1. NHI.no
  2. Sykdommer
  3. Kreft
  4. Nyrer og urinveier, kreft
  5. Blærekreft, undersøkelser
 Informasjon

Blærekreft: Undersøkelser

Ved mistanke om blærekreft vil legen henvise deg til en urolog, som har spesialkompetanse og utstyr for undersøkelse av urinveiene.

Informasjonen er utarbeidet av Kreftforeningen
Sist revidert: 28.02.2018
Godkjent av medisinsk redaktør

Bildeundersøkelser

CT-urografi er den foretrukne røntgenmetoden ved utredning av blod i urinen. Blærekreft kan ha flere lokalisasjoner, også i de øvre urinveier. CT-undersøkelsen vil kunne avdekke svulster både i og utenfor urinblæren, og om det er spredning. Vanlig røntgen av lungene brukes til å se etter spredning til lungene.

MR benyttes når det er funnet en svulst som vokser inn i og eventuelt gjennom muskellaget i blæren. Undersøkelsen vil kunne avdekke grad av innvekst og tegn til spredning utenfor urinblæren. Imidlertid er både CT og MR utilstrekkelige undersøkelser til å avdekke tidlig spredning (mikrometastaser), for eksempel til lymfeknuter.

Ultralyd kan også avdekke blæresvulster, enten ved utvendig undersøkelse eller ved å føre en probe inn i urinblæren.

Cystoskopi

Cytoskopi er den vanligste undersøkelsen ved mistanke om blærekreft. Under lokalbedøvelse fører legen et tynt kikkertrør gjennom urinrøret inn til urinblæren. I enden av røret er det lys, slik at legen kan se innsiden av blæren. Ved funn av svulst eller mistenkelige forandringer kan legen ta vevsprøver (biopsi) fra blærens innside for å undersøke vevet under mikroskop. Den mikroskopiske undersøkelsen gir det endelige svaret på om det foreligger kreft.

Urincytologi

Urincytologi er en enkel mikroskopundersøkelse som går ut på å undersøke om det finnes kreftceller i urinen. Undersøkelsen har en begrenset sensitivitet, det vil si at den ikke fanger opp alle med blærekreft. Jo alvorligere kreftsykdom, jo bedre er undersøkelsen til å oppdage kreftsykdommen.

Vil du vite mer?

Andre leste også dette

Kreft

Blærekreft

Røyking er med høy sannsynlighet den viktigste enkeltfaktoren som kan forårsake utvikling av blærekreft.
Kreft

Behandling av blærekreft

For de fleste er leveutsiktene fortsatt gode på tross av at man blir gitt diagnosen blærekreft. Behandlingsmulighetene er mange, og pasienten har valgmuligheter. God informasjon om behandlingen er nødvendig om man skal gjøre de rette valgene.
Barn

MR undersøkelser

Magnetisk resonans bildefremstilling forkortes MR. MR-maskinen består av en kraftig magnet (magnetiske spoler), en radiosender, en radiomottaker (antenne) og en datamaskin.

Annonsørinnhold

Annonsørinnhold fra Pfizer

Lyrica® (pregabalin) flyttes til reseptklasse B fra 1. juni 2018.

Lyrica er klassifisert som et av førstevalgspreparatene ved behandling av nevropatisk smerte(1). Hensikten med reklassifiseringen å minne leger om risikoen for avhengighet og misbruk ved bruk av pregabalin(2). Endringen gjelder ikke for resepter skrevet ut før 1. juni(3).
Annonsørinnhold fra MSD

Nå kan flere hepatitt C pasienter bli virusfrie

Nye avtaler i Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) sikrer alle pasienter mulighet til å få behandling fra tidspunktet de får påvist sykdommen. Samtidig erstattes interferonbehandling, som har hatt mange bivirkninger, med bedre behandlingsmetoder (1). Så å si alle med kronisk HCV kan dermed oppnå å bli virusfri (2).
Annonsørinnhold fra MSD

Diabetes – behandling og oppfølging i sykehjem

Kapitlet om diabetes i Metodebok for sykehjemsleger ble i mars 2018 oppdatert. (1) Mens den forrige versjonen viste til Helsedirektoratets diabetesretningslinje fra 2009, er diabeteskapitlet i den oppdaterte sykehjemshåndboka tilpasset den nasjonale diabetesretningslinjen fra 2016. Det gjelder blant annet behandlingsmål og valg av medikamenter. (2)

Mest lest i dag

Barn

Asperger syndrom

Asperger syndrom gir seg vanligvis tilkjenne fra rundt treårsalderen, men en må som regel vente til barnet er i skolealder før det er mulig å stille en sikker diagnose.
Kirurgi

Hemoroider

Hemoroider er utposninger av blodårer, det vil si en slags åreknuter i endetarmen. Typiske symptomer er blødning, smerte og synlig utposning i endetarmsåpningen.
Å leve med

Å leve med lavt stoffskifte

Det tok ti år fra symptomene oppsto og til hun fikk diagnosen. Deretter gikk det ti nye år før hun fikk riktig medisin. I dag føler Kristin Lund Blostrupsen omsider at hun er seg selv igjen, og at hun har energi nok til å være med - ikke bare på jobb, men også hjemme.