Informasjon, tilstand

Blærekreft

Røyking er med høy sannsynlighet den viktigste enkeltfaktoren som kan forårsake utvikling av blærekreft.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er blærekreft?

Urinen dannes i nyrene og sendes så ned til urinblæra via urinlederene. Blæra fungerer som en samlestasjon for urinen, og tillater oss å vente med urineringen til vi er på et egnet sted. Trangen til å late vannet styres fra hjernen og utløses vanligvis når det er omkring 200 ml urin i blæren. Når vi tisser, åpner lukkemuskelen i blæra seg, samtidig som muskelen som omslutter urinblæra (detrusor) trekker seg sammen. Dette presser urinen ut gjennom urinrøret.

Kreft er ukontrollert vekst av celler. Når slik vekst foregår i urinblæren, kalles det blærekreft. Hvis kreftcellene utgår fra det overflatiske laget i blæreslimhinnen, kalles det overflatisk blærekreft. Vokser cellene inn i muskellaget, kalles det muskelinfiltrerende blærekreft.

Ved alle krefttyper er det en fare for spredning. Jo dypere kreften går, jo større er sjansen for spredning. Om svulsten sprer seg, vil som regel lymfekjertlene i bekkenhulen først bli rammet. Sprer den seg videre, er det lever og lunger som er mest utsatt.

Forekomst

Blærekreft er den 4. mest vanlige krefttypen hos menn og den 8. vanligste blant kvinner, og den rammer i hovedsak (80%) mennesker over 60 år. I 2010 kom det til 923 nye tilfeller blant menn og 363 nye tilfeller blant kvinner. Menn har i dag (2013) med andre ord tre ganger økt risiko for å utvikle blærekreft i forhold til kvinner. Endringen i røykeatferd, også mellom kjønnene, gjør at man forventer å se en endring i disse tallene på sikt.

Spesielt om blærekreft oppdages tidlig, er dette en kreftform man har god kontroll over. Ved inngangen til 2010 levde nesten 11 000 med blærekreft i Norge. Av disse hadde over halvparten levd lengre enn 5 år med diagnosen, mens 1/3 hadde levd lengre enn 10 år. Dette er gode tall, særlig når man vet at halvparten er eldre enn 72 år når de får diagnosen.

Årsaker

Urinblæren
Urinblæren

At røyking øker risikoen for lungekreft, er noe de fleste har fått med seg. At røyking også er den faktoren som har størst betydning for utviklingen av blærekreft, er ikke like kjent. Blant de som utvikler blærekreft, har omtrent en tredjedel røkt, og sjansen for sykdommen øker jo mer man røyker. Blærekreft er også hyppigere hos personer som har vært utsatt for bestemte kjemiske stoffer. Produksjonsarbeidere innen grafisk, metallurgisk (jern/aliminium), maling og gummi-industri er spesielt utsatt. Kreftbehandling som cellegift og stråling (i nærheten av blæren) er andre faktorer som øker sjansen for blærekreft.

Symptomer og tegn

Blod i urinen er vanligvis det første tegnet på sykdommen. Problemet er at for de aller fleste er det snakk om så lite blod at det ikke er synlig med det blotte øyet. Ser man blod i urinen, bør man betrakte det som et kreftsymptom inntil det motsatte er bevist. Ta kontakt med lege og få dette avklart så raskt som mulig.

Sykdommen kan også arte seg som en urinveisinfeksjon. Noen opplever hyppige, plutselige eller sviende vannlatninger, problemer med å holde på vannet eller smerter i blæreregionen. Hos andre gir denne krefttypen først symptomer når den har spredd seg og skadet andre organer.

Vekst og spredning

Svulster i urinblæren
Svulster i urinblæren

En svulst av kreftceller kan - i motsetning til godartede svulster - vokse på tvers av de naturlige grensene mellom kroppens organer og vevstyper. Derfor kan også naboorganer bli skadet og ødelagt når svulsten vokser. I tillegg kan kreft også spre seg til helt andre deler av kroppen. Dette skjer ved at kreftcellene trenger gjennom veggen til blod- eller lymfeårer. De føres med væskestrømmen, får feste i friskt vev og begynner å formere seg ved celledeling. Slik oppstår dattersvulster, metastaser, som vokser videre og kan gjøre større skade enn den opprinnelige modersvulsten.

"Overflatiske" svulster (på figuren nr 1 og 2) lar seg ofte godt behandle. Slike svulster vokser i, eller like nedenfor, urinblærens slimhinne.

