Informasjon

Hjernemetastaser

Hjernemetastaser er kreftspredning til hjernen. Oftest skjer slik spredning fra lungekreft, brystkreft, føflekkskreft, nyrekreft og tykktarms-/endetarmskreft.

Hva er hjernemetastaser?

Kreftspredning til hjernen, hjernemetastaser, skyldes spredning av kreftsykdom via blodet til hjernen fra en primærsvulst beliggende et annet sted i kroppen. Spredningen fører til at det dannes dattersvulster, metastaser, i andre organer, deriblant i hjernen. Ca. halvdelen av tilfellene er spredning fra lungekreft. Allminnelige symptomer og tegn er nevrologiske utfallssymptomer (f.eks. lammelser, kramper), psykisk endring, hodepine, kvalme, oppkast og tretthet.

Årlig diagnostiseres 25.000-30.000 nye krefttilfeller i Norge. 20-50% av kreftpasientene utvikler i løpet av sykdommen hjernemetastaser. Forekomsten er økende. Forklaringen er at bedringen i behandling har medført flere langtidsoverlevelser av enkelte kreftformer. Ved lungekreft utvikler 50% hjernemetastaser, ved småcellet lungekreft er andelen 80%.

I omkring 80% av tilfellene diagnostiseres hjernemetastaser hos pasienter med allerede kjent kreftsykdom. Hos de resterende er primærsvulstens utgangspunkt ukjent, men av disse vil omkring 50% ha metastaser fra lungekreft.

Årsak

De hyppigste primærsvulstene er lungekreft, brystkreft, malignt melanom, nyrekreft og tykktarms-/endetarmskreft. Ca. 85% av hjernemetastasene finnes i storhjernen og 15% i lillehjernen og hjernestammen. Hos ca. 10% av kreftpasientene er sentralnervesystemet eneste sted hvor spredning påvises, hos resten er det metastaser andre steder i kroppen. Tre av fire pasienter med spredning til hjernen har flere/mange metastaser i hjernen.

Symptomer og tegn

Allminnelige tegn er nevrologiske utfallssymptomer (f.eks. lammelser, epilepsi), psykisk endring, hodepine, kvalme, oppkast og tretthet. Symptomene er typisk langsomt tiltakende over uker og måneder, men de kan i forbindelse med blødning i en metastase (5-10%) opptre akutt - det gjelder særlig melanomer.

Hjernemetastaser fører til økt trykk inne i hjernen. Det gir hodepine (40-50%), kvalme, oppkast, tretthet og slapphet. Hodepinen er ofte verst om morgenen og øker gradvis i intensitet over tid. Det kan også komme irritasjon av omkringliggende hjernevev, noe som fører til epileptiske anfall hos 15-20% av pasientene, og som forekommer hyppigst ved melanommetastaser. Direkte skade av hjernevev gir avgrensede nevrologiske utfall som halvsidige lammelser, Dette gir fokalnevrologiske utfall som hemiparese, talevansker (dysfasi), områder med svekket følesans (sensoriske utfall) eller koordinasjonsvansker (ataksi), alt etter hvilke deler av hjernen som er rammet. Ved metastaser i frontallappene kan man se psykiske endringer, slik som ukritisk atferd, redusert hukommelse, manglende emosjonell kontroll, hurtige humørsvingninger og forvirring. Metastaser i lillehjernen gir ofte ustøhet, kraftig svimmelhet og oppkast.

Diagnostikk

I mange tilfeller er det kjent at pasienten har fått konstatert en kreftsykdom. Sykehistorien kan da gi mistanke om at tilstanden har spredd seg til hjernen. Mistanken styrkes dersom legen finner tegn på hjerneskade ved kroppsundersøkelsen.

Hjernemetastase fra brystkreft.

Hjernemetastase fra nyrekreft.

MR er den mest sensitive undersøkelsen såvel til påvisning av små metastaser som får å påvise andre sykdommer i hjernen. Ved CT av hjernen med kontrast finnes multiple hjernemetastaser hos ca. 50%, ved MR-scanning hos ca. 75%.

Behandling

Målet med behandlingen er symptomlindring, forsinke utviklingen av disse dattersvulstene og forlenge overlevelsen. Behandling fører praktisk talt aldri til helbredelse. Behandlingsmulighetene er kirurgi, gammakniv ("strålekniv"), stereotaktisk strålebehandling, fullhjernebestråling (radioterapi), steroidbehandling, kjemoterapi (cellegift).

Alle pasienter med symptomatiske hjernemetastaser anbefales steroidbehandlet. Pasienter med småcellet lungekreft anbefales kjemoterapi.

Hvis det er maksimalt to metastaser i hjernen, pasienten ellers er rimelig "frisk" og fungerer godt i det daglige, kan det være aktuelt å overveie operasjon for å fjerne metastasen(e). Det er imidlertid avhengig av at metastasen(e) har en beliggenhet som gjør kirurgi mulig.

Hos pasienter med dårlige prognose eller mer enn to metastaser anbefales helhjerne-radioterapi og/eller steroidbehandling.

Prognose

Symptomene er typisk langsomt økende, men de kan i forbindelse med blødning i en metastase opptre akutt. Overlevelsen faller med antall hjernemetastaser.

Følgende faktorer er forbundet med bedre prognose:

  • Fravær av eller kontroll av systemisk sykdom
  • God funksjonsstatus
  • Alder under 65 år
  • Kirurgisk behandling av hjernemetastase
  • Langt intervall mellom diagnostisering av primær kreftsykdom og diagnostisering av hjernemetastase
  • Færre enn tre hjernemetastaser
  • Effekt av steroidbehandling

Vil du vite mer?