Informasjon, veiviser

Kreft i bukspyttkjertelen

Kreft i bukspyttkjertelen oppdages ofte sent i forløpet. Kun i 15-20 % av tilfellene oppdages svulsten så tidlig at man kan forsøke helbredende kirurgi.

Hopp til innhold

Bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen (pankreas) veier 100 til 150 gram, er mellom 12 og 15 centimeter lang og ligger innerst i bukhulen, bak magesekken. Tolvfingertarmen (duodenum) ligger tett inntil. Bukspyttkjertelen inndeles i hode (caput), kropp (corpus) og hale (cauda). Bukspyttkjertelen produserer rundt 1,5 liter fordøyelsesvæske i døgnet. Fordøyelsesvæsken nøytraliserer syren fra magesekken og spalter proteiner, fett og karbohydrater.

Galleblære, bukspyttkjertel og tolvfingertarm
Galleblære, bukspyttkjertel og tolvfingertarm

Bukspyttkjertelen lager hormonet insulin. Insulin er nødvendig for at kroppens celler skal kunne ta opp sukker som er helt nødvendig for cellenes stoffskifte. Når bukspyttkjertelen produserer for lite insulin, eller ikke klarer å produsere insulin i det hele tatt, får man diabetes.

Kreft i bukspyttkjertelen utgjør rundt 2 prosent av alle krefttilfeller, og rundt 5 prosent av alle dødsfall på grunn av kreft. Årlig stilles diagnosen hos rundt 800 personer her i Norge. Forekomsten øker med økende alder, og er hyppigst omkring 70 års alder.

Årsaker

De fleste kreftsvulster i bukspyttkjertelen er såkalte adenokarsinom som utgår fra utførselsgangen til bukspyttkjertelen. Disse svulstene vokser inn i omgivende vev og sprer seg tidlig til lokale lymfeknuter. Tre av fire svulster sitter i hodet på bukspyttkjertelen og resten i kroppen og halen.

Kreft i hodet på bukspyttkjertelen vokser ofte inn i gallegangene, noe som kan føre til at gallegangen tettes igjen, og det oppstår gulsott.

I de fleste tilfeller er årsaken til kreft i bukspyttkjertelen ikke kjent. Det er holdepunkter for at både tobakksrøyking og snusbruk øker risiko for å få bukspyttkjertelkreft. Man har beregnet at røyking utgjør en fjerdedel av totalrisikoen. 

Ellers vet man at det det er en sammenheng mellom overvekt, diabetes type-2 og økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen. Det er også mistanke om at overforbruk av alkohol medfører økt risiko. I noen få tilfeller har arvelige faktorer betydning. Og pasienter som har kronisk betennelse i bukspyttkjertelen har økt risiko for å få kreft i kjertelen.

Symptomer

En kreftsvulst i bukspyttkjertelen har gode plassforhold, og kan vokse lenge og uforstyrret uten å trykke på andre organer, eller medføre smerter eller ubehag. Det er derfor ikke uvanlig at kreftsvulsten både har rukket å bli stor og har spredd seg i kroppen før den oppdages. De vanligste symptomene som fører til legeundersøkelse er ufrivillig vekttap (tap av mer enn 5 til 10 prosent av kroppsvekten), smerter, problemer med å få i seg tilstrekkelig næring, eller gulsott. Gulsott skyldes at svulsten trykker på gallegangen slik at gallen ikke kommer ut i tarmen - hvor den skal være, men i stedet kommer over i blodet. Dette gir gulfarget hud, mørk urin og lys/grå avføring.

Undersøkelser

Ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelen må man gjennom tilleggsundersøkelser for å kunne stille sikker diagnose. Den viktigste utredningen er CT-undersøkelse av buken. Dersom det blir funnet en svulst blir det tatt ytterligere spesialbilder av bukspyttkjertelen, og CT-undersøkelser også av de øvrige deler av bukhulen og av brysthulen. Dette gjøres for å kartlegge tilstanden så fullstendig som mulig. Behandlingen panlegges og bestemmes ut fra denne kartleggingen av svulstens størrelse og eventuelle tegn til spredning.

Andre undersøkelser kan også være aktuelt, og bestemmes i det enkelte tilfellet. Dette kan være ultralyd, MR eller PET-CT. Noen ganger er det også aktuelt å undersøke gallegangene med MR eller innvendig ultralyd.

Behandling

Det anbefales at utredning og behandling av kreft i bukspyttkjertel bør foregå på større sykehus hvor det er spesialkompetanse på dette feltet. Det kreves tett samarbeid mellom kirurger, røntgen-leger, kreft-leger, og det kreves trening i og erfaring med å behandle nettopp denne kreftformen. Resultatene har blitt bedre de siste årene blant annet på grunn at behandlingen er samlet til noen få avdelinger.

Formålet med behandling er i noen tilfeller å helbrede tilstanden ved å fjerne svulsten kirurgisk. Kartleggingen med CT danner grunnlaget for valg av behandling. Dessverre er det slik at hos 80 til 85 prosent med bukspyttkjertelkreft at sykdommen er kommet så langt allerede når den blir oppdaget, at det ikke er mulig å fjerne alt svulstvev kirurgisk.

Operasjonen er omfattende (varer ofte minst 5 timer), og det er ikke alle som kan tåle en slik operasjon. Under operasjonen fjernes bukspyttkjertelen og tolvfingertarmen etter en nøye beskrevet metode.

Dersom det ikke er mulig med helbredende kirurgi kan det likevel være aktuelt med inngrep som lindrer plager. Dette kan være inngrep for å drenere galle, eller avlastende operasjoner dersom tarmen klemmes sammen og forhindrer ernæring.

I noen tilfeller brukes cellegift før operasjon for å redusere størrelsen på svulsten før inngrepet. Det kan være aktuelt med strålehandling før operasjon. Etter inngrepet gjøres en analyse av svulstvevet som hentes ut, og av graden av spredning. Ut fra dette avgjøres om det er aktuelt å forsøke cellegiftbehandling etter operasjonen. Slik behandling er ikke livreddende, men kan forlenge levetiden og lindre plager.

Lindrende behandling

Denne sykdommen er kun helbredelig hos et mindretall. Dersom svulsten vokser og gir plager, finnes det mange former for lindrende behandling. Ulike former for svulstreduserende eller avlastende operasjoner kan være aktuelt. Strålebehandling og cellegifter kan også lindre smerter eller andre ubehag, og vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Vil du vite mer?