Informasjon

Prostatakreft

Prostatakreft kan enkelt sett deles inn i to typer: En aggressiv type, og en form som utvilkler seg svært langsomt og som de færreste dør av. Typiske symptomer på prostatakreft er vannlatingsbesvær, tretthet, vekttap og blod i urinen.

Hva er kreft?

Kreftknute i prostata
Kreftknute i prostata

Alt kroppsvev går gjennom fornyelsesprosesser hvor gamle celler dør og nye celler vokser frem gjennom en prosess som kalles celledeling. Av og til hender det at vekstmønsteret endrer seg slik at celledelingen overstiger behovet. Resultatet er dannelse av en svulst. Ofte er slike svulster godartet, men i noen tilfeller svikter kontrollen med celledelingen, slik at umodne celler vokser raskt og uhemmet. Dette er kreftceller, og de har evnen til å vokse inn i nabovev og spre seg til andre deler av kroppen via blodbanen, lymfesystemet eller kroppshulrom. Her kan de få feste og gir opphav til dattersvulster (metastaser).

Hva er prostatakreft?

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn. Det oppdages knapt 5.000 nye tilfeller i Norge hvert år. Risikoen for å få prostatakreft i løpet av livet er cirka 15 prosent. Risikoen for å dø av prostatakreft er cirka tre prosent - det vil si at de fleste som får sykdommen, ikke dør av den.

Årsakene til prostatakreft er ikke kjent, men det er funnet sammenhenger med arv, hormoner, kosthold og nivå av fysisk aktivitet. En regner at omtrent ti prosent av tilfellene har sammenheng med arv. Spesielt bør man være oppmerksom på muligheten for arvelige anlegg dersom en eller flere i nærmeste familie får prostatakreft i ung alder.

Prostatakreft er i mange tilfeller en ufarlig tilstand, og i noen tilfeller er behandling ikke nødvendig. I andre tilfeller kan prostatakreft være en aggressiv kreftsykdom som sprer seg rask, forårsaker komplikasjoner og kan medføre tidlig død.

Prostata heter blærehalskjertelen på norsk. Som navnet tilsier, ligger kjertelen under urinblæren og første del av urinrøret går gjennom kjertelen. Kjertelens hovedoppgave er å bidra med blandevæske slik at sæden holder seg flytende. Kjertelen vokser gjennom hele livet, og etter hvert som du blir eldre, kan du begynne å merke symptomer fra denne veksten. 

prostatakreft
Animasjon av prostatakreft

Symptomer

De vanligste symptomene er:

  • Vannlatingsbesvær. Dette kan være hyppig vannlating, vansker med å få tømt seg skikkelig, vansker med å komme i gang med vannlatning eller plutselig tapt evne til tømme blæren. Behov for å late vannet i løpet av natten er også typisk
  • Tretthet og vekttap er sene symptomer
  • Blod i urinen kan være både tidlig og sent tegn

Hos noen kan de første symptomene komme som følge av spredning av sykdommen. Symptomene vil da vanligst komme fra skjelettet i form av smerter. 

Diagnostikk

Undersøkelse av prostata
Undersøkelse av prostata

Symptomer som de ovenfor vil vekke mistanke om diagnosen. Allmennlegen din vil da gjennomføre følgende undersøkelser:

  • Kjenne på prostata (bilde over). Dette er en undersøkelse der legen fører en finger inn gjennom analåpningen og kan da kjenne på bakre del av prostata. Legen kan da få et inntrykk av størrels og form på kjertelen, og svulster kan noen ganger kjennes som harde knuter i kjertelen
  • PSA (prostata spesifikt antigen). Dette er et stoff som måles i en blodprøve. Mengden av PSA i blod øker i de fleste tilfeller av prostatakreft, men øker også ved godartet prostataforstørrelse og ved infeksjoner i prostata og urinveier. Høye verdier (mer enn 10) av PSA øker kreftmistanken, og svært høye verdier gir sterk kreftmistanke. Når PSA-verdien bare er beskjedent forhøyet kan det være kreft
    • Over hele verden er de faglige rådene nå at man ikke skal ta denne prøven som en sjekk - den bør kun brukes når menn søker hjelp og har symptomer som kan gi mistanke om prostatakreft
  • Urinundersøkelse for å se etter blod eller tegn til infeksjon

Dersom PSA er forhøyet og det er mistanke omkreft, er neste steg å ta vevsprøver (biopsier) fra prostata. Dette gjøres i sykehus eller hos spesialister (urologer). Vevsprøver tas med en hul nål som stikkes inn i kjertelen. Forandringene i kjertelen er som regel flekkvis, slik at man stikker åtte til ti forskjellige steder i kjertelen i håp om å få med representativt materiale. Nålen føres inn via endetarmen, og det brukes ultralyd for å sikre at man treffer kjertelen.

