CT av livmoren og egglederne

Indre kvinnelige kjønnsorgan

Kvinnens indre kjønnsorganer befinner seg i bekkenet og består av skjeden, livmoren, egglederne og eggstokkene i nevnte rekkefølge utenifra og innover. Nedre del av livmoren stikker ned i skjeden. En trang kanal i livmoren, livmorhalsen, fører videre inn i livmorhulen. Denne hulen er kledd av en slimhinne (endometriet). Så lenge man er i menstruerende alder, vil slimhinnen vokse i løpet av en menstruasjonssyklus, og dersom det ikke oppstår graviditet, vil slimhinnen avstøtes, noe som fører til menstruasjonsblødning. Ytre del av livmoren er muskulatur. Fra øvre del av livmoren og ut til begge sidene fører to trange kanaler, egglederne, ut i bukhulen i området hvor eggstokkene ligger. I forbindelse med eggløsning vil egg skilles ut fra eggstokkene, fanges opp av egglederne og egget vandrer ned til livmorhulen. Dersom egget blir befruktet, vil det feste seg i livmorhulen og utvikle seg til et foster og en morkake.

Hva er CT?

CT er en forkortelse for Computed Tomography. CT bilder dannes av samme type røntgenstråler som ved vanlig røntgen. CT teknikken skiller seg fra røntgen ved at man benytter en mer avansert metode for å registrere strålene enn vanlig film/detektor, og en datamaskin brukes for å sette dataene sammen til et bilde. Røntgenkildene og de delene som fanger opp strålene, røntgen-mottakerne eller -detektorene, beveger seg rundt området som avbildes, og muliggjør framstilling i tverrsnitt og tre dimensjoner.

Fordelen med denne metoden er at den kan påvise svært små forandringer og den kan fremstille bilder av bløtvevet, i motsetning til røntgen som først og fremst kan fremstille beinvev og luftholdige strukturer.

CT bilder er svarthvite. Organene fremstilles i ulike grader av grått. Vev med lav tetthet, f.eks. luftfylte hulrom, vises som mørke eller svarte partier. Vev med høyere tetthet vises i lysere gråtoner. Jo høyere tetthet, jo lysere. Beinvev fremstilles hvitt.

Strålebelastningen er større enn ved de fleste vanlige røntgenundersøkelser, men denne ulempen oppveies av at behandleren får mye større utbytte (mer informasjon) fra CT - man får bedre bløtvevsoppløsning og en tredimensjonal framstilling av vevet. Moderne CT maskiner har betydelig reduserte stråledoser i forhold til eldre maskiner.

Hva er CT av kvinnelige kjønnsorgan?

CT av kvinnelige kjønnsorgan vil vise bekkenet med dets innhold av indre kjønnsorganer, tarmer og urinblære. Enhver oppfylning som legen kan kjenne ved undersøkelsen av kvinnen, vil kunne fremstilles bildemessig. Man forventer å finne livmoren i normal posisjon, med normal størrelse (varierer med alder) og utseende. Egglederne og de brede båndene som holder livmoren på plass, er derimot som regel ikke synlige på CT. Normale eggstokker kan være vanskelige å se, men sykdomsprosesser gjør dem lettere å få øye på.

Indikasjoner

I utredningen av sykdommer og oppfylninger i underlivet hos kvinner er ultralyd den foretrukne bildeundersøkelsen. Det er ofte ikke mulig å vurdere om svulster er godartede eller ondartede med CT. Det kan også i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre hvilket organ svulsten har gått ut fra. Det er særlig i utredningen av kreftsykdom at CT kan være nyttig. Bildene gir da informasjon om hvordan og hvor langt svulsten har vokst, og hvor den kommer fra. CT brukes også i vurderingen av hvor godt behandlingen virker og til å følge utviklingen til sykdommen.

Undersøkelsen

CT (spiral-CT)

CT i dag utføres som regel som et sammenhengende bildeopptak, såkalt spiral-CT. Tidligere benyttet CT bilder av tynne seksjoner eller skiver av kroppen som utgangspunkt for bildene. Den tidligere metoden brukes fortsatt i noen få utvalgte situasjoner, men da i kombinasjon med spiral-CT.

Ved spiral-CT flyttes pasienten kontinuerlig gjennom strålefeltet, slik at de sirkulerende bevegelsene av røntgenkildene og detektorene danner registreringer i en spiral. Det betyr at større områder kan avbildes i én omgang over kortere tid sammenlignet med slik man opprinnelig utførte CT-undersøkelsen, spiral-CT er med andre ord raskere og mer presis. Når man snakker om CT i dag, er det i praksis spiral-CT man mener. 

Informasjonen lagres og bearbeides så i en datamaskin. Datamaskinen bruker så denne informasjonen til å lage snittbilder og eventuelt tredimensjonale bilder. Supplert med kontrastinnsprøyting kan svulster og betennelsessykdommer fremstilles gjennom å synliggjøre blodforsyning, men om man mistenker slike forandringer vil man ofte velge å utføre en MR undersøkelse.

Hvordan foregår undersøkelsen

Dette kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Den informasjonen som sendes ut fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.

Du undersøkes liggende på et motorisert bord som flytter deg inn i en "smultring-liknende" åpning. Du må ligge helt i ro under undersøkelsen for at bildene ikke skal bli uskarpe. Under bildeopptak kan du få beskjed om å holde pusten i korte øyeblikk.

Metallgjenstander som knapper, glidelås, belter, smykker etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet da slike kan skape forstyrrelser i bildene. 

Apparaturen, røntgen-kilder og røntgen-mottakere, i "smultringen" beveger seg rundt deg mens bildene blir tatt. Bildene vises på en skjerm, noe som tillater at man kan ta enkelte bilder på nytt om man ser at de er blitt av for dårlig kvalitet. Enkelte områder av kroppen kan fremstilles klarere gjennom at pasienten gis en innsprøyting av kontrast i blodet. Mange opplever en følelse av varme gjennom kroppen når kontrasten sprøytes inn, enkelte opplever en følelse av å være uvelhet, kvalme og eventuelt oppkast. Dette er ikke en allergisk reaksjon, og går fort over. Ved å puste langsomt og dypt kan du dempe ubehaget.

Som regel blir du bedt om å drikke en spesiell kontrastoppløsning ca. to timer før undersøkelsen. Oppløsningen gjør det lettere å skille tarmene fra det øvrige vevet. Det gis som regel et klyster med kontrast umiddelbart før undersøkelsen. En tampong blir som regel plassert i skjeden for å avmerke den på bildene. I noen tilfeller kan vann være et alternativ til kontrast.

Pasientforbredelser

Det er vanligvis ikke nødvendig med faste før en CT undersøkelse. Faste er ofte aktuelt ved undersøkelser av bukhulen eller dersom det er en sjanse for at tiltak blir iverksatt i forbindelse med undersøkelsen. I noen tilfeller kan faste være gunstig i form av at det demper et eventuelt ubehag fra kontrastinnsprøyting.

Gravide må varsle om dette. Man skal være tilbakeholden med å gjøre CT under svangerskapet. Både henvisende lege og røntgenavdelingen vil vurdere hvor nødvendig undersøkelsen er.

Klaustrofobiske reaksjoner kan forekomme, men de aller fleste gjennomfører undersøkelsen uten store problemer. Pasienter som er svært engstelige kan få beroligende midler, men disse bør i så fall helst gis på poliklinikk/sengepost før undersøkelsen. Pasienter med sterke smerter kan få smertestillende.

Ved eventuell bruk av kontrast

Dersom du har reagert med en alvorlig allergillignende reaksjon på kontrastinnsprøyting tidligere må røntgenavdelingen varsles. 

Har du en alvorlig nyresvikt eller sykdom som myelomatose kan du ha behov for et spesielt opplegg, forsikre deg om at dette er noe røntgenavdelingen er klar over. Medisiner som Glucophage/Metformin/Orabet kan brukes som normalt med mindre du har en samtidig alvorlig nyresvikt. 

Faste

Vanligvis skal pasienten faste fire timer før denne undersøkelsen, men kan drikke klare væsker i moderate mengder fram til ev. kontrast i form av drikke skal gis.

Hvilke funn kan man gjøre?

Livmorsvulster påvises ganske ofte. Som oftest er disse godartede muskelknuter på livmoren, myomer. De kan ses som runde eller litt avlange livmorfortetninger. CT skiller myomer dårlig fra omliggende, normalt, muskelvev. Dette er fordi disse har samme tetthet i vevet (men myomene kan gi usymmetriske forandringer). Derfor kan det være vanskelige å påvise myomer i livmoren med CT.

Kreftceller vil skille seg litt fra cellene rundt, og CT kan ofte være en god undersøkelse for å påvise ondartet sykdom. Bl. a. livmorhalskreft kan stadieinndeles med CT, men det kan gjøres enda bedre med MR. Undersøkelsen gir svar på om svulsten er begrenset til livmorhalsen eller om den strekker den seg ut i omliggende vev, eventuelt om den finnes i lymfeknutene. Kreft i livmorkroppen (endometriekreft) behandles uansett med fjerning av livmoren, slik at bildediagnostikk er til begrenset nytte.

Oppfylninger i eggstokkene kan ses på CT. Cyster er lette å se. Undersøkelse av svulster kan gi informasjon om svulsten er ondartet, om den har vokst inn i naboorganer og om den har spredd seg videre.

Vil du vite mer?

• Ultralyd
• CT av kvinnelige kjønnsorganer - for helsepersonell