Informasjon

Kreft i hypofarynks

Kreft i hypofarynks vil da si svulster som oppstår i slimhinnen i nedre del av svelget. Tilstanden må ikke forveksles med kreft i stemmebåndene (larynkskreft).

Hopp til innhold

Hva er hypofarynks?

Nedre del av svelget med åpne stemmebånd
Nedre del av svelget med lukkede stemmebånd

Hypofarynks betegner det området av svelget som ligger under strupelokket. De vanligste sykdommene i dette området er infeksjoner. Med kreft mener vi svulster eller ukontrollert vevsvekst. Kreft i hypofarynks vil da si svulster som oppstår i dette området. Det skilles mellom hypofarynkskreft og kreft i området ved stemmebåndene, larynkskreft.

Årsaker

Vi har begrenset kunnskap om årsaken. Man vet at kreft i dette området først og fremst har sammenheng med alkoholmisbruk og tobakksrøyking. Støv fra asbest, plast og nikkel synes også å disponere. Denne kreftformen er vanligere i den eldre del av befolkningen og debuterer omkring 65 års alder. Hypofarynkskreft forekommer klart hyppigere blant menn enn kvinner. 

De senere år er en økende andel av kreftsvulster i svelget forårsaket av humant papilloma-virus (HPV). 

Symptomer

I tidlige faser kan det være få eller ingen symptomer, noe som kan gjøre det vanskelig å oppdage tilstanden tidlig. De første symptomene kan være klumpfornemmelse i halsen og etter hvert vanskeligheter med å svelge. Senere kan man oppleve smerter ved svelging, heshet, tungpusthet, eventuelt smertefri hevelse på halsen fra en forstørret lymfeknute.

Diagnostikk

Speilundersøkelse av nedre del av svelget.

Sykehistorien gir mistanke om tilstanden. Ved en speilundersøkelse av nedre del av halsen, eventuelt ved endoskopi, kan legen påvise svulsten. I utredningen tas det vevsprøve av svulsten, og ved mikroskopi konstateres diagnosen.

Andre undersøkelser som gjøres før behandling, er CT, MR og/eller PET, samt endoskopi. Slike undersøkelser er avgjørende for behandlingen og for å kunne ha noen formening om prognosen.

Behandling

På diagnosetidspunktet har en stor andel av svulstene spredd seg til lymfeknuter eller til fjernere deler av kroppen. I tidlige stadier av kreftsykdommen er stråling den foretrukne behandlingen. Ellers kombineres ofte kirurgi og strålebehandling. Noen få pasienter kan behandles med "cellegift". I noen tilfeller kan operasjonen bli betydelig, og man risikerer å miste taleevnen. Dette kan høres drastisk ut, men de fleste lærer seg å bruke de hjelpemidlene som finnes, slik at de fungerer bra i det daglige.

Komplikasjoner og prognose

Behandling mot kreft er i utgangspunktet en stor belastning for kroppen. Beklageligvis vil den ikke bare ramme kreftcellene, slik at man kan få problemer knyttet til selve behandlingen også. Slike bivirkninger kan ramme i ulik grad, og hvordan du opplever dem er vanskelig å si på forhånd.

Siden diagnosen ofte stilles på et tidspunkt der kreftsykdommen har spredd seg, er prognosen ikke den beste, men dette vil variere fra tilfelle til tilfelle, og bare den behandlende lege kan si noe sikrere om prognosen.

Vil du vite mer?