Informasjon, tilstand

Blærekreft

Røyking er med høy sannsynlighet den viktigste enkeltfaktoren som kan forårsake utvikling av blærekreft.

Hva er blærekreft?

Urinen dannes i nyrene og sendes så ned til urinblæra via urinlederne. Blæra fungerer som en samlestasjon for urinen, og tillater oss å vente med vannlatingen til vi er på et egnet sted. Trangen til å late vannet styres fra hjernen og utløses vanligvis når det er omkring 200 ml urin i blæren. Når vi tisser, åpner lukkemuskelen i blæra seg, samtidig som muskelen som omslutter urinblæra (detrusor) trekker seg sammen. Dette presser urinen ut gjennom urinrøret.

Kreft er ukontrollert vekst av celler. Når slik vekst foregår i urinblæren, kalles det blærekreft. Hvis kreftcellene utgår fra det overflatiske laget i blæreslimhinnen, kalles det overflatisk blærekreft. Vokser cellene inn i muskellaget, kalles det muskelinfiltrerende blærekreft.

Ved alle krefttyper er det fare for spredning. Jo dypere kreften vokser, jo større er sjansen for spredning. Om blærekreft sprer seg, vil som regel lymfekjertlene i bekkenhulen først bli rammet. Sprer den seg videre, er det lever og lunger som er mest utsatt.

blærekreft
Animasjon av blærekreft

Forekomst

Blærekreft er den fjerde mest vanlige krefttypen hos menn og den åttende vanligste blant kvinner, og den rammer i hovedsak (åtte av ti tilfeller) mennesker over 60 år. I 2017 kom det til 1302 nye tilfeller av kreft i blære, urinleder eller urinrør hos menn og 443 nye tilfeller  hos kvinner. Menn har med andre ord nærmere tre ganger økt risiko for å utvikle blærekreft i forhold til kvinner. Endringen i røykeatferd, også mellom kjønnene, gjør at vi forventer å se en endring i disse tallene på sikt. 

Årsaker

Urinblæren
Urinblæren

At røyking øker risikoen for lungekreft, er noe de fleste har fått med seg. At røyking også er den faktoren som har størst betydning for utviklingen av blærekreft, er ikke like kjent. Blant de som utvikler blærekreft, har omtrent en tredjedel røkt, og sjansen for sykdommen øker jo mer man røyker. Blærekreft er også hyppigere hos personer som har vært utsatt for bestemte kjemiske stoffer. Produksjonsarbeidere innen grafisk, metall- (jern/aliminium), maling og gummi-industri er spesielt utsatt. Kreftbehandling som stråling mot blæreområdet er andre faktorer som kan øke sjansen for blærekreft.

Symptomer og tegn

Blod i urinen er vanligvis det første tegnet på sykdommen. Problemet er at det i tidlig fase ofte er så lite blod at det ikke er synlig med det blotte øyet. Ser du blod i urinen, bør du betrakte det som et kreftsymptom inntil det motsatte er bevist. Ta kontakt med lege og få dette avklart så raskt som mulig.

Sykdommen kan også arte seg som en urinveisinfeksjon. Noen opplever hyppige, plutselige eller sviende vannlatninger, problemer med å holde på vannet, med å late vannet eller smerter i blæreregionen. Hos andre gir denne krefttypen først symptomer når den har spredd seg til andre organer.

Vekst og spredning

Svulster i urinblæren
Svulster i urinblæren

En svulst av kreftceller kan - i motsetning til godartede svulster - vokse på tvers av de naturlige grensene mellom kroppens organer og vevstyper. Derfor kan også naboorganer bli skadet og ødelagt når svulsten vokser. I tillegg kan kreft også spre seg til helt andre deler av kroppen. Dette skjer ved at kreftcellene trenger gjennom veggen til blod- eller lymfeårer. De føres med væskestrømmen, får feste i friskt vev og begynner å formere seg ved celledeling. Slik oppstår dattersvulster, metastaser, som vokser videre og kan gjøre større skade enn den opprinnelige modersvulsten.

"Overflatiske" svulster (på figuren nr 1 og 2) kan oftest effektivt behandles. Slike svulster vokser i, eller like nedenfor, urinblærens slimhinne.

Svulst 5, 6 og 7 er eksempler på svulster som har vokst gjennom blæreveggen. De er som regel mer komplisert å behandle, og trenger mer omfattende behandling. Da er også risikoen større for at behandlingen, og ettervirkningene av behandlingen, skal gi redusert livskvalitet.

