Informasjon

Testikkelkreft

Testikkelkreft er utvikling av ondartet svulst i en av testiklene. Tilstanden debuterer vanligvis med at du finner en kul i testikkelen, eller du har merket ubehag i en testikkel.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er testikkelkreft?

Testikkelkreft er utvikling av ondartet svulst i en av testiklene. Tilstanden debuterer vanligvis med at du finner en kul i testikkelen, eller du har merket ubehag i en testikkel.

Det oppstår cirka 12 nye tilfeller av testikkelkreft pr 100.000 menn pr år. På årsbasis får vel 300 menn konstatert testikkelkreft i Norge (337 nye tilfeller i 2013). Testikkelkreft opptrer oftest i 20-40-års alderen. Gjennomsnittsalder er 28 år. Totalt utgjør testikkelkreft bare ca. 1% av krefttilfeller hos menn.

Illustrasjon blære, prostata, pungen og urinveier.
Illustrasjon blære, prostata, pungen og urinveier.
Anatomiske strukturer testikkel.
Anatomiske strukturer testikkel.

Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant yngre menn i alderen 15-40 år. 5% av tilfellene oppstår hos menn med tidligere (eller nåværende) ikke nedsunket testikkel (kryptorkisme) (fravær av en eller begge testiklene i pungen). På verdensbasis er antallet økende og fordoblet i løpet av de siste 40 årene. Høyeste forekomst ses i Nord-Europa - der Norge og Danmark har den høyeste forekomsten i verden med ca. 12 nye tilfeller per 100.000 per år.

Symptomer

De fleste oppdager en avgrenset kul i en ellers normal testikkel. I andre tilfeller blir hele testikkelen hard, og/eller den øker i størrelse. Av og til kan testikkelstørrelsen avta samtidig som testikkelen blir hardere enn før. Pasienten kjenner ofte lettere smerter, stikninger eller tyngdefornemmelser i den angrepne testikkelen. Ryggsmerter kan forekomme. Det er ikke uvanlig at testikkelkreft er en smertefri sykdom i tidlige stadier. Hevelse og smerter i brystvortene hos en voksen mann kan skyldes produksjon av svangerskapshormonet hCG i en testikkelsvulst. Testikkelkreft kan forveksles med flere vanlige sykdommer, ikke minst lyskebrokk og betennelse i pungen.

Les også: Egenundersøkelse av testiklene

De første symptomene kan skrive seg fra spredning av testikkelkreft. Ryggsmerter kan skyldes spredning til lymfeknuter langs hovedpulsåren (aorta). Hoste eller tungpusthet kan skrive seg fra spredning til lungene. Hevelse i bena kan skyldes press på store blodårer. En unormal lymfeknute på halsen kan i sjeldne tilfeller være spredning fra testikkelkreft.

Årsak

Alt kroppsvev går gjennom fornyelsesprosesser hvor gamle celler dør og nye celler vokser frem gjennom celledeling. Av og til hender det at vekstmønsteret endrer seg slik at celledelingen overstiger behovet. Resultatet er dannelsen av en svulst. Vanligvis er denne svulsten godartet. I noen tilfeller svikter kontrollen med celledelingen helt, slik at umodne celler vokser raskt og uhemmet. Disse cellene er kreftceller, og de har evnen til å vokse inn i nabovev og spre seg til andre deler av kroppen via blodbanen, lymfesystemet eller kroppshulrom. Her gir de opphav til dattersvulster (metastaser).

Testikkelkreft utgår nesten alltid fra kimcellene som produserer sædceller. Forstadier til testikkelkreft tror man kan oppstå allerede i fosterstadiet. Ved mikroskopisk undersøkelse kan man dele disse kreftsvulstene i to hovedgrupper; seminomer og ikke-seminomer. Testikkelkreft kan spre seg i kroppen gjennom lymfeårer og blodårer.

Den egentlige årsaken til testikkelkreft kjenner vi ikke. Testikkelkreft forekommer hyppigere når en eller begge testiklene ikke er kommer helt ned i pungen etter fødselen (testisretensjon).

Diagnostikk

Testikkelkreft vil oftest kunne påvises som en fast eller hard kul i en testikkel. I noen tilfeller er hele testikkelen fast og forstørret.

Blodprøver

Omkring 60% av kreftsvulstene i testiklene produserer spesielle proteiner, svulstmarkører, som kan påvises i blodet. Det ene heter alfaføtoprotein (AFP), og det andre er koriogonadotropin (HCG). Påvisning av AFP eller HCG hos en yngre mann betyr nesten alltid at det foreligger testikkelkreft. Dog kan man ikke si motsatt at fravær av AFP eller HCG utelukker testikkelkreft, fordi 40% av dem med testikkelkreft ikke produserer disse stoffene.

