Informasjon

For deg som spiser lite

Ved sykdom er det ofte normalt at du får mindre matlyst enn vanlig. Er du syk bare noen dager, er dette av liten betydning. Er du derimot syk over lengre tid, er det viktig at kroppen får de næringsstoffene den trenger slik at immunforsvaret ikke svekkes og du orker mer i hverdagen.

Hopp til innhold

Når du har dårlig matlyst, er det viktigere at du spiser enn hva du spiser.

Denne brosjyren er laget for å vise hvordan måltidene kan gjøres mer kaloririke. Mange ganger møter vi pasienter som ikke har fått god nok veiledning om hvordan maten kan gjøres kaloririk, og som derfor taper vekt unødvendig. Det er lettere å forebygge vektnedgang enn å gå opp i vekt. Derfor er det viktig å få hjelp i tide. Vårt håp er at rådene i denne brosjyren kan bidra til at flere får dekket kaloribehovet sitt i perioder der det ellers er vanskelig å spise nok.

Generelle råd

  • Prøv å spis mat med mye kalorier. Da kan man spise mindre porsjoner.
  • Spis flere små måltider. Prøv å spise minst 6 måltider hver dag.
  • Gjør det lettvint! Det er mye du kan kjøpe ferdig i butikken, og noen får også ferdig middag hjembrakt.
  • Velg riktig konsistens på maten. Mange synes det er lettere å spise mat med mykere konsistens (f.eks. grateng, grøt, potetstappe, bruk godt med saus/smeltet smør/dressing til middag)
  • Drikk rikelig, 6-8 glass/dag. Drikk helst kaloririke drikker som f.eks. juice, nektar, saft, suppe, melk, kakao eller lettøl. Ikke bruk lett-produkter. Blir du fort mett, kan det være lurt å drikke etter måltidet framfor før og under måltidet.
  • Ta en multivitamin-mineraltablett daglig og prøv å spise en frukt eller drikk 1 glass fruktjuice daglig.
  • Forsøk å skape en koselig stemning rundt måltidene:
  • Sørg for frisk luft, vask hender og puss gjerne tennene før måltidet
    • Pynt med duk, tente lys og gjerne en blomst
    • Les avisen/ hør på musikk/ se på TV
    • Spis sammen med andre
    • Gi maten et fristende utseende
  • En aperitiff/alkoholholdig drikke før måltidet kan skjerpe matlysten

Hvordan berike maten med kalorier?

  • Fløte
    • Has f.eks. i saus, stuinger, til dessert, i grøt, i suppe, i kakao,  i omeletten, i pannekake- og vaffelrøren
  • Rømme eller créme frâiche
    • Brukes f.eks. i saus, dressing, i grøt
  • Ost
    • Ekstra ost på grateng/ pizza/ ostesmørbrød/ pasta/ grønnsaker/ i hvit saus
  • Olje
    • Kan bl.a. brukes i dressing, grøt, saus, ekstra i matlagingen
  • Margarin/ smør
    • F.eks. på potet/ i potetmosen, på kokte grønnsaker, i grøt, på brødmat, på pasta
  • Beriket melk
    • Bland 8 ss melkepulver (tørrmelk/AFI Nutrin) i en liter melk. Denne melken kan erstatte vanlig melk, kan brukes i supper, sauser, puddinger, grøt og frokostblandinger.
  • Eggeplomme
    • Kan f.eks. brukes i sauser, potetstappe, i grøt

Flere idéer for å øke kaloriinntaket

Brødmåltider

Brødmåltid kan være brødmat, grøt, velling eller frokostblanding. På brødskiver, kjeks, knekkebrød, kavring eller flatbrød bør du bruke smør/ margarin (ikke lettmargarin).

Det er mange bra pålegg å velge mellom og nedenfor finner du noen kaloririke forslag:

  • Majonessalater (f.eks. reke-, italiensk-, rødbetesalat)
  • Ekte majones til f.eks. kaviar, spekemat, salami, servelat, egg, tomat/agurk
  • Oster (f.eks. kremoster, brie/ camembert, blå/ hvit skimmelost)
  • Peanøttsmør
  • Posteier (ikke lettvariant)
  • Sursild, makrell i tomat, sardiner, ansjos, laks
  • Egg
  • Sjokolade/Nøttepålegg

Tips! Pynt på brødskiva setter en ekstra spiss på måltidet.

