Tykktarmskreft og endetarmskreft

Hva er kolorektal kreft?

Kolorektal kreft er en kreftsvulst i tykktarmen eller endetarmen. Kolon er det medisinske navnet på tykktarmen, hvor rektum (endetarmen) utgjør den siste delen. I de aller fleste tilfellene er kolorektal kreft av typen adenokarsinom, en ondartet svulst utgått fra kjertelvev i tarmslimhinnen.

I Norge påvises i overkant av 3000 nye tilfeller av kolonkreft og vel 1300 nye tilfeller av rektumkreft hvert år. Kolonkreft er litt vanligere blant kvinner enn blant menn, mens det er motsatt for rektumkreft.

Dess eldre man blir, jo større er sjansen for å utvikle kreft i tykktarmen. Antall tilfeller av tykktarmskreft blant personer under 50 år har imidlertid vært økende de siste årene. Man tror at årsaker til dette kan være knyttet til forekomsten av overvekt og fedme, kostholdsfaktorer, livsstil og endringer i bakteriesammensetningen i tarmen (mikrobiomet).

Årsaker

Hos de aller fleste har man ingen direkte forklaring på hvorfor sykdommen oppstod. Både genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle. Etterhvert har forskningen avdekket en rekke arvelige faktorer og mulige miljømessige og livsstilsmessige faktorer.

Arvelig tykktarmskreft

Forekomst av kreft hos søsken eller foreldre, og da spesielt tykktarmskreft, øker risikoen for at man selv kan utvikle kreft. 

Det er funnet flere kjente genfeil som kan forårsake tykk- og endetarmskreft. Men i mange tilfeller er det ikke identifisert genfeil. Familiær tykk- og endetarmskreft, også kalt FCRC, innebærer en opphopning av kolorektalkreft i familien, som regel uten kjent genfeil. Dette er den hyppigste formen for arvelig kreft, og anslås å våre årsak i opptil to av ti tilfeller.

Arvelig tykk- og endetarmskreft med kjente genfeil er blant andre Lynch syndrom, familiær adenomatøs polypose (FAP), attenuert familiær adenomatøs polypose (AFAP) og MutYH-assosiert polypose (MAP).

Én til tre prosent av alle pasienter med kolorektal kreft antas å ha Lynch syndrom. Det foreligger ulike varianter av Lynch syndrom, men felles er økt risiko for tykk- og endetarmskreft og andre kreftformer, blant annet livmorkreft.

FAP, AFAP og MAP er såkalte polyposesyndromer. Det innebærer en økt tendens til å utvikle polypper og kolorektalkreft på grunn av en genfeil i APC-genet. Mest alvorlig av disse er FAP der risiko for kolorektalkreft er tilnærmet 100 prosent innen 40 års alder. Ved FAP anbefales regelmessige kontroller med endoskopi og mange velger å forebyggende fjerne tykktarmen.

Tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt kan også gi noe økt risiko for å få kreft i tykktarmen, først og fremst ved alvorlig sykdom i mange år.

Miljø- og livsstilsfaktorer

Røyking er antakelig den faktoren som er av størst betydning. Røykere har økt risiko for kolorektalkreft og andre kreftformer. Personer behandlet for kolorektalkreft som fortsetter å røyke etter behandling, har økt risiko for tilbakefall. Det er også funnet en økt risiko ved inntak av alkohol, risiko er sett å øke med økende inntak.

Overvekt og fedme samt høyt blodsukker er også sett å ha en sammenheng med økt risiko for kolorektalkreft. Det samme gjelder lav mengde fysisk aktivitet.

Når det gjelder kosthold er det gjort en lang rekke studier og funnet en rekke sammenhenger med faktorer i kosten. Mye av forskningen om kreft og kosthold er usikker kunnskap som først og fremst bygger på observasjoner av folkegrupper. I slike studier kan en finne sammenhenger, men ikke trekke sikre konklusjoner om direkte årsaksfaktorer. De fleste er imidlertid enige om at høyt inntak av rødt kjøtt og foredlet kjøtt øker risikoen for kreft i tykk- og endetarm. Kosthold med lite innhold av fiber er også sett å øke risikoen.

