Informasjon

Lungekreft

Lungekreft er en av de vanligste kreftformene. Ofte er tilstanden fremskreden på diagnosetidspunktet. Både kirurgi, stråler og cellegift er behandlingsformer som benyttes.

Hopp til innhold

Hva er lungekreft?

CT-bilde av lunge med svulst
CT-bilde av lunge med svulst

Lungekreft omfatter alle kreftformer i lunger og/eller luftveier (bronkier). Ca 90% av alle tilfeller av lungekreft er bronkialkreft. Det finnes to hovedtyper av lungekreft: Småcellet lungekreft som utgjør ca. 15%, og ikke-småcellet lungekreft som utgjør ca. 85%. Blant de ikke-småcellete typene skilles det mellom adenokarsinom, plateepitelkarsinom og storcellekarsinom. Adenokarsinom er den hyppigste formen for lungekreft, og utgjør ca. 40% av alle tilfeller. Plateepitel er nest hyppigst og utgjør ca. 20%.

Forekomst

Lungekreft er en av de vanligste kreftformene vi har, og utgjør 1/3 av alle krefttilfeller hos menn, og 1/4 av alle krefttilfeller hos kvinner. Lungekreft er den ledende dødsårsak av kreft blant menn og er i flere land blitt den hyppigste dødsårsak av kreft også blant kvinner. I 2010 fikk 1267 kvinner og 1559 menn diagnosen lungekreft i Norge. Forekomsten blant kvinner stiger i takt med økende sigarettforbruk. Totalt har det de siste årene hvert ca. 5 % økning av forekomsten fra år til år. De fleste av dem som blir rammet av lungekreft, er mellom 50 og 70 år.

1-3 % av tilfellene av lungekreft er karsionoid svulst, kreft utgått fra spyttkjertler i luftveiene, eller mesoteliom som utgår fra lungehinnen.

Årsak

Teoriene om hva som forårsaker kreft, er mange og ufullstendige. Det grunnleggende prinsipp er imidlertid at enkelte celler begynner å vokse ukontrollert og danner en ansamling celler, en svulst.

Hvorfor dette skjer vet vi ikke, men eksponering overfor visse kreftfremkallende stoffer som setter i gang ukontrollert cellevekst, er den vanligste forklaringen. Sigarettrøyking er den absolutt viktigste årsaken til lungekreft både blant menn og kvinner og er ansvarlig for 80-90% av alle tilfeller. Andre former for røyking er også forbundet med økt risiko for lungekreft, f.eks. piperøyking og sigarrøyking, men risikoen er høyere ved sigarettrøyking. Passiv røyking øker også risikoen for lungekreft. Asbest er den vanligste yrkesmessige risikofaktoren. Hvis du både røyker og har vært utsatt for asbest, er risikoen for å få lungekreft betydelig. Andre stoffer som kan være kreftfremkallende er støv, gasser, kjemikalier, stråling.

Ny forskning kan tyde på at noen av tilfellene med lungekreft kan tilskrives infeksjon med humant papilloma virus (HPV).

Symptomer

Diagnosen lungekreft bør overveies hos enhver storrøker (merenn 15 sigaretter daglig) med luftveissymptomer av seks ukers varighet, inklusive forverring av den sedvanlige tobakkshosten. Symptomene avhenger av svulstens beliggenhet, størrelse, innvekst i andre organer og eventuell fjernspredning (metastaser). Lungekreft som gir symptomer, er som regel en fremskreden kreftsykdom. Tidlige symptomer er hoste (65%) og blodig oppspytt (35%). Senere symptomer kan være brystsmerter (50%), tungpust (60%), lungebetennelse som ikke vil gi seg, tretthet og vekttap. Heshet kan også være et tegn på lungekreft.

Lungekreft kan i tillegg gi en lang rekke andre og kanskje litt uvanlige symptomer.

Diagnostikk

For å fastslå diagnosen er røntgen og CT av lungene nødvendige undersøkelser. Vanligvis får legen mistanke om lungekreft på grunnlag av lungerøntgen. Utredningen fortsetter så med CT-undersøkelse. Da får man en langt mer presis beskrivelse av svulsten og dens forhold til omliggende vev. Vanligvis utvides CT-undersøkelsen til å omfatte lever og binyrer, fordi dette er organer som lungekreft tidlig sprer seg til. Celleprøve fra spytt vil kunne gi diagnosen hos mange. Undersøkelse av luftveier med kikkert, såkalt bronkoskopi, og eventuell taking av celleprøve via slangen, kan ofte gi en sikker diagnose. Hvis svulsten ligger ut mot ytterkanten av lungen, er det mulig å stikke en lang nål inn i svulsten ved å stikke gjennom brystveggen. Vevsprøve hentes så ut og blir senere undersøkt i mikroskop.

Skjelettscintigrafi brukes for å påvise eventuell spredning av kreften. MR bilder tas av hjernen dersom det mistenkes spredning dit. PET er en ny undersøkelsesmetode som øker muligheten for tidlig og nøyaktig diagnose.

Behandling

Bare 25% av pasientene kan opereres, mange av disse viser seg under operasjonen å ha en kreftsvulst som ikke lar seg fjerne. Man regner at bare ca. 10% lar seg helbrede. Ved lungekreft vil behandling med kirurgi, stråler eller cellegift, enten alene eller i ulike kombinasjoner, være aktuelt.

Cellegift, kjemoterapi, er den mest brukte behandlingen ved småcellet lungekreft. Denne behandlingen er som regel mindre effektiv ved andre typer lungekreft. Ved utbredt sykdom gis primært bare kjemoterapi, mens strålebehandling kan komme på tale senere i forløpet mot symptomgivende forandringer lokalt i brysthulen eller ved spredning til hjerne og skjelett.

Ved ikke-småcellet lungekreft er strålebehandling viktig behandling. Dette brukes både som selvstendig behandling og som forebyggende behandling mot spredning til hjernen. Disse svulstene er lite påvirkelige av kjemoterapi.

Prognose

Lungekreft er en meget alvorlig sykdom med relativt dårlig prognose når en ser alle pasientene samlet. Denne kreftformen har en tendens til å spre seg til andre organer på et tidlig stadium, og det er vanlig med symptomer fra flere organer enn lungene.

Men det er variasjoner fra pasient til pasient, og fra svulst til svulst. Når svulster oppdages tidlig, kan noen pasienter helbredes ved operasjon.

Å leve med lungekreft

Avhengig av hvor uttalte plagene er, vil dagliglivet påvirkes i større eller mindre grad. Tung pust og tretthetsfølelse er vanlig og vil kunne begrense normal aktivitet.

Å få diagnosen lungekreft er for de fleste et sjokk. Det finnes imidlertid et aktivt og velorganisert støtteapparat for kreftpasienter på de fleste sykehus. I tillegg kan Den Norske Kreftforening være behjelpelig med å formidle kontakt med andre i samme situasjon, eller tilby mer informasjon om sykdommen.

Vil du vite mer?