Svulst 5, 6 og 7 er eksempler på svulster som har vokst gjennom blæreveggen. De er som regel verre å behandle, og de vil trenge mer omfattende behandling. Da er også risikoen større for at behandlingen, og ettervirkningene av behandlingen, skal gi begrensninger i livskvaliteten.

Diagnostikk

Det er ingen gode undersøkelser på allmennlegekontoret som kan avdekke blærekreft. Om legen blir oppmerksom på blod i urinen (en urinprøve kan avdekke "usynlig" blod i urinen), eller mistenker sykdommen av annen grunn, vil du bli henvist til urolog - en kirurg som er spesialist på sykdommer i urinveiene. Urinprøven kan også analyseres for kreftceller (urin cytologi), men denne prøven fanger opp alt for få av de som faktisk har kreftforandringer i blæra, til at man kan stole på at denne prøven "friskmelder" deg.

Urologene har spesialkompetanse og riktig utstyr for undersøkelse av urinveiene:

Cystoskopi

Cytoskopi er den vanligste undersøkelsen ved mistanke om blærekreft. Under lokalbedøvelse fører legen et tynt rør gjennom urinrøret, og gjennom dette er det mulig å granske innsiden av urinblæren. Ofte er det nødvendig å ta vevsprøver (biopsi) fra blærens innside, slik at man kan undersøke vevet under mikroskop. Biopsitakingen skjer under full narkose eller ryggmargsbedøvelse. I noen tilfeller er man i stand til å fjerne alt svulstvev allerede ved undersøkelsen som egentlig var ment for å avdekke sykdommen.

CT- urografi

Urografi er en bildeundersøkelse av de øvre urinveier som foregår ved at et kontrastmiddel sprøytes inn i blodet. Kort tid etter vil nyrene utskille stoffet i urinen. Mens middelet befinner seg i urinen, tar man en rekke bilder, som regel med CT eller MR. Kontrastmiddelet gjør at det er mulig å se eventuelle svulster i urinveissystemet. Bildeundersøkelsene kan også påvise spredning av svulsten til omliggende organ.

Andre undersøkelser

Bildeundersøkelser som CT, MR røntgen og beintetthetsmålinger kan brukes i forbindelse med blærekreft, men undersøkelsene brukes særlig til å lete etter eventuell spredning av svulsten. Ultralyd også kan gi et godt bilde av urinveiene.

Behandling

Behandlingen av blærekreft avhenger av mange faktorer; svulstens utstrekning, gjennomvekst, lokalisering, pasientens helse og egne ønsker. Behandlingsmulighetene er mange, og hvilken form for behandling som er best egnet, må pasienten og behandlende lege komme fram til i fellesskap.

Behandlingen omfatter som regel fjerning av deler av urinblæren gjennom TUR-B (transuretral reseksjon av blæren), innsprøyting av kreftpåvirkende midler som cellegift eller BCG (samme BCG som ved vaksinasjon mot tuberkulose), fjerning av hele blæren (man kan lage kunstige blærer, f.eks. av tynntarm), strålebehandling og cellegift-behandling - eller kombinasjoner av disse.

I og med at det finnes mange behandlingsalternativ, og pasientens egne ønsker er viktig, er det nødvendig med god informasjon om de ulike behandlingsmetodene. De beste rådene får du nok fra de som er erfaren med behandlingsopplegget. Følger du denne lenken, finner du litt mer om behandlingsmulighetene for blærekreft.

Forløp og prognose

Majoriteten av pasientene som utvikler blærekreft, har en type med svært gode muligheter for helbredelse (overflatiske karsinom har en overlevelse på 80%), men dessverre er det stor risiko for at sykdommen kommer tilbake. Hyppige kontroller kan føles som en belastning, men de er viktige om eventuell ny oppblomstring av sykdommen skal kunne avdekkes og behandles så tidlig som mulig.

Blant de som utvikler spredning av sykdommen, er utsiktene betydelig dårligere. Uten behandling vil de fleste i denne gruppen være borte før det er gått et halvt år.

Mange har merket lite til sykdommen når den blir oppdaget, og mangelen på symptomer kan gjøre inngrep og ettervirkninger av inngrep vanskelig å akseptere. Særlig de som har fått fjernet urinblæren, har en vanskelig omstillingsprosess foran seg. De aller fleste klarer å tilpasse seg den nye situasjonen. Om du følger denne lenken, kan du lese mer om utfordringene blærekreft kan føre med seg.

Vil du vite mer?