Alle vevsprøvene undersøkes deretter i mikroskop. Finnes kreftforandringer i en eller flere av prøvene, lages en gradering på bakgrunn av svulstvevets utseende og oppbygging – dette kalles Gleason gradering. Gleason grad sammen med PSA og funn ved undersøkelse, bidrar til å kunne si noe om svulstens aggressivitet, og om behovet for behandling. 

MR-undersøkelse av prostata som ledd i utredningen kan bidra til mer nøyaktig lokalisering av svulstvev og høyere treffsikkerhet når det tas vevsprøver. Undersøkelser tyder også på at MR kan bidra til å skille aggressiv svulstvekst fra mer godarted svulst. Et slikt samarbeid mellom MR-eksperter og kirurger kan føre til mer målrettet behandling, og få stor betydning for prognosen ved tidlig oppdaget sykdom.

Behandling

Behandlingen avhenger av svulstens utseende ved mikroskopisk undersøkelse (Gleason grad), sykdommens utbredelse og omfang (TNM-klassifisering) og målt PSA-verdi, og avgjøres individuelt. Det finnes ingen klar enighet om behandlingen i dag. Viktige moment er bivirkninger veid opp mot forventet virkning. Tendensen går mot å velge mulig helbredende behandling for de fleste under 70 år. Men innenfor denne gruppen finnes en rekke andre momenter som legen må ta hensyn til. I mange tilfeller bedømmes risiko for farlig sykdomsutvikling som så liten at man kan leve livet ut med sykdommen uten å få plager eller for tidlig død. Det beste er derfor å vurdere og diskutere valg av behandling grundig i hvert enkelt tilfelle. 

Dilemmaet er at prostatakreft forenklet kan inndeles i to former: en aggressiv form som vokser og sprer seg til skjelettet, og en form som utvikler seg svært langsomt og som de færreste dør av. Med dagens kunnskap har vi problemer med å skille disse to kreftformene. Det betyr at noen pasienter overbehandles. De får fjernet prostatakjertelen og får ytterligere behandling uten at det hadde vært nødvendig. På den annen side, blant dem med aggressiv sykdom er dette riktig behandling.

De behandlingsmulighetene som foreligger, er:

  • Aktiv overvåkning
  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Hormonbehandling

Helbredende (radikal) behandling

I noen tilfeller velger man å vente med behandling for å se om svulsten er av den rolige typen, eller om den utvikler seg raskt. Ved regelmessige kontroller følges utviklingen, og behandling startes ved tegn på rask svulstvekst. 

Kirurgisk fjerning av hele prostata med sædblærer kalles radikal prostatektomi, og kan helbrede tilstanden. Helbredelse forutsetter at sykdommen er lokalisert slik at alle kreftcellene fjernes. Alle pasienter som radikalbehandles for prostataakreft, må være inneforstått med at de kan miste potensen og få urinlekkasje (inkontinens) som følge av behandlingen. 

Fjernet prostata (resultat etter radikal prostatektomi)

Stråleterapi kan også gjennomføres med målsetning om helbredelse av tilstanden. Det er utviklet nye metoder for stråling, både utvendig stråling og innvendig stråling, som er så effektive og målrettet at helbredelse kan oppnås uten operasjon. Slik strålebehandling kan også kombineres med hormonbehandling.

Strålebehandling brukes også i tillegg til operasjon dersom man ikke er helt sikker på at alt svulstvevet kan fjernes ved operasjonen. 

Lindrende (palliativ) behandling

Dersom helbredelse ikke er mulig, kan hormonbehandling gi god effekt. Behandlingen medfører som regel kun en forbigående tilbakegang av prostatakreft. Strålebehandling kan ha god lindrende effekt på smertefull spredning til skjelettet. Stråling kan også være nyttig dersom det blir tilbakefall av svulst etter tidligere operasjon. Nyrefunksjonen kan avhjelpes med innlegging av kateter til øvre urinveier. Vannlatingen kan bedres med kirurgisk fjerning av prostatavev.

Hormonbehandling vil gi tap av seksualfunksjon, og kan gi hetetokter, vektøkning, blodmangel (anemi) og beinskjørhet (osteoporose).

Hva du kan gjøre selv

Det finnes ingen kjent metoder for å forebygge prostatakreft. Det er mye som tyder på at fysisk trening er positivt for leveutsiktene til alle som har fått prostatakreft. 

Prognose

Fem års overlevelse for alle stadier av prostatakreft samlet er over 80 prosent, men bare cirka 30 prosent dersom det er påvist spredning utenfor bekkenområdet. Dersom kreftsvulsten er lokalisert kun inne i prostatakjertelen, er fem års overlevelse over 90 prosent.

Spredning av sykdommen rammer som oftest lymfeknuter i bekkenområdet, men også skjelettet, lever og lunger.

Vil du vite mer?

Quiz

  • Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om prostatakreft!

Animasjoner