikk

For å kartlegge sykdommen må legen finne ut (diagnostisere):

  • Hvor i lungen kreften sitter (lokalisasjon)
  • Hvor omfattende sykdommen er (stadieinndeling)
  • Hvilke celletyper svulsten består av (klassifisering og differensiering)
  • Legen vil foreta en klinisk undersøkelse og kartlegge pasientens sykehistorie, blant annet eventuelle røykevaner. I tillegg gir røntgenbilder av lungene og en biopsi (vevsprøve) viktig informasjon til legen

Andre undersøkelser som også kan være aktuelle, er:

  • CT (computer tomograf) eller "trommelundersøkelse" gjøres av et datastyrt røntgenapparat som tar mange bilder av lungene med korte mellomrom. CT er en bedre undersøkelse enn ordinær røntgen til å påvise lungekreft.
  • Ved bronkoskopi (ser i luftrøret) anvendes et instrument som kalles bronkoskop hvor spesialisten både kan se og ta vevsprøver, også langt nede i luftrøret
  • PET-CT (positron-emisjonstomografi) øker muligheten for tidlig og presis diagnose og økt overlevelse.
  • MR (magnet resonans) tar også bilder og bruker kraftige magneter koblet til data. Noen ganger settes kontrastvæske i blodårene. Undersøkelsen gjøres ikke rutinemessig i utredningen av lungekreft.
  • Ved mediastinoskopi (se inne i brystkassen) gjøres et lite snitt like over brystbenet i narkose for at spesialisten kan se og ta prøver inne i brysthulen
  • Skjelettscintigrafi (scanning av skjelettet) er en billedgjengivelse av skjelettet hvor det sprøytes inn små mengder radioaktive stoffer, for å undersøke eventuell spredning til skjelettet

Spredningsveier

Lungekreft kan spre seg til mange steder i kroppen.

Regionalt (i samme område):

  • Til lymfeknutene ved lungeroten (lunge hilus)
  • Den andre lungen

Fjernmetastase (spredning til andre steder i kroppen):

  • Skjelett
  • Lever
  • Binyrer (liten hormonproduserende kjertel som sitter på nyrene) det sentrale nervesystem, inkludert hjernen
  • Lymfeknuter andre steder i kroppen
  • Hud

Behandlingsformer

Småcellet lungekreft presenterer seg langt oftere med spredning på diagnosetidspunktet enn annen lungekreft. På diagnosetidspunktet har omlag 35% begrenset og 65% utbredt sykdom. Tilstanden oppfattes derfor som en sykdom som har spredt seg ut i kroppen uavhengig av stadium ved diagnosetidspunktet.

Cellegift (kjemoterapi)

Cellegift er den mest brukte behandling i alle stadier av småcellet lungekreft. Bruk av cellegift gir en systemisk behandling (behandling av hele kroppen), fordi den følger blodstrømmen, og kan også drepe kreftceller utenfor lungene. Behandlingen skjer ved innleggelse i sykehus eller poliklinisk.

Strålebehandling

Det finnes flere typer strålebehandling, noen brukes utvendig og noen brukes innvendig i kroppen. Stråling utgår fra spesielle behandlingsmaskiner eller fra radioaktive stoffer. Kun noen få store sykehus her i Norge har dette utstyret. I stråleterapien brukes stråling som er en spesiell type energi båret av bølger eller en strøm av partikler. I dag brukes høyenergetisk røntgenstråling i behandling av småcellet lungekreft fordi disse cellene vanligvis er svært strålefølsomme.

Strålebehandling brukes som regel lokalt (på begrensede områder), f eks på deler av lungen, luftrøret eller skjelettet. I noen tilfeller er strålebehandling brukt profylaktisk (for sikkerhets skyld) på hodet for å hindre spredning dit. Pasienten fornemmer verken varme eller smerte under strålebehandling.

Bivirkninger

Fordi denne kreftformen kan spre seg raskt og true liv, må det brukes en sterk behandling. Det er vanskelig å begrense virkningen av behandlingen til kun kreftcellene, dessverre blir en del normale celler også påvirket. Selv om behandlingen skreddersys til hver enkelt pasient, opplever mange ubehagelige bivirkninger.

Ved cellegiftbehandling berøres spesielt celler som deler seg raskt. Pasientens blodverdier må kontrolleres før og etter behandlingen da benmargen som produserer blodcellene, kan bli svekket. Pasienten vil også ofte miste håret, føle seg slapp og trett og slite med kvalme og oppkast. Det gis som regel flere cellegiftkurer med noen ukers mellomrom. Bivirkningene pleier å avta eller forsvinne en stund etter at alle kurene er gjennomført.

Strålebehandling ødelegger cellenes evne til å dele seg. De normale cellene har størst mulighet for å bli reparert igjen. Bivirkningene av strålebehandling er knyttet til flere forhold: Hvor på kroppen den gis, hvor stor dose som blir brukt, og pasientens allmenntilstand. Ved bestråling mot lungen kan pasienten oppleve blant annet kvalme, svelgevanskeligheter, hudreaksjoner og slapphet. Strålebehandling mot hodet kan blant annet gi håravfall, hodepine, hudreaksjoner og kvalme. Det finnes gode hjelpemidler mot mange av disse bivirkningene. Pasienten bør snakke med legen om plagene sine.

Rehabilitering

Lungekreftpasienter vil trenge mye hjelp og bistand etter behandlingen. Behovene må kartlegges slik at både pasienten og pårørende får den støtten de trenger.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser