Informasjon

Kreft i magesekken

Kreft i magesekken rammer helst eldre personer. Sykdommen gir som regel lite symptomer i tidlige faser, slik at diagnosen ofte stilles sent, noe som gir dårligere prognose.

Magesekken, anatomi og funksjon

Magesekken, ventrikkelen, er et hult organ som ligger i bukhulens øvre del, rett under mellomgulvet. Størrelse og form varierer fra person til person. Formen kan minne om en stor "J". Magesekken er bygd opp av kraftige muskler, og på innsiden er den kledd med slimhinne. Oppad går magesekken over i spiserøret. Nedad går den over i tolvfingertarmen. Magesekken produserer hver dag ca 2 liter magesaft som skal hjelpe til å bryte ned maten vi spiser.

7962-2-id411mavesek-osofagus-og-duodenum-lengdesni.jpg

Forekomst

Hvert år får vel 400 mennesker i Norge kreft i magesekken. Sykdommen forekommer hyppigst hos middelaldrende og eldre mennesker (65 til 75 år). Lidelsen kan i sjeldne tilfeller forekomme hos personer helt ned i 20 til 30-årsalder. Sykdommen opptrer hyppigere hos menn enn hos kvinner (279 menn, 161 kvinner i 2019).

Kreft i magesekken kan være en alvorlig sykdom, men jo tidligere den blir oppdaget, desto bedre er muligheten for helbredelse. I Norge og hele den vestlige verden forøvrig, har det i mange år vært en nedgang i antall tilfeller av sykdommen, noe som gjelder alle aldersgrupper. Magekreft forekommer hyppigst i Japan og Kina. I Europa er det noe lavere forekomst, men lavest forekomst finnes i Nord-Amerika og Afrika.

Animasjon av kreft i magesekken

Årsaker

Alle årsakene til kreft i magesekken er ikke kjent, men noen kjenner vi.

Infeksjon med bakterien Helicobacter pylori (Hp) er den dominerende årsaken til magesår. Også ved kreft i magesekken har denne infeksjonen betydning. Dersom du har infeksjon med Helicobacter pylori, er risikoen for å få kreft i magesekken økt fra 3 til 8 ganger i følge ulike studier. Opptil 80 prosent av alle tilfeller med kreft i de nedre deler av magesekken er beregnet å være forårsaket av Hp. Sykdomsutviklingen er slik at det først oppstår en kronisk betennelse i magesekkens slimhinne (kronisk gastritt). Som følge av infeksjonen slites slimhinnen ned og blir tynn (atrofi). Det oppstår så celleforandringer i slimhinnen, forandringer (metaplasi - dysplasi - neoplasi) som etter hvert fører til utvikling av kreft. Det ser ut til at medikamentell behandling som fjerner Hp-bakterien, reduserer risikoen for senere kreft i magesekken.

Kostvaner, for eksempel mye salt og røkt mat, en livsstil med mye alkohol og tobakk kan øke faren for magekreft. Tidligere operasjon av godartet magesår kan utvikle seg til kreft senere. Arvelige faktorer spiller også en rolle, og sannsynligvis er årsakene hos den enkelte en blanding av arvelige egenskaper og ytre faktorer.

Symptomer

Kreft i magesekken er symptomfri hos opptil 80 prosent i tidlige stadier. Etter hvert kan det oppstå symptomer som likner plagene ved "sur mage" og ved magesår. Typisk er kvalme, ubehag, tidlig metthet under måltid, diffuse smerter i mellomgulvet, sure oppstøt og halsbrann. Dette er svært vanlige plager i befolkningen. Men spesielt dersom slike symptomer oppstår etter 40-års alder hos personer som ikke har hatt slike plager tidligere, bør dette vekke mistanke. Sene symptomer er manglende appetitt, vekttap, slapphetsfølelse, svelgevansker, blodmangel. Blod i oppkastet eller blod i avføringen er tegn som ofte vil føre til utredning med tanke på kreft.

Diagnosen

Fordøyelseskanalen

Det er som regel ikke noe unormalt å finne ved legeundersøkelsen tidlig i sykdomsforløpet. Kun i meget sjeldne tilfeller kan legen ved en kroppsundersøkelse kjenne svulsten direkte ved å kjenne utenpå pasientens mage, eventuelt kjenne forstørrede lymfeknuter rundt kravebenet. Gastroskopi er i de fleste tilfeller den beste undersøkelsen.

Gastroskopi (kikkertundersøkelse)

Gastroskopi er en undersøkelse hvor det føres en tynn slange ned i magesekken. I enden av slangen er det en liten kikkert som gjør det mulig å se direkte inn på magesekkens slimhinne. Det tas små vevsprøver (biopsier) gjennom denne slangen for nærmere undersøkelser i mikroskop for å finne ut om det foreligger kreft. Denne undersøkelsen gjøres med lokalbedøvelse av svelget og er uten altfor store plager for pasienten.

CT-scanning (computer tomografi) eller MR

CT er en røntgenundersøkelse hvor en datamaskin danner et bilde av kroppens indre. Undersøkelsen brukes for å vurdere en eventuell utbredelse av sykdommen utenfor selve magesekken, eventuelt for å påvise spredning til andre organer.

MR er en kompletterende undersøkelse og foregår ved hjelp av magnetisk resonans og kan fremstille detaljerte bilder av de indre organene.

Ultralyd

En undersøkelse av kroppens indre ved hjelp av ultralyd-bølger. På en skjerm kan legen se om det er noe unormalt - tilsvarende som for CT og MR. Alle disse undersøkelsene som her er nevnt, er helt uten ubehag for pasienten.

Behandling

Kirurgi (operasjon)

Operasjon er den viktigste behandlingen, og den eneste metoden som kan føre til helbredelse. Det finnes flere ulike former for operasjon når det gjelder kreft i magesekken. Hvilken type operasjon som velges, er avhengig av hvor i magesekken kreften har oppstått og hvor fremskreden sykdommen er. Noen ganger er det tilstrekkelig å fjerne en del av magesekken (subtotal gastrektomi). I andre tilfeller må hele magesekken fjernes (total gastrektomi). Da blir spiserøret direkte forbundet med tynntarmen. Dersom sykdommen har spredt seg til lymfekjertler i nærheten av magesekken, fjernes også milten og kanskje en del av bukspyttkjertelen.

Kjemoterapi (cellegift)

Dersom svulsten har vokst inn i omgivende vev, men er fortsatt i en tidlig fase, er det rutine å gi cellegiftkurer både før og etter operasjonen. Dette øker sjansen for helbredelse.

Cellegifter kan også brukes i lindrende sammenheng for å stanse sykdomsutviklingen for en tid, og for å lindre plager. Dette er ikke en behandling som kurerer sykdommen på lengre sikt.

Strålebehandling

Strålebehandling brukes ikke rutinemessig i behandlingen av kreft i magesekken, men det er aktuelt sammen med cellegift dersom det er gjenværende rester av svulstvev etter operasjon og for å bedre eventuelle smerter og blødning.

Bivirkninger/komplikasjoner

De fleste går ned i vekt etter operasjon, men de kan senere få vekten opp igjen. Ved fjerning av hele magesekken (total gastrektomi) kan det de første månedene etter operasjonen forekomme "dumping syndrom" (for rask tømming av magesekken etter måltid).

Symptomer på "dumping syndrom"

Symptomene kommer ofte 10-15 minutter etter at et måltid er inntatt. Det opptrer i form av kvalme, oppkast, skjelving, kaldsvetting, kramper, rask puls, slapphet og noen ganger diaré.

Råd ved "dumping syndrom"

  • Spis små måltider, hver andre til tredje time
  • Innta proteinrik mat
  • Drikk mellom måltidene
  • Vær forsiktig med sukker
  • Slapp av etter måltidene, ligg gjerne ned og hvil en stund

Etter at hele magesekken er fjernet, kan en del pasienter oppleve at en del matvarer som man før tålte, ikke passer så bra lenger. Dette er noe hver enkelt må finne ut av og prøve seg frem til over tid.

Overlevelse

Som ved de fleste kreftformer har stadium ved diagnosetidspunktet avgjørende betydning for leveutsiktene. Dersom kreften i magesekken kan fjernes fullstendig, vil rundt 40 prosent av pasientene være i live etter fem år. Hvis kreften i magesekken er kommet for langt (spredning) når den blir oppdaget, er situasjonen mer alvorlig.

Vil du vite mer?

  • Ventrikkelkreft - for helsepersonell
  • Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen