Informasjon

Blærekreft - tilbake til hverdagen

Alle vil ha sin egen opplevelse av hvordan det er å være rammet av og bli behandlet for blærekreft.

Selve sykdomsforløpet og behandlingen vil variere fra person til person, både når det gjelder alvorlighetsgrad, varighet, behandlingsform og praktiske konsekvenser. For enkelte skjer sykehusinnleggelse og behandling så fort at de knapt rekker å kjenne etter hvordan de har det, mens andre opplever en langvarig og kanskje smertefull prosess med forsinkelser og venting.

Sykdomsopplevelsen vil være ulik, selv om den for de aller fleste vil være en påkjenning både psykisk og fysisk. Og selv om man kommer seg raskt fysisk etter behandlingen, er det vanlig å oppleve tunge stunder og depresjoner i møtet med hverdagen.

I en slik situasjon er man heldig hvis man har et godt nettverk som familie, venner eller andre å støtte seg til. Selv om mange kvier seg for å bry andre med egen sykdom, er det ingen grunn til å la være. De aller fleste opplever det som en tillitserklæring å bli brukt.

I mange tilfeller kan det være nyttig å ta kontakt med Kreftforeningen - der kan man være sikker på å møte mennesker som vet hva man har vært gjennom, som kan lytte med innsikt og forståelse, og som kan bidra med både råd og hjelp, enten det gjelder praktiske eller følelsesmessige spørsmål. 

Utsiktene fremover og faren for tilbakefall er spørsmål som opptar de fleste i tiden etter gjennomført blærekreftbehandling. Igjen er dette spørsmål som det ikke er mulig å gi konkrete svar på. Det vil variere fra person til person, og din lege er den som er best i stand til å snakke med deg om ditt konkrete tilfelle. I tiden etter gjennomført behandling vil du bli fulgt opp gjennom kontroller. Benytt disse til å diskutere din situasjon med legene!

Veien tilbake til hverdagen kan være både lang og krevende. Til å begynne med har man behov for å ta det med ro og komme til krefter. Etter hvert får man energien tilbake, og hverdagen melder sin ankomst. Eventuelle bivirkninger som man har fått av behandlingen - tap av appetitt, håravfall - gir seg også gradvis, og man får tilbake sitt vante utseende.

Blæresubstitutter og lekkasjefrie stomier er i ferd med å ta over som dominerende løsninger for pasienter som får blæren fjernet. Men i noen tilfeller kan det fremdeles være aktuelt med inkontinent stomi. For disse kan det å gå rundt med "pose på magen" oppleves som fremmed og sosialt hemmende. Man lurer på om andre oppdager det. Ser de det? Kan de lukte det? Sommeren kan være en spesielt vanskelig tid. Det er ikke alltid like enkelt å kle seg sommerlig på varme dager for stomipasienter. Det kan også være rent praktiske problemer forbundet med en stomi. Sårhet rundt åpningen, usikkerhet med hensyn til hvor ofte man skal tømme posen, hvor mye den tåler, osv.

Seksualitet

Etter hvert som hverdagen kommer tilbake og man har vent seg til et liv med «ny kropp», melder andre spørsmål seg. For både menn og kvinner vil behandling av fremskreden blærekreft påvirke seksuallivet. Hos menn er impotens en vanlig fysisk konsekvens av å få fjernet urinblæren og i mindre grad også etter strålebehandling. Hos kvinner fjernes også som oftest urinrør, livmor, eggledere og en del av skjeden.

Menn

For menn er det vanligste seksuelle problemet som nevnt impotens - det vil si at evnen til å få reisning er borte. Når en mann får reisning, skyldes dette en sterk økning av blodtilstrømmingen til det svampaktige legemet i penis, som utvider seg og blir hardt. Det er et komplisert samspill av hormoner, nerveimpulser og muskler, og av fysiske og psykiske faktorer som ligger bak denne funksjonen. Det er ikke uvanlig at evnen til å få ereksjon blir svekket eller borte som en følge av kreftbehandlingen.

I enkelte tilfeller ligger årsaken på det psykiske plan. Belastningene ved sykdom og terapi, angst, uro og nedsatt allmenntilstand gir ofte problemer, og tanken på at man kanskje ikke får ereksjon er i seg selv god nok grunn til at den uteblir.

Fysiske skader kan forårsake potensproblemer. Nervene som styrer ereksjonen ligger nær blæren, og de blir lett ødelagt ved radikal cystektomi. Likevel er som regel evnen til å få orgasme i behold. Også strålebehandling, cellegift og andre inngrep i underlivet kan forårsake skader på kjertler, muskler, blodårer eller nervebaner som har betydning for ereksjonen.

I mange tilfeller kreves det medisinsk undersøkelse for å fastslå om årsakene til sviktende ereksjon ligger på det fysiske eller psykiske plan. Utsiktene til bedring er naturligvis avhengig av hva årsaken er. I noen tilfeller vil tilstanden gå over av seg selv.

De fleste mannlige blærekreftpasienter vil ha et varig problem med impotens. Men det finnes en rekke hjelpemidler som kan være til nytte, for eksempel tabletter (sildenafil), blodåreutvidende stoffer i penis, pumper og silikonimplantater. Det beste rådet her er å snakke med leger og fagfolk for å finne ut hva som er best i den enkelte pasients tilfelle. Samtidig skal man ikke glemme at det går an å tilfredsstille både seg selv og sin partner på andre måter enn ved samleie. Berøring, kjærtegn og mekaniske hjelpemidler er vanlige og ofte nødvendige ingredienser i samliv også mellom mennesker som ikke er rammet av kreft.

Se også Kreft og sex - fysiske problemer for mannen.

Kvinner

For kvinner medfører en blærekreftoperasjon også at livmor, eggledere og deler av skjeden fjernes. Det er umulig å gi generelle svar på hvordan dette vil påvirke den seksuelle opplevelsen for den enkelte. Dette er et område der fysiske og psykiske faktorer er tett sammenvevet. Det man kan si generelt, er at en kreftoperasjon i seg selv sjelden er en avgjørende hindring for å oppnå orgasme. Men det kreves som oftest vilje til omstilling og til å forsøke nye veier, og ikke minst at man tar tiden til hjelp. Man skal heller ikke glemme at det finnes hjelpemidler som kan forsterke stimuleringen.

Når eggstokkene fjernes eller blir satt ut av, funksjon, innebærer dette at produksjonen av østrogener, de kvinnelige kjønnshormonene, opphører. Dermed kommer kvinnen i en kunstig fremkalt overgangsalder, der de vanligste symptomene som hetetokter og trang og tørr skjede har en tendens til å utvikle seg raskere og mer intenst enn ved et naturlig klimakterium. I mange tilfeller kan dette unngås ved at man tilføres østrogener. En annen sak er naturligvis at et klimakterium - kunstig eller naturlig - på ingen måte reduserer den seksuelle lysten eller evnen.

Se også Kreft og sex - fysiske problemer for kvinnen.

Neste side