Se animasjon av tykktarmskreft

Symptomer

Tykktarmen

Svulstens lokalisering er bestemmende for symptomer og funn ved tykk- og endetarmskreft. Ofte vokser svulsten langsomt, og den vil kunne presentere seg på ulike måter. Forenklet kan man skille mellom svulster som oppstår i høyre del av tykktarmen, venstre del av tykktarmen (nærmest endetarmen) og endetarmen. De aller fleste svulstene er lokalisert til nedre venstre del av tykktarmen eller i endetarmen.

Venstre del av tykktarmen og endetarmen

Mørk avføring, endret avføringsmønster, slapphet, vekttap, anfall med magesmerter som følge av passasjeproblemer er mulige symptomer på tarmkreft som kan forekomme uavhengig av om svulsten sitter på høyre eller venstre side av tarmen.

Symptomer som er mer spesifikke for venstre, og siste del av tarmen, er avføringsendringer, følelse av ufullstendig tømning, blod i avføringen og smerter ved avføring. Disse tegnene til sykdommen gir seg som regel til kjenne tidligere enn symptomene fra en høyresidig svulst

Over halvparten av pasienter med kolorektal kreft har observert blod i avføringen. I noen tilfeller debuterer sykdommen med blodmangel (anemi) der hovedsymptomene er tretthet og blek hud.

Høyre del av tykktarmen

Svulster som sitter i høyre side av tykktarmen, er vanskeligere å bli oppmerksom på. Sykdom i denne lokalisasjonen gir mer diffuse symptomer som blodmangel, slapphet, nedsatt matlyst, vekttap og eventuelt feber. Det er gjerne blod i avføringen, men blodet trenger ikke synlig. Dette kalles okkult blødning og kan avsløres av en avføringsprøve som analyseres for blod.

I høyre del av tykktarmen er tarminnholdet mer tyntflytende. Passasjehinder må derfor være større enn ved venstresidig svulst før tarmen blir blokkert, og man utvikler symptomer på forstoppelse.

Blokkering av høyre del av tarmen kan gi følgende symptomer:

• Stor mage uten vektøkning.
• Uforklarlig vedvarende kvalme og oppkast
• Uforklarlig vekttap
• Vedvarende avføringsendringer i form av endret hyppighet av tarmtømninger og konsistens av avføringen
• Påfallende smalere kaliber på avføringen
• Følelse av ufullstendig tømning etter avføring

Blødninger fra tarmen

Svulstvev blør som regel lettere enn friskt vev. Slik er det også med svulster i tarmen. Den vanligste forklaringen på blod i avføringen er blod fra hemoroider. Dette vil vise seg som blodstriper på toalettpapiret eller rødt blod i toalettskålen. Blod fra en svulst lengre opp i tarmen er som regel vanskeligere å oppdage.

Jo lenger opp i tarmen blødningen har sin opprinnelse, jo bedre blir blodet bakt inn i avføringen. Det er også slik at blod som har vært med fra øvre del av tarmen, vil være svart, det er kun blødninger fra den nederste delen av tarmen som vil framstå som rødt. Sitter en blødende svulst langt nede i tarmen (venstre side/endetarmen), kan det gi seg til kjenne som rødlig farging på utsiden av avføringen. Ved blødning høyere oppe i tarmen (høyre side) vil blod i avføringen være mindre opplagt og fremstår som mørk/sort avføring med et mer tjærelignende preg. Vil man teste for skjult blod i tarmen benyttes en avføringsprøve som ofte tas hjemme. 

Undersøkelsen

Kolorektal kreft kan være en vanskelig tilstand for allmennlegen å oppdage. Ved mistanke om tilstanden vil legen undersøke magen din og kjenne etter oppfylninger og knuter i leveren. Legen vil også kjenne opp i endetarmen din etter en eventuell svulst eller andre uregelmessigheter.

Legen tar også vanligvis en avføringsprøve for å se om det er tegn til blødning fra tarmen. Blodprøver for blant annet vurdering av blodprosenten (Hb) er særlig viktig. Langvarig blødning kan medføre tap av jern, noe som måles med blodprøven ferritin. Leverprøver tas også for å sjekke om det er tegn til sykdom i leveren.

