Leverkreft

Hva er leverkreft?

Kreft er en tilstand hvor noen av kroppens celler er forandret slik at de vokser ukontrollert og uordnet. De vokser raskere enn normale celler, og de kan fortrenge og ødelegge de normale strukturene i kroppen. Hvis man ikke klarer å få kreften under kontroll, kan den spre seg til andre deler av kroppen.

Kreftsykdommer kan oppstå i alle kroppens organer. Kreft som opprinnelig har sitt utspring i leveren, er en svært sjelden tilstand (hepatocellulært karsinom). De fleste krefttilfellene i lever skyldes spredning fra kreft i andre organ. Kreft som starter i leveren, er nesten alltid knyttet enten til kronisk sykdom i lever eller i galleveiene. Menn over 40 år utgjør den største gruppen med leverkreft, spesielt blant de formene hvor kreften ikke skyldes spredning fra andre organ.

Symptomer

Hvordan sykdommen arter seg, kan variere. Ulike kreftformer kan også gi litt forskjellige sykdomsbilder. Typiske sykdomstrekk består i sykdomsfølelse, at man er trøtt og slapp, har nattesvette, frysninger og lett feber. Magesmerter fra øvre del av magen forekommer, andre kan kun ha en tyngdefornemmelse fra dette området. Dårlig appetitt og vekttap er vanlig. En annen pekepinn på at noe er galt i leveren (dette gjelder ikke bare kreft), er hvis du utvikler gulsott - du merker at du er gulere i huden enn vanlig eller at hviten på øynene er blitt gul. Avføringen blir ofte blek/hvit og fettglinsende ved leversykdom. Urinen kan bli markant mørkere. Hvis leverkreften skyldes spredning fra et annet organ, kan sykdomsbildet være dominert av symptomer og tegn som skriver seg fra hovedsvulsten.

Årsaker

Ofte vet vi ikke hva det er som forårsaker kreft. Det vi vet er at enkelte forhold medfører økt risiko for å utvikle kreft. Dette kan være nære slektninger som har hatt kreft, røyking og høyt alkoholforbruk.

Vi deler leverkreften inn i ulike former. Den formen for leverkreft som har sitt utspring fra levercellene selv, kaller vi hepatocellulært karsinom. Denne kreftformen ser vi nesten bare hos mennesker med skrumplever. Skrumplever er igjen oftest knyttet til enten virussykdommene hepatitt B eller C, eller til høyt alkoholforbruk over lengre tid. En annen tilstand som kan gi skrumplever og dermed leverkreft, er hemokromatose. Det er også observert økt forekomst av leverkreft blant pasienter med ikke-alkoholisk fettleversykdom.

En annen form for leverkreft er kolangiokarsinom. Dette er egentlig kreft oppstått i overflaten på utførselsgangene for galle. Sykdommer som de kronisk inflammatoriske tarmsykdommene (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom), primær skleroserende kolangitt, og andre sjeldne leversykdommer øker sjansen for å få denne krefttypen. Dersom du har fått fjernet galleblæren, er sjansen for å utvikle kolangiokarsinom mindre.

Den vanligste årsaken til leverkreft er det vi kaller levermetastaser. Dette er når kreft i andre organ i kroppen har spredt seg med blodet, festet seg i leveren og begynt å vokse der. De krefttypene som oftest sprer seg til lever, er tykktarmskreft, kreft i magesekken, brystkreft og lungekreft.

Diagnosen

Hvis legen mistenker leverkreft, vil du sendes til videre undersøkelser på sykehus. Her vil det bli tatt en rekke blodprøver. Det vil også bli gjort undersøkelser av leveren din med både ultralyd og andre bildediagnostiske metoder, de vanligste er MR eller CT. Hvis man etter disse undersøkelsene fremdeles mistenker kreft, kan det være aktuelt å stikke en nål gjennom huden og inn i leveren for å ta celleprøver direkte fra leveren. Dette gjøres både for å få bekreftet at det virkelig er kreft, og for å avdekke hvilken form for kreft det er snakk om.

I enkelte tilfeller vil det også være naturlig å gjøre en såkalt ERCP. Dette er en undersøkelse hvor man fører en bøyelig fingertykk slange via munnen ned i tolvfingertarmen og fører et tynt rør opp i gallegangen. Der sprøytes fargestoff inn i gallegangene slik at man kan se dem på røntgen. På denne måten kan man finne ut akkurat hvor kreften sitter. Hvis kreften har stengt av gallegangene fra leveren og ut i tarmen, kan man ved hjelp av dette utstyret også sette inn små rør slik at det pånytt blir avløp fra leveren til tarmen.

Behandling

Hvilken behandling som kan gis, avhenger av hvor langtkommen kreften er, og hvilken type leverkreft det er snakk om. Behandling av kreft skjer på spesialavdelinger i sykehus. På sykehuset vil du kunne få en mye mer utfyllende informasjon om akkurat din krefttype og hvordan den behandles.

Cellegiftbehandling og strålebehandling har forholdsvis liten virkning ved leverkreft. Unntakene kan være enkelte andre kreftformer som har spredt seg til leveren fra andre organ. En annen behandling som benyttes ved leverkreft, er innsprøytning av alkohol (etanol) i svulsten. Dette er en behandling som ikke helbreder kreften, men som kan bremse utviklingen betraktelig.

Levertransplantasjon utføres svært sjeldent ved leverkreft. Dette skyldes at undersøkelser har vist at det å få en ny lever ikke forbedrer leveutsiktene. Unntaket her er noen tilfeller av krefttypen hepatocellulært karsinom hvor det bare er én svulst, og denne er liten. Av dem som får ny lever, vil 2 av 3 få kreft også i den nye leveren.

Leveren er et svært blodrikt organ, og dette gjør kirurgi i leveren vanskelig. Ofte vil det også være mange små svulster tilstede når kreften oppdages. Disse kan være umulige å oppdage med de undersøkelsesmetodene vi har i dag. Dette gjør at selv om man fjerner en svulst, vil svært ofte flere dukke opp andre steder i leveren. Enkelte tilfeller av leverkreft, spesielt dem som oppdages tidlig, kan likevel behandles og kanskje helbredes ved kirurgi hvor man fjerner den syke delen.

Et stort problem ved flere former for leverkreft er opphopning av galle. Kreften tilstopper utførselsgangene for galle fra leveren til tarmen. Når gallen blir stående i leveren, farges huden din gul, den gir kløe og gjør deg kvalm og uvel. Opphopningen av galle kan behandles, enten med medisiner eller ved å legge inn et "avløpsrør" fra gallegangen og ut i tarmen. Dette gjøres vanligvis ved hjelp av ERCP.

Prognose

Som ved all kreft er de viktigste faktorene for helbredelse tidlig diagnose og rask behandling. Er kreften kommet for langt til at helbredelse er mulig, vil det være store forskjeller fra person til person når det gjelder overlevelse. Både typen leverkreft og ens egen generelle helse og innstilling er viktig her. En sunn livsstil med mosjon, riktig kosthold og en positiv innstilling vil kunne gjøre kampen mot kreften lettere.

Dessverre er det likevel slik at halvparten av dem med leverkreft ikke overlever ett år fra tidspunktet når man oppdager sykdommen. Kirurgi og behandling med medisiner kan forlenge overlevelsen noe, og i noen få tilfeller kan kirurgi helbrede lidelsen. Det finnes behandling, både med medisiner og kirurgisk, som kan lindre plagene og gjøre forløpet lettere.

Vil du vite mer?

• Hepatitt B
• Hepatitt C
• Hemokromatose
• Ulcerøs kolitt
• Crohns sykdom
• Primær skleroserende kolangitt
• Ultralyd
• ERCP
• Leverkreft - for helsepersonell

• Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen
• Leverforeningen