Informasjon

Prostatakreft

Diagnosen

Undersøkelse av prostata
Undersøkelse av prostata

Symptomer som de ovenfor, vil vekke mistanke om diagnosen. Allmennlegen din vil da gjennomføre følgende undersøkelser:

  • Kjenne på prostata (bilde over). Dette er en undersøkelse der legen fører en finger inn gjennom analåpningen. Legen kan da kjenne på bakre del av prostata og få et inntrykk av størrelse og form på kjertelen. Svulster kan noen ganger kjennes som harde knuter i kjertelen.
  • PSA (prostata spesifikt antigen). Dette er et stoff som måles i en blodprøve. Mengden av PSA i blodet øker i de fleste tilfeller av prostatakreft, men øker også ved godartet prostataforstørrelse og ved infeksjoner i prostata og urinveier. Vedvarende høye verdier eller rask stigning av PSA øker kreftmistanken, og svært høye verdier gir sterk kreftmistanke.
  • Prøven bør brukes når menn søker hjelp og har symptomer som kan gi mistanke om prostatakreft. 
    • Rutinemessige kontroller av PSA som screeningundersøkelse for prostatakreft hos pasienter uten symptomer er ikke anbefalt av norske helsemyndigheter og fagpersoner. Dersom du likevel ønsker å ta testen, bør du informere deg og diskutere dette med lege.
  • Urinundersøkelse for å se etter blod eller tegn til infeksjon.

Dersom PSA er forhøyet, og det er mistanke om kreft, er neste steg å ta bildeundersøkelser (særlig MR) og ev. vevsprøver (biopsier) fra prostata. Dette gjøres i sykehus eller hos spesialister (urologer). Vevsprøver tas med en hul nål som stikkes inn i kjertelen. Forandringene i kjertelen er som regel flekkvis, slik at man stikker åtte til ti forskjellige steder i kjertelen i håp om å få med representativt materiale. Nålen føres inn via endetarmen, og det brukes ultralyd for å sikre at man treffer kjertelen. Undersøkelsen er ikke uten komplikasjoner. Det kan oppstå alvorlig infeksjon etter prøvetakingen, derfor gis forebyggende antibiotika før undersøkelsen.

Alle vevsprøvene undersøkes deretter i mikroskop. Finnes kreftforandringer i en eller flere av prøvene, lages en gradering på bakgrunn av svulstvevets utseende og oppbygging – dette kalles Gleason gradering. Gleason grad sammen med PSA og funn ved undersøkelse, bidrar til å kunne si noe om svulstens aggressivitet, og om behovet for behandling. 

MR-undersøkelse av prostata som ledd i utredningen bidrar til mer nøyaktig lokalisering av svulstvev og høyere treffsikkerhet når det tas vevsprøver. Spesialvarianter av MR er kommet til, og disse skiller aggressive svulstvekster fra mer godartede svulster. Et samarbeid mellom MR-eksperter og kirurger gjør behandlingen mer målrettet, og minsker faren for overbehandling.

Forrige side Neste side