Diagnostikk

Det er ingen gode undersøkelser på allmennlegekontoret som kan avdekke blærekreft. Om legen blir oppmerksom på blod i urinen (en urinprøve kan avdekke "usynlig" blod i urinen), eller mistenker sykdommen av annen grunn, vil du bli undersøkt videre og eventuelt henvist til urolog - en kirurg som er spesialist på sykdommer i urinveiene. Urinprøven kan også analyseres for kreftceller (urin cytologi), men denne prøven fanger opp alt for få av de som faktisk har kreftforandringer i blæra, og man tør derfor ikke stole på en normal test. 

Urologene har spesialkompetanse og riktig utstyr for undersøkelse av urinveiene:

Cystoskopi

Cytoskopi er den vanligste undersøkelsen ved mistanke om blærekreft. Under lokalbedøvelse fører legen et tynt rør gjennom urinrøret, og gjennom dette er det mulig å granske innsiden av urinblæren. Ofte er det nødvendig å ta vevsprøver (biopsi) fra blærens innside, slik at legen kan undersøke vevet under mikroskop. Biopsitakingen skjer under full narkose eller ryggmargsbedøvelse. I noen tilfeller fjernes alt svulstvev allerede ved undersøkelsen. 

CT- urinveier med kontrast

Dette er en bildeundersøkelse som foregår ved at et kontrastmiddel sprøytes inn i blodet. Kort tid etter vil nyrene utskille stoffet i urinen. Mens middelet befinner seg i urinen, tas en rekke bilder. Kontrastmiddelet gjør at det er mulig å se eventuelle svulster i urinveissystemet. Bildeundersøkelsene kan også påvise spredning av svulsten til omliggende organ.

Andre undersøkelser

Bildeundersøkelser som CT, MR og PET scan kan brukes i forbindelse med blærekreft, og undersøkelsene brukes særlig til å vurdere utbredelsen av svulsten og lete etter eventuell spredning av kreften. PET scan brukes bare i spesielle tilfeller ved blærekreft. Ultralyd kan gi et godt bilde av urinveiene og i noen tilfeller vise svulster i urinblæra.

Behandling

Behandlingen av blærekreft avhenger av mange faktorer; svulstens dybdevekst, eventuell gjennomvekst, spredning, pasientens helse og egne ønsker. Behandlingsmulighetene er mange, og hvilken form for behandling som er best egnet, må du og behandlende lege komme fram til i fellesskap.

Behandlingen omfatter som regel fjerning av deler av urinblærens slimhinne gjennom TUR-B (transuretral reseksjon av blæren), innsprøyting i blæra av cellegift eller BCG (samme BCG som ved vaksinasjon mot tuberkulose), fjerning av hele blæren (man kan lage kunstige blærer, for eksempel av tynntarm), strålebehandling og cellegiftbehandling - eller kombinasjoner av disse.

I og med at det finnes mange behandlingsalternativ, og dine egne ønsker er viktig, er det nødvendig med god informasjon om de ulike behandlingsmetodene. De beste rådene får du nok fra de som har erfaring med behandlingsopplegget. Følger du denne lenken, finner du litt mer om behandlingsmulighetene for blærekreft.

Forløp og prognose

Majoriteten av de som utvikler blærekreft har svært gode muligheter for helbredelse, overflatisk blærekreft har en overlevelse på 80 prosent. Dessverre er det risiko for at sykdommen kommer tilbake. Regelmessige kontroller den første tiden etter behandling kan føles som en belastning, men er viktig for å oppdage eventuell oppblomstring av sykdommen og dermed muligheter for tidlig behandling. 

Om blærekreft oppdages tidlig, er dette en kreftform man har god kontroll over. Ved inngangen til 2017 levde over 13 000 menn og kvinner med blære-, urinleder- eller urinrørskreft i Norge. Av disse hadde over 4000 levd lengre enn 10 år med diagnosen. Dette er gode tall, særlig når man vet at halvparten er eldre enn 72 år når de får diagnosen.

Blant de som utvikler spredning av sykdommen, er utsiktene betydelig dårligere. Uten behandling vil de fleste i denne gruppen ikke leve mer enn et halvt år. Med behandling er leveutsiktene betydelig bedret. 

Mange har merket lite til sykdommen når den blir oppdaget, og mangelen på symptomer kan gjøre inngrep og ettervirkninger av inngrep vanskelig å akseptere. Særlig de som har fått fjernet urinblæren, har en vanskelig omstillingsprosess foran seg. De aller fleste klarer å tilpasse seg den nye situasjonen. Om du følger denne lenken, kan du lese mer om utfordringene blærekreft kan føre med seg.

Vil du vite mer?