KvalitetssjekkHva er bukspyttkjertelen?
Bukspyttkjertelen er som navnet sier, en kjertel. Den ligger nedenfor og bak magesekken, ligger an mot bakre del av bukveggen, dvs. mot ryggen, og den ligger på tvers i buken. "Hodet" på kjertelen ligger an mot tolvfingertarmen, mens "halen" strekker seg mot milten (se figur). Bukspyttkjertelen har to hovedoppgaver:
- Den produserer hormoner som fraktes med blodet, mest kjent er insulin som regulerer blodsukkeret.
- Den produserer enzymer, stoffer som skilles ut i tarmen og som er nødvendige for nedbrytingen av føden.
Utførselsgangen fra bukspyttkjertelen løper sammen med utførselsgangen fra galleveiene, og den felles gangen tømmer seg i tolvfingertarmen. Ved blokkering av den felles utførselsgangen vil galle ikke kunne tømme seg i tarmen, og pasienten utvikler gulsott. Det kan skyldes en gallestein som har kilt seg fast, eller ved at en svulst i "hodet" på bukspyttkjertelen vokser inn i og blokkerer gangen.
Hva er CT?
CT er en forkortelse for Computed Tomography. CT bilder dannes av samme type røntgenstråler som ved vanlig røntgen. CT teknikken skiller seg fra røntgen ved at man benytter en mer avansert metode for å registrere strålene enn vanlig film/detektor, og en datamaskin brukes for å sette dataene sammen til et bilde. Røntgenkildene og de delene som fanger opp strålene, røntgen-mottakerne eller -detektorene, beveger seg rundt området som avbildes, og muliggjør framstilling i tverrsnitt og tre dimensjoner.
Fordelen med denne metoden er at den kan påvise svært små forandringer og den kan fremstille bilder av bløtvevet, i motsetning til røntgen som først og fremst kan fremstille beinvev og luftholdige strukturer.
CT bilder er svarthvite. Organene fremstilles i ulike grader av grått. Vev med lav tetthet, f.eks. luftfylte hulrom, vises som mørke eller svarte partier. Vev med høyere tetthet vises i lysere gråtoner. Jo høyere tetthet, jo lysere. Beinvev fremstilles hvitt.
Strålebelastningen er større enn ved de fleste vanlige røntgenundersøkelser, men denne ulempen oppveies av at behandleren får mye større utbytte (mer informasjon) fra CT - man får bedre bløtvevsoppløsning og en tredimensjonal framstilling av vevet. Moderne CT maskiner har betydelig reduserte stråledoser i forhold til eldre maskiner.
CT av bukspyttkjertelen
Ultralyd ble før mye brukt til å granske bukspyttkjertelen, men fordi tarmluft ofte forstyrrer ultralydundersøkelsen blir nå CT eller MR som regel foretrukket. Bukspyttkjertelen forløper hos de fleste litt skrått oppover mot venstre med "hodet" mot tolvfingertarmen og med "halen" mot milten. Den normale utførselsgangen som går fra bukspyttkjertelen til tolvfingertarmen, er ofte så vidt synlig på CT. Det er noe variasjon i form og størrelse på bukspyttkjertelen fra person til person.
Indikasjoner
Det er særlig ved utredning av gulsott som ikke skyldes betennelse, at CT av bukspyttkjertelen blir utført. En av flere mulige forklaringer kan være kreft i bukspyttkjertelen. En svulst har da vokst inn i og stenger av gallegangen. Også i utredningen av akutt betennelse i bukspyttkjertelen blir CT ofte tatt.
Undersøkelsen
CT (spiral-CT)
CT i dag utføres som regel som et sammenhengende bildeopptak, såkalt spiral-CT. Tidligere benyttet CT bilder av tynne seksjoner eller skiver av kroppen som utgangspunkt for bildene. Den tidligere metoden brukes fortsatt i noen få utvalgte situasjoner, men da i kombinasjon med spiral-CT.
Ved spiral-CT flyttes pasienten kontinuerlig gjennom strålefeltet, slik at de sirkulerende bevegelsene av røntgenkildene og detektorene danner registreringer i en spiral. Det betyr at større områder kan avbildes i én omgang over kortere tid sammenlignet med slik man opprinnelig utførte CT-undersøkelsen, spiral-CT er med andre ord raskere og mer presis. Når man snakker om CT i dag, er det i praksis spiral-CT man mener.
Informasjonen lagres og bearbeides så i en datamaskin. Datamaskinen bruker så denne informasjonen til å lage snittbilder og eventuelt tredimensjonale bilder. Supplert med kontrastinnsprøyting kan svulster og betennelsessykdommer fremstilles gjennom å synliggjøre blodforsyning, men om man mistenker slike forandringer vil man ofte velge å utføre en MR undersøkelse.
Hvordan foregår undersøkelsen
Dette kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Den informasjonen som sendes ut fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.
Du undersøkes liggende på et motorisert bord som flytter deg inn i en "smultring-liknende" åpning. Du må ligge helt i ro under undersøkelsen for at bildene ikke skal bli uskarpe. Under bildeopptak kan du få beskjed om å holde pusten i korte øyeblikk.
Metallgjenstander som knapper, glidelås, belter, smykker etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet da slike kan skape forstyrrelser i bildene.
Apparaturen, røntgen-kilder og røntgen-mottakere, i "smultringen" beveger seg rundt deg mens bildene blir tatt. Bildene vises på en skjerm, noe som tillater at man kan ta enkelte bilder på nytt om man ser at de er blitt av for dårlig kvalitet. Enkelte områder av kroppen kan fremstilles klarere gjennom at pasienten gis en innsprøyting av kontrast i blodet. Mange opplever en følelse av varme gjennom kroppen når kontrasten sprøytes inn, enkelte opplever en følelse av å være uvelhet, kvalme og eventuelt oppkast. Dette er ikke en allergisk reaksjon, og går fort over. Ved å puste langsomt og dypt kan du dempe ubehaget.
Som regel blir du bedt om å drikke en spesiell kontrastoppløsning ca. to timer før undersøkelsen. Oppløsningen gjør det lettere å skille tarmene fra det øvrige vevet. Ved noen undersøkelser kan vann gjøre samme nytten som kontrastoppløsninger.
Pasientforbredelser
Det er vanligvis ikke nødvendig med faste før en CT undersøkelse. Faste er ofte aktuelt ved undersøkelser av bukhulen eller dersom det er en sjanse for at tiltak blir iverksatt i forbindelse med undersøkelsen. I noen tilfeller kan faste være gunstig i form av at det demper et eventuelt ubehag fra kontrastinnsprøyting.
Gravide må varsle om dette. Man skal være tilbakeholden med å gjøre CT under svangerskapet. Både henvisende lege og røntgenavdelingen vil vurdere hvor nødvendig undersøkelsen er.
Klaustrofobiske reaksjoner kan forekomme, men de aller fleste gjennomfører undersøkelsen uten store problemer. Pasienter som er svært engstelige kan få beroligende midler, men disse bør i så fall helst gis på poliklinikk/sengepost før undersøkelsen. Pasienter med sterke smerter kan få smertestillende.
Ved eventuell bruk av kontrast
Dersom du har reagert med en alvorlig allergillignende reaksjon på kontrastinnsprøyting tidligere må røntgenavdelingen varsles.
Har du en alvorlig nyresvikt eller sykdom som myelomatose kan du ha behov for et spesielt opplegg, forsikre deg om at dette er noe røntgenavdelingen er klar over. Medisiner som Glucophage/Metformin/Orabet kan brukes som normalt med mindre du har en samtidig alvorlig nyresvikt.
Faste
Vanligvis skal du faste fire timer før undersøkelsen, men kan drikke klare væsker i moderate mengder fram til ev. kontrast skal gis.
Hvilke funn kan man gjøre?
Akutt betennelse i bukspyttkjertelen kan i noen tilfeller vise forandringer på CT. Bukspyttkjertelen er ofte forstørret og kan ha uskarpe konturer. Ved alvorlig betennelse kan større væskefyllte områder ses som uttrykk for at det foreligger abscesser - byller med ansamling av puss. Man kan også finne væskefyllte hulrom som skyldes lekkasje av bukspyttkjertel-saft, såkalte pseudocyster.
Kronisk betennelse i bukspyttkjertelen kan vises som bindevevsdannelse (fibrose), forkalkninger og pseudocyster. Forandringen kan være vanskelige å skille fra kreft.
Kreft i bukspyttkjertelen befinner seg i to av tre tilfeller i "hodet" på kjertelen - den delen som ligger an mot tolvfingertarmen. Røntgenlegen kan se fortetninger som endrer omrisset av kjertelen. Bildene blir tydeligere etter innsprøyting av kontrast i blodet. Undersøkelsen kan også vise om det er innvekst i naboorganer, eventuelt om det er spredning til leveren.
Vil du vite mer?
- Ultralyd av bukspyttkjertelen
- Gulsott
- Akutt betennelse i bukspyttkjertelen
- Ultralyd av nyre- og urinveier
- CT av pankreas - for helsepersonell
