Informasjon

Scintigrafi av lungene

Lungescintigrafi kan foregå på to forskjellige måter. De radioaktive stoffene kan tilføres enten via blodet (blodstrøm) eller via den innåndede luften (ventilasjon).

Lungene

Normale lunger og bronkier
Luftrør, bronkier, alveoler

Lungene befinner seg inne i brystkassen og består av en venstre og en høyre lunge. Luft kommer ned i lungene fra svelget via luftrøret, de to hovedbronkiene og etterhvert stadig mindre bronkier inntil de ender i knøttsmå lungesekker, alveoler. I alveolene kan oksygen i den innåndede luften passere over i blodet og gjøre det oksygenrikt, mens karbondioksyd som er en avfallsgass, passerer fra blodet og ut i alveolen og via luftveiene pustes ut. Blodet strømmer fra høyre hjertekammer gjennom lungekretsløpet og tilbake til venstre forkammer. Lungekretsløpet betegnes også det lille kretsløp. Via lungekretsløpet omgjøres blodet fra å være oksygenfattig til å bli oksygenrikt.

Hva er scintigrafi?

Scintigrafi er en undersøkelse der kroppen tilføres små mengder radioaktive stoffer (isotoper). Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes de radioaktive stoffene direkte inn i blodet eller de tilføres innåndingsluften og pustes inn. Disse stoffene er laget slik at de konsentreres i lungene. Dette kan ta noen minutter, slik at det er ventetid mellom tilføringen av de radioaktive stoffene og bildeopptaket. Ved hjelp av et apparat som registerer den radioaktive strålingen fra stoffene, dannes det et bilde - et scintigram av lungene. Bildet er en samling punkter og gir ikke noen presis fremstilling av de organene som studeres, men informasjonen kan være til stor nytte for å løse ditt medisinske problem.

Hva er lungescintigrafi?

Lungescintigrafi kan foregå på to forskjellige måter. De radioaktive stoffene kan tilføres enten via blodet (blodstrøm, perfusjon) eller via den innåndede luften (ventilasjon). Når de radioaktive stoffene sprøytes inn i blodet, vil man på scintigrafi-bildet få et inntrykk av blodsirkulasjonen eller blodstrømmen gjennom lungene. Når de radioaktive stoffene tilføres via luften, vil scintigrafi-bildene vise hvor godt lungene blir "gjennomluftet", ventilert. Ved å sammenholde blodstrøms- og ventilasjons-bildene kan man få et godt inntrykk av lungenes tilstand.

Ved mistanke om blodpropp i lungen, lungeemboli, utføres enten ventilasjons- og perfusjonsundersøkelsen samtidig eller den ene like etter den andre. Hvis ventilasjonen er normal, men perfusjonen er unormal, foreligger en "mismatch", noe som er en sterk indikator på blodpropp i lungen, en lungeemboli.

Indikasjoner

Lungescintigrafi kan brukes i diagnostikken av en lang rekke tilstander, men oftest gjøres undersøkelsen ved mistanke om blodpropp i lungene (lungeemboli). Når de radioaktive stoffene strømmer inn i lungene via blodet, vil blodstrømmen (og dermed radioaktiviteten) bakenfor en blodpropp være nedsatt, noe som kan ses på det scintigrafiske bildet. Undersøkelsen brukes også til å følge utviklingen (bedringen) av tilstanden når det foreligger lungeemboli.

Undersøkelsen avklarer hvor stor del av lungene som fungerer normalt. Den brukes også til å vurdere tilstander som lungebetennelse, cystisk fibrose, astma, luftveisobstruksjon, infeksjon, betennelser, lungekreft og AIDS-relatert lungesykdom.

Undersøkelsen er lite spesifikk og er derfor ikke så egnet til å skille mellom ulike årsaker til lungesykdom.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Undersøkelsen består som sagt av to deler: Ventilasjonsscintigrafi og blodstrømsscintigrafi. Dersom både ventilasjons- og blodstrømsscintigrafi gjøres, er total varighet på undersøkelsen ca. 30-45 minutter.

Det foretrekkes å gjøre både ventilasjons- og blodstrømsscintigrafi samtidig. Måleinstrumentet klarer å skille de to radioaktive stoffene som brukes, og slik fremstille ett bilde som beskriver ventilasjonen og ett bilde som beskriver blodstrømmen i lungene.

Ventilasjonsscintigrafi

Undersøkelsen fremstiller den luftfylte delen av lungene, avslører luftbevegelser eller mangel på luft i lungene. Pasienten puster inn en radioaktiv gass fra en sprayboks (aerosol). Dette pågår i ca. 4 minutter. Det er viktig at du ikke svelger ned luften, da det vil gjøre det vanskelig å tolke funnene fra de nedre delene av lungene. Bildene tas straks du har pustet inn gassen, og bildeopptaket pågår i 10-15 minutter. Du kan bli bedt om å holde pusten en kort periode under bildeopptaket.

Når den radioaktive gassen eller aerosolen pustes inn, følger den de samme luftveiene som ved normal pusting. Foreligger unormale forhold som endrer luftstrømmen, vil det påvises på scintigrafi-bildene.

Blodstrømsscintigrafi

Undersøkelsen viser blodtilførselen til lungevevet. Den utføres som regel etter ventilasjonsscintigrafien. Det radioaktive stoffet sprøytes inn i en blodåre (intravenøst), fraktes til lungene og de radioaktive stoffene blir hengende fast for en periode i de tynne hårrørsårene (kapillærene) i alveoleveggene.

Pasientforberedelser

Undersøkelsen krever ingen forberedelser, men ventilasjonsscintigrafi krever høy grad av samarbeid fra pasientens side. Dersom pasienten ikke er i stand til å samarbeide, f.eks. er bevisstløs, gjøres ikke undersøkelsen.

Andre relevante undersøkelser

Det finnes en hel rekke andre undersøkelser som er relevante i utredningen av lunge- og luftveissykdommer: bronkoskopi, CT thorax, røntgen thorax, ultralyd, lungebiopsi, bronkografi, mediastinoskopi, oksymetri, spirometri, PET, pleurabiopsi, lungeangiografi, thoracentese.

Vil du vite mer?

  • Om lungescintigrafi (for helsepersonell)