Andre undersøkelser

Ultralydundersøkelse av testiklene fremstiller vevet og gir i nesten samtlige tilfeller sterke holdepunkter for kreftdiagnosen. Dersom det er mistanke om testikkelkreft, tas det vevsprøve fra testikkelen mens pasienten er i full narkose. Etter at diagnosen er stilt, tas det røntgen av lungene og CT av buken og lungene for å se etter tegn til spredning. Unntaksvis gjøres MR.

Henvisning til sykehus

Terapi startes og styres av lokal spesialist (urolog eller kirurg). Alle pasienter blir henvist til regionsykehus for oppfølging etter kirurgisk primærbehandling (fjerning av testikkelen). Pasienter kan henvises direkte til regional kreftavdeling. Hvis primærutredning viser at det foreligger spredning, må pasienten straks henvises regional kreftavdeling for videre behandling, da tilstanden meget raskt kan forverre seg. Kreftbehandling iverksettes ved regionsykehus.

Behandling

Kirurgi, cellegift (cytostatika) og stråler er de behandlingsformene som brukes. Fjerning av den syke testikkelen utføres ved alle typer og stadier. Ved seminom kombineres kirurgi vanligvis med strålebehandling. Ved non-seminom kombineres kirurgi vanligvis med cellegift. Det kan være aktuelt å fjerne lymfeknutene langs bakre bukvegg både ved seminom og non-seminom. I Norge er det laget et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft.

Bivirkninger av behandlingen kan være:

  • Tap av fruktbarhet (fertilitet) - dog gjenvinner de fleste sin fertilitet
  • Sædutskillelse i urinblæren, men dette er sjelden ved moderne terapi
  • Senere utvikling av annen form for kreft (leukemier), men dette er sjelden
  • Hørselstap kan være en konsekvens av cellegiftbehandlingen (cisplatina), men tapet er i diskanten over området for vanlig tale

Effekt av behandlingen

Prognosen er god, ca. 95% helbredes. Behandlingsresultatene skyldes først og fremst effektiv cellegiftbehandling og eventuelt supplerende kirurgi, men også bedret utredning av pasienten og mulighet for å påvise mikroskopiske mengder svulstvev ved måling av følsomme svulstmarkører i blod (AFP, HCG). Detaljert kunnskap om risikofaktorer kombinert med effektiv cellegiftbehandling (kjemoterapi), gir mulighet for å minimalisere behandlingen til pasienter med god prognose, og til rask og effektiv behandling av de pasienter som har stort risiko for utvikling av tilbakefall.

Etter kjemoterapi vil svulstvevet skrumpe betydelig eller bli helt borte hos minst 70–80% av pasientene. Etter avsluttet kjemoterapi ved non-seminom bør om mulig alt gjenstående svulstvev fjernes kirurgisk. Ved seminom vil man vanligvis kun følge eventuelle restforandringer nøye, eventuelt gi stråleterapi hvis man anser risiko for aktivt svulstvev i området som stor. Hvis det ikke oppnås komplett bedring ved slik kombinert behandling, eller ved tidlig tilbakefall tross cisplatinbasert behandling, forsøkes alternative kombinasjoner eller nye cytostatika, supplert med kirurgi eller stråling.

Det nasjonale handlingsprogrammet tilrår at du følges opp i 10 år.

Prognose

Nesten alle menn med testikkelkreft kan i dag regne med helbredelse uten større mén. En til to måneder etter at behandlingen er avsluttet, kan pasienten som regel gjenoppta jobb, idrett og andre fritidsaktiviteter. En del pasienter vil ha både fysisk og psykisk nytte av et fysisk etterbehandlings- og opptreningsprogram.

Strålebehandling kan gi forbigående kvalme og diaré. Cellegiftbehandlingen kan medføre kvalme og oppkast, mage- og muskelsmerter, forbigående håravfall og noen klager over langvarige stikninger i fingre og tær.

Fruktbarhet

Det produseres vanligvis nok mannlig kjønnshormon og sædceller i den gjenværende friske testikkelen, slik at de fleste pasientene kan føre et normalt seksualliv og få barn etter behandlingen. Etter strålebehandling og cellegiftkurer tar det vanligvis 1-2 år før sædcelleproduksjonen tar seg opp igjen. Uansett bør alle pasienter utsette forsøkene på å bli far til ett år etter stråling eller behandling med cellegift for å unngå skader på arveanleggene. Alle pasienter tilbys nedfrysing av sæd i en autorisert sædbank.

Noen pasienter er misfornøyde med det kosmetiske utseende av bare én testikkel i pungen, og disse kan få operert inn en testikkelprotese.

Vil du vite mer?