Rektoskopi er en undersøkelse som først og fremst utføres av kirurger og mage-/tarmspesialister, men også i noen tilfeller på fastlegekontoret. Den foregår ved at et 25 cm langt, stivt rør føres inn i endetarmen slik at legen kan inspisere endetarmen og nederste del av tykktarmen. Ofte vil undersøkelsene som gjøres i allmennpraksis, være utilstrekkelige, og du henvises til sykehus for videre undersøkelse.

I de fleste tilfeller er det nødvendig å gjøre endoskopisk undersøkelse av hele tykktarmen. Koloskopi er en undersøkelse hvor legen benytter en bøyelig, fingertykk slange som føres inn gjennom endetarmsåpningen. Legen kan se gjennom koloskopet og granske innsiden av hele tykktarmen, og ta vevsprøver av eventuelle mistenkelige forandringer. Videoen fra skopet kan også overføres til en større skjerm slik at du om ønskelig kan følge med selv.

Dersom utredningen avdekker kreft i tykktarm eller endetarm, vil det også bli tatt CT av både lunger, mage og bekken for å kartlegge om det er sykdom utenfor tarmen.

Behandling

Behandlingen av kolorektal kreft har over tid endret seg fra å være rent kirurgisk til å være en oppgave for et team bestående av kirurger, røntgenleger, patologer og kreftleger. I Norge er det utviklet detaljerte retningslinjer for hvordan kolorektal kreft skal behandles, og man har valgt å sentralisere behandlingen til større helseforetak for å sikre best mulig kvalitet og likeverdige tilbud.

Det er flere måter å behandle kolorektal kreft på, avhengig av hvor langt kreften er kommet og hvor svulsten er lokalisert. Hovedbehandlingen er kirurgi. Det er standardiserte rutiner i forhold til valg av kirurgisk metode. Avhengig av svulstens egenskaper og vekst, om det er spredning eller ei, gis kjemoterapi etter operasjon, eventuelt strålbehandling før eller etter operasjon.

Rundt to av ti pasienter har spredning (fjernmetastaser) på diagnosetidspunktet. I slike tilfeller vil det gjøres en grundig vurdering av om tilstanden kan opereres. Ofte er svaret på dette ja, men først etter forbehandling med kjemoterapi og/eller strålebehandling.

I svært langtkomne tilfeller må en konsentrere seg om å lindre plagene og eventuelt prøve å bremse den videre utviklingen med kjemoterapi, immunterapi eller stråleterapi, såkalt palliativ behandling. 

Nye legemidler og nye kombinasjoner av legemidler har gitt bedre resultater med økt overlevelse. Det pågår et intenst, internasjonalt forskningsarbeide på dette feltet.

Prognose

Om kreft i tykktarmen oppdages på et tidlig tidspunkt, før svulsten har blitt stor eller spredt seg, er muligheten for helbredelse god. Femårsoverlevelsen for både tykk- og endetarmskreft i tidlig stadium er 98 prosent. Hos de som har fått påvist fjernspredning, vil i gjennomsnitt to av ti leve i fem år. De fleste tilfeller av spredning eller tilbakefall kommer innen tre år.

Etter kreftbehandling opplever mange å få vedvarende plager som utmattelse, depresjon, plager med tarm- og blærefunksjon, problemer med seksualitet. Det er viktig å søke råd og hjelp hos helsepersonell for hvordan best mulig bli bedre av eller leve med plagene. Kreftkoordinator i kommunen, fastlege, kreftforeningen er blant ressursene som kan hjelpe.

Oppfølging

Det finnes en rekke forskjellige kontrollrutiner, og det er ikke dokumentert hvilket opplegg som er det beste. I Norge anbefales hos de som har hatt dyptvoksende svulster og/eller spredning til lymfeknuter,  fem års oppfølging etter en bestemt plan.

Kontrollene følges opp av sykehuset og etterhvert av fastlegen. Den første kontrollen etter operasjon skal foretas av kirurg. 

Les mer om oppfølging etter kolorektalkreft

Vil du vite mer?

• Oppfølging etter kolorektalkreft
• Symptomer og tegn ved kolorektalkreft
• Screening for tykktarmskreft, Kreftregisteret
• Crohns sykdom
• Ulcerøs kolitt
• Rektoskopi
• Koloskopi

• Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen