KvalitetssjekkLungene består av to lungelapper på venstre side i brystkassen og tre lungelapper på høyre side. Lungenes funksjon er å sørge for utveksling av gasser mellom kroppen og atmosfæren. Vekselvis pustes avfallsstoffet karbondioksid ut og oksygen inn. Oksygen er nødvendig for cellenes funksjon i alle organer.
Litt om lungekreft
Det er to hovedtyper lungekreft: Småcellet og ikke-småcellet lungekreft. Denne artikkelen omhandler kun småcellet type.
I Norge i 2019 fikk totalt 1659 menn og 1661 kvinner diagnosen lungekreft . Totalt levde det 9394 personer med lungekreft per 31.12.2019 i Norge. Antall nye tilfeller med lungekreft hos kvinner har økt, mens det hos menn nå avtar, og nå er forekomsten den samme. 15 prosent av tilfellene med lungekreft er av typen småcellet lungekreft.
Småcellet lungekreft, hva er det?
Småcellet lungekreft anses å være en aggressiv kreftform, uten behandling er prognosen dessverre svært alvorlig. Nyere behandling gir noe forlenget overlevelse.
Prognosen, utsiktene i forhold til sykdomsforløpet, er avhengig av hvilket stadium sykdommen befinner seg i - om det er kreft kun i lungene eller om kreften har spredt seg til andre steder i kroppen, samt personens allmenntilstand.
Symptomer
Symptomer på småcellet lungekreft er ofte diffuse og kan lett forveksles med andre sykdommer. Langvarig heshet, hoste, pustebesvær, hevelser i ansiktet og på halsen og kroniske betennelser i luftveiene kan være symptomer på lungekreft. Noen klager også over hodepine, svimmelhet, slapphet og manglende matlyst, ofte med påfølgende vekttap.
Diagnostikk
For å kartlegge sykdommen må legen finne ut:
- Hvor i lungen kreften sitter (lokalisasjon)?
- Hvor omfattende sykdommen er (stadieinndeling)?
- Hvilke celletyper svulsten består av (klassifisering og differensiering)?
Legen vil foreta en klinisk undersøkelse og kartlegge sykehistorie, blant annet eventuelle røykevaner. I tillegg gir røntgenbilder av lungene og en biopsi (vevsprøve) viktig informasjon til legen.
Andre undersøkelser som er eller kan være aktuelle, er:
- CT (computer tomograf) eller "trommelundersøkelse" gjøres av et datastyrt røntgenapparat som tar mange bilder av lungene med korte mellomrom. CT er en bedre undersøkelse enn ordinær røntgen til å påvise lungekreft.
- Ved bronkoskopi anvendes et instrument som kalles bronkoskop hvor spesialisten både kan inspisere slimhinnen og ta vevsprøver, også langt nede i luftrøret.
- PET-CT (positron-emisjonstomografi) øker muligheten for presis diagnose.
- MR (magnet resonans) tar også bilder og bruker kraftige magneter koblet til data. Noen ganger settes kontrastvæske i blodårene.
- Ved mediastinoskopi gjøres et lite snitt like over brystbenet i narkose for at spesialisten kan se og ta prøver inne i brysthulen.
Spredningsveier
Lungekreft kan spre seg til mange steder i kroppen.
Regionalt (i samme område):
- Til lymfeknutene ved lungeroten (lunge hilus)
- Til den andre lungen
Fjernmetastaser (spredning til andre steder i kroppen):
- Skjelett
- Hjernen eller andre deler av sentralnervesystemet
- Lever
- Binyrer (liten hormonproduserende kjertel som sitter på toppen av nyrene)
- Lymfeknuter andre steder i kroppen
- Hud
Behandlingsformer
Småcellet lungekreft presenterer seg langt oftere med spredning på diagnosetidspunktet enn annen lungekreft. På diagnosetidspunktet har omlag 35 prosent begrenset og 65 prosent utbredt sykdom. Tilstanden oppfattes som en sykdom som har spredt seg ut i kroppen uavhengig av stadium ved diagnosetidspunktet.
Kjemoterapi
Kjemoterapi er den mest brukte behandlingen i alle stadier av småcellet lungekreft. Kjemoterapi er en behandling som virker i hele kroppen fordi den følger blodstrømmen, og kan derfor drepe kreftceller også utenfor lungene. Behandlingen skjer ved innleggelse i sykehus eller poliklinisk.
Strålebehandling
Strålebehandling kan i noen tilfeller være kurerende gitt alene, andre ganger gis behandlingen i tillegg til kirurgi eller kjemoterapi. Småcellet lungekreft er vanligvis svært strålefølsom, og ved begrenset sykdom gis strålebehanling i tillegg til kjemoterapi.
Strålebehandling brukes som regel lokalt (på begrensede områder), for eksempel på deler av lungen, luftrøret eller skjelettet. I noen tilfeller er strålebehandling brukt forebyggende (for sikkerhets skyld) på hodet for å hindre spredning dit. Pasienten fornemmer verken varme eller smerte under strålebehandlingen.
En norsk studie publisert i mars 2021 viser klart bedre effekt av høyintensitets stråling (60 GY) versus standard strålebehandling (45 Gy) på overlevelse etter 2 år.
Bivirkninger
Fordi denne kreftformen kan spre seg raskt og true liv, må det brukes sterk behandling. Det er vanskelig å begrense virkningen av behandlingen til kun kreftcellene. Derfor vil normale celler også påvirkes. Selv om behandlingen skreddersys til hver enkelt person, opplever mange ubehagelige bivirkninger.
Ved kjemoterapi rammes spesielt celler som deler seg raskt. Blodverdier som hvite blodceller, platetall og blodprosent må kontrolleres før og etter behandling da benmargen som produserer blodcellene, kan bli svekket. Personen vil ofte miste håret, føle seg slapp og trett og slite med kvalme og oppkast. Det gis som regel flere kurer med kjemoterapi med noen ukers mellomrom. Bivirkningene pleier å avta eller forsvinne en stund etter at alle kurene er gjennomført.
Strålebehandling ødelegger cellenes evne til å dele seg. De normale cellene har størst mulighet for å bli reparert igjen. Bivirkningene av strålebehandling er knyttet til flere forhold: Hvor på kroppen den gis, hvor stor dose som blir brukt, og personens allmenntilstand. Ved bestråling mot lungen kan en oppleve blant annet kvalme, svelgevansker, hudreaksjoner og slapphet. Strålebehandling mot hodet kan gi håravfall, hodepine, hudreaksjoner og kvalme. Det finnes gode hjelpemidler mot mange av disse bivirkningene. Pasienten bør snakke med legen om plagene sine.
Rehabilitering
Lungekreftpasienter vil trenge mye hjelp og bistand etter behandlingen. Behovene må kartlegges slik at både pasienten og pårørende får den støtten de trenger.