Ønsker du grøt i stedet for brød til et måltid, bør du lage denne med beriket melk (se "Hvordan berike...."). Det finnes også ferdigkokt grøt som du kan kjøpe i butikken (Risengrøt, rømmegrøt). Sukker og et godt smørøye på grøten gir ekstra kalorier. Liker du ikke smørøye, kan du røre inn smør/ margarin i grøt-tallerkenen før den serveres. I stedet for sukker kan du også bruke syltetøy.

Til frokostblandinger kan du tilsette:

  • Beriket melk (se "Hvordan berike....")
  • Yoghurt (ikke lett)
  • Sukker, honning, sirup
  • Fersk eller tørket frukt, f.eks. rosiner
  • Nøtter

Middag

Middag kan serveres i mange slags varianter. I butikken er det et rikelig utvalg av ferdigretter og posemat. Middagen behøver ikke nødvendigvis være varm, det kan like gjerne være en kald tallerken med f.eks. potetsalat og spekemat eller en salat med god dressing.

Nedenfor følger eksempler på lettvinte middager/ tilbehør:

  • Grøt
  • Suppe (f.eks. tomatsuppe med egg og makaroni)
    • Jevne suppen gjerne med litt fløte!
  • Ferdige middager i kjøledisk (div. varianter i porsjonspakker, varmes f.eks. i mikrobølgeovn
  • Ferdige middager i frysedisk (f.eks. Pytt i panne, lasagne, fiskegrateng, pizza, fylt fisk)
  • Hermetikk (lapskaus, joikaboller, spaghetti, sodd)
  • Posemat (pasta, gratinerte poteter, potetstappe, grønnsakstuinger)
  • Rett i koppen potetstappe (tilsett smør/ margarin) og ha gjerne revet/høvlet ost over eller litt spekemat til, f.eks. fårepølse, fenalår, morrpølse)
  • Omelett (med ost)
  • Salat med en god dressing (olje/ majones/ rømmedressing)
    • i salaten kan man gjerne bruke f.eks. egg, reker, skinke, ost, kylling, avokado, oliven, fetaost
  • Waldorfsalat
  • Potetsalat (gjerne ferdigkjøpt) med spekemat
  • Grønnsaksblanding: Frysegrønnsakene kan kokes opp eller tilsettes kokende vann. Ha oppå litt smør/ margarin/ revet ost/ stekt løk/ baconbiter

Dessert

Til middagen kan det gjerne høre med litt dessert! Hvis du er for mett etter middagen, kan desserten spares til ettermiddagskaffen. I butikken er det et stort utvalg i ferdige desserter, mange er også i porsjonspakker.

Til puddinger og desserter kan du bruke:

  • Krem/ fløte
  • Vaniljesaus/vaniljekrem
  • Iskrem

Tips! I stedet for å måtte piske krem hver gang, finnes det kremfløte på sprayboks som kan benyttes (Kremtopp). Den har forholdsvis lang holdbarhet sammenlignet med vanlig kremfløte i kartong.

Tips! Har man ikke lyst på noe søtt til dessert, kan ost og kjeks være et alternativ.

Mellommåltider

Mellommåltider behøver ikke være "ordentlige" måltider, men kan være en snacks eller liknende.

