Informasjon

Kreft i munnhulen

Kreft i munnhulen omfatter kreft på leppene, i tungen, i spyttkjertlene, i andre deler av munnhulen og i svelget i nivå med munnhulen. Tobakk, snus og alkohol er disponerende faktorer. Hovedbehandlingen er kirurgi.

Hopp til innhold

Hva menes med kreft i munnhulen?

Med munnhulen menes området fra leppene og bak til ganeseilet. Det vil si et område som man selv kan se og inspisere i speilet.

Kreft beskrives som ukontrollert cellevekst. Med dette menes celler som har mistet evnen til å kontrollere sin egen vekst. Det vil føre til oppsamling av denne celletypen på ett eller flere steder, det dannes en svulst eller flere svulster.

Det betyr ikke at enhver svulst man finner i munnhulen, er kreft. Mange ufarlige tilstander vil også kunne gi svulster. En viktig oppgave for legene er å skille de ufarlige svulstene fra de farlige.

Munnhulekreft er forholdsvis sjelden. I Norge er detvel 500 nye tilfeller per år. Kreftstatistikk fra 2012 viser følgende fordeling:

  • Leppe, 71 menn og 43 kvinner
  • Tunge, 67 menn og 47 kvinner
  • Spyttkjertler, 29 menn og 14 kvinner
  • Andre deler av munnhulen, 57 menn og 30 kvinner
  • Svelg i munnens nivå, 135 menn og 47 kvinner
Lokalisering spyttkjertler
Lokalisering spyttkjertler

Årsak

Vi vet ikke eksakt hva som er årsaken til disse kreftformene. Men tobakk og snus brukt over lang tid er sterkt forbundet med denne krefttypen. Sammen med høyt alkoholforbruk øker det risikoen for kreft. Forskning har derimot ikke vist noen sammenheng med dårlig munnhygiene.

De senere år har forskerne oppdaget en betydelig økning i forekomsten av infeksjon med humant papillomavirus (HPV) i bakre del av svelget og i halsen. HPV synes å være en viktig årsaksfaktor ved kreftsykdom i dette området, men ved munnhulekreft har man ikke holdepunkter for en slik sammenheng.

Symptomer

Alle vil fra tid til annen oppdage røde- eller hvite flekker i munnhulen. Disse er som regel helt ufarlige, og de vil etter hvert forsvinne av seg selv. Dersom man får slike flekker som ikke går vekk, som endrer utseende, som blør eller som begynner å gjøre vondt, bør man kontakte lege. Mange av kreftformene som kan oppstå i dette området, har et slikt forløp, der man får endringer som er forstadier til kreft. Det er derfor viktig at man tar kontakt med lege så snart man blir mistenksom.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved å mikroskopere en vevsprøve fra svulsten. Før det er gjort, kan man ikke si noe sikkert. Allmennlegen vil foreta noen enkle undersøkelser, kanskje ta noen blodprøver, evt. bestille røntgen. En spesialist vil så overta ansvaret.

CT og eventuelt MR kan være aktuelt for å kartlegge utbredelsen av svulsten. En vevsprøve av svulsten er avgjørende for å stille diagnosen.

Behandling

Oppdager du endringer i munnhulen som legen mener kan være forstadier til kreft, kan prognosen bedres dersom du stopper all bruk av tobakk og alkohol. I noen tilfeller ser man at forstadiene går tilbake og normaliserer seg etter fullstendig stopp med tobakk og alkohol.

Dersom du allerede har utviklet kreft, bør du slutte å røyke og holde deg unna alkohol. Hovedbehandlingen er operasjon av svulst og omkringliggende strukturer. I noen tilfeller kan det være aktuelt å strålebehandle i tillegg til å operere, dette for å minske faren for spredning og oppblussing av sykdommen. Det gis nå rutinemessig ukentlig cellegift (cisplatin) samtidig med strålebehandling hos pasienter yngre enn 70 år med ØNH kreft i fremskredne stadier (stadium III og IV).

Hva som gjelder i ditt tilfelle, avhenger av karakteristika ved din sykdom.

Prognose

Prognosen er avhengig av hvor svulsten sitter og hvor tidlig den blir oppdaget. Svulster på lepper har en betydelig bedre prognose enn andre svulster i området. Dette har sannsynligvis sammenheng med at denne krefttypen vanligvis oppdages tidligere enn andre svulster lenger inne i munnen. Man kommer derfor tidlig i gang med behandling, og resultatet blir da bedre.

Vil du vite mer?