Informasjon

Kostråd til kreftpasienter

Hos kreftpasienter kan spiseproblemer både skyldes sykdommen og bivirkninger som følge av kreftbehandlingen. Problemene kan være av kortvarig eller langvarig art. Det å få diagnosen kreft kan i seg selv gi utslag i psykisk stress og manglende matlyst.

Hopp til innhold

Det er vanskelig å gi enhetlige kostråd. Kreft er ikke en ensartet sykdom. Den opptrer og oppleves forskjellig. En del av plagene går imidlertid igjen hos pasientene. De vanligste problemene er dårlig appetitt, smaksforandring, tørr munn, sår munn, kvalme, diaré og forstoppelse. Vi har derfor valgt å fokusere spesielt på disse problemene. Vi presenterer:

  • Hvilke typer mat og drikke som kan tilpasses de forskjellige spiseproblemene
  • Hva som kan påvirke vårt forhold til mat i positiv retning (frisk luft, mosjon, musikk osv.)
  • Konkrete oppskriftsforslag

Kreftpasienter trenger allsidig kost

Under sykdom og behandling øker kroppens behov for energi og proteiner. Kreftbehandlingen tar sikte på å ødelegge ukontrollert cellevekst. Den er rettet mot kreftcellene, men friske celler vil også påvirkes. For å bygge opp nye, friske celler og for å styrke immunforsvaret, er det viktig at kroppen får tilstrekkelig og riktig næring ved allsidig kost.

Hva er allsidig kost?

Ingen matvare eller gruppe av matvarer inneholder all den næringen som kroppen trenger. Det forskes forøvrig intenst verden over på næringsstoffer som kan ha betydning for å styrke immunforsvaret gjennom kosten, men det finnes ennå ikke noe fasitsvar på dette.

Deler du matvarene i de fire gruppene som er skissert, og velger litt fra hver gruppe, hver dag, er du sikret allsidig kost.

A. Frukt og grønnsaker

Rå, kokte eller saftede grønnsaker, frukt og bær inneholder viktige vitaminer, mineraler og fiber som kroppen din trenger.

B. Fisk, kjøtt, egg og nøtter

Fisk, skalldyr, fjærfe, lyst kjøtt (kylling og kalkun), egg, ost, bønner og nøtter gir proteiner i tillegg til viktige vitaminer og mineraler.

C. Kornprodukter

Brød, pasta, ris, frø, grøt og frokostblandinger gir karbohydrater, proteiner, fiber, vitaminer og mineraler, stoffer som er viktige for kroppens funksjon.

D. Meieriprodukter

Melk og andre meieriprodukter som ost, smør, yoghurt, iskrem og desserter gir et tilskudd av proteiner, fett, vitaminer og mineraler.

Vekttap? Følg med på kroppsvekten

Det kan være mange årsaker til vekttap i forbindelse med sykdom. Selve sykdommen kan gjøre det vanskelig å tygge, svelge og fordøye maten. Sykdommen kan være årsak til nedsatt utnyttelse av næringsstoffene. Behandlingen kan i tillegg forverre dette. Noen pasienter er overvektige når de får kreftdiagnosen, eller de legger på seg på grunn av behandlingen. Uansett er ikke dette den riktige tiden å slanke seg.

Kroppens eget varslingssystem svekkes

Behovet for næringsstoffer og energi er ekstra stort for en kreftpasient. Selve sultfølelsen, kroppens eget varslingssystem ved behov for næring, er ikke tilstede i den grad behovet skulle tilsi. Det er derfor viktig at den som har omsorg for kreftpasienter er klar over dette og setter inn tiltak i tide.

Tretthet

Mange kreftpasienter føler seg uopplagte og sliter med tretthetsfølelse. Sykdommen, psykiske belastninger og behandlingen kan gi tretthet og økt behov for søvn. Trettheten kan gjøre det vanskelig å få i seg nok mat.

Følgende råd kan hjelpe

  • Velg lettlaget mat som egg- og melkeretter og spis ostebiter, reker, nøtter, mandler, frisk og tørket frukt, grønnsaker, barnegrøt og barnemat på glass, forskjellige desserter og gjerne ferdiglagde retter.
  • Spis når du føler deg opplagt.
  • Velg næringsrike drikker som du enten kan lage selv eller få kjøpt på apoteket i mange varianter.

Be selv om hjelp

Det er ikke alltid lett for pårørende eller helsepersonell å forstå den enkelte pasients problemer, selv om de gjerne vil gi råd og støtte. Du må selv gjøre en aktiv innsats for å få den næringen du trenger ved å si fra om hva du tåler og ønsker å spise.

Dårlig appetitt

Kreftpasienters dårlige matlyst er et velkjent problem. Det er ikke sjelden at maten blir stående nesten urørt, selv om det ofte ligger mye arbeid og omsorg bak tillagingen. Kommentaren er ofte: "Tusen takk, men jeg har bare ikke lyst på mat!"

Lytt til kroppen din

Ved dårlig appetitt er det ikke nødvendig å slite med å opprettholde et normalt kostmønster, men det er viktig at kroppen din får næring. Mange føler at de blir mette etter noen få munnfuller. Du kan derfor velge å spise små porsjoner mat med 2-3 timers mellomrom istedenfor å spise tre store måltider hver dag. Velg matvarer som er proteinrike og som gir mye energi. Tygg godt og ta pauser i løpet av måltidet. Du bør drikke etter maten istedenfor til maten og velge næringsrike drikker. Prøv med lett fysisk aktivitet mellom måltidene. Spis det du har lyst på, litt mat er bedre enn ingen mat.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.