Salte

  • Nøtter, saltede/ usaltede (f.eks. hasselnøtter, mandler, peanøtter, cashewnøtter, pistasjenøtter, valnøtter)
  • Ostepops, potetchips, maischips, skruer, salt stenger, grønnsaksbiter med dipsaus laget på seterrømme
  • Ost og kjeks eller osteterninger med oliven
  • Lefsebiter med smør/seterrømme og spekepølse
  • Ostesmørbrød
  • Avocado med f.eks. reker

Søte

  • Vaffel (med rømme og syltetøy)
  • Kakestykke med krem/ vaniljekrem
  • Wienerbrød, skolebolle, kanel i svingene
  • Yoghurt (div. varianter, inkl. noen med frokostblanding)
  • Tørket frukt (svisker, rosiner, aprikoser, epler)
  • Osteterninger med fruktbiter
  • Hermetisk frukt, gjerne med litt iskrem/ krem
  • Cottage cheese med fersk frukt/syltetøy
  • Fruktkompott (sviske, kirsebær, aprikos) - server gjerne med fløte, krem eller iskrem
  • Iskrem
  • Rømmekolle
  • Puddinger (sjokolade-, mandelkjerne-, karamellpudding)
  • Gelé og vaniljesaus
  • Fromasj, moussé
  • Riskrem

Tips! Når det gjelder puddinger, gelé, fromasjer og ulike sauser, finnes det mange ferdiglagte varianter i butikken (også porsjonspakker)

Drikke

Mellommåltider trenger ikke nødvendigvis være noe å spise, men kan godt være noe å drikke, f.eks.:

Melkebaserte drikker
  • Melk (helmelk, kulturmelk, kefir), gjerne beriket med melkepulver
  • Sjokolademelk (ha sjokoladepulver i kald beriket melk) , ha gjerne i iskrem
  • Kakao m/krem (bruk gjerne sjokoladepulver i varm beriket melk eller rett i koppen kakao)
  • Irish coffee
  • Solbærsaft med melk
  • Rett i koppen suppe
Klare drikker
  • Saft (f.eks. solbær-, husholdnings-, appelsinsaft)
  • Juice (f.eks. appelsin-, ananas-, grapefrukt-, drue- og tomatjuice)
  • Nektar (f.eks. tropisk- og eplenektar)
  • Rett i koppen suppe
  • Brus (Cola, sitronbrus, cider, champagnebrus, ingefærøl). Unngå lettbrus!
  • Lettøl, vørterøl
  • Vin, dram, sherry e.l.

(Obs! Alkohol og visse medisiner er ikke bra å blande - snakk med legen din)

Hvis matinntaket fortsetter å være for lavt

Hvis vekten fortsetter å gå ned, selv om du har prøvd kaloririk mat og små hyppige måltider, finnes det diverse næringsprodukter som du kan bruke som et tillegg til maten. Disse produktene fås kjøpt på apotek. Enkelte av produktene kan erstatte maten helt for en periode.

Å bruke slike produkter kan være en god hjelp slik at kroppen får de kaloriene og næringsstoffer som den trenger.

  • Energitilskudd i pulverform (røres ut i melk eller tilsettes drikker, supper, sauser, yoghurt, grøt)
    • Kaloritilskudd (Maxijul, Semper Energi, Scandishake)
    • Proteinpulver (Afi-Nutrin, Meritene, VitaPro90)
    • Høykalorisuppe (VitaSoup)
  • Næringsdrikker (energirike drikker, ofte tilsatt vitaminer og mineraler)
  • Næringsrik dessert (Forticreme)
  • Sondeernæring

Dersom du ønsker veiledning i å finne fram til hvilke produkter som passer deg, kan du diskutere dette med legen din og eventuelt få henvisning til klinisk ernæringsfysiolog.

Når man har behov for næringsprodukter fra apoteket, kan legen søke NAV om å dekke merutgifter til disse.

Diverse tips

En forutsetning for å klare og spise er at tarmen fungerer bra og at slimhinnene i munn og svelg er friske. Be om hjelp ved behov.

Dersom det er vanskelig å spise nok fordi appetitten er borte, kan du spørre legen din om du kan forsøke medisiner som kan øke appetitten.

Be legen din om henvisning til klinisk ernæringsfysiolog dersom spiseproblemet ditt er av lengre varighet.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Referansegruppen i ernæring innen onkologi, Kliniske ernæringsfysiologers forening ved Synnøve Strandenæs, Klinisk ernæringsfysiolog, Hemato-onkologisk avdeling, Sentralsjukehuset i Rogaland og Lene Thoresen, Klinisk ernæringsfysiolog, Kreftavdelingen, Regionsykehuset i Trondheim.