Informasjon

Kreftundersøkelse

Møt frem når du blir invitert til befolkningsundersøkelse (screening) med tanke på å oppdage brystkreft, livmorhalskreft eller tykktarmskreft. Tidlig diagnose øker muligheten til helbredelse, men øker samtidig risikoen for at diagnosen er feil.

Livmorhalskreft

I mange utviklingsland utgjør livmorhalskreft 25 prosent av alle krefttilfeller hos kvinner. I industriland er sykdommen ikke like hyppig, her får fem prosent av kvinnene livmorhalskreft. I Norden ligger Norge på topp når det gjelder forekomst og dødelighet. En årsak til det er at man kom sent i gang med organiserte masseundersøkelser.

Livmorhalskreft er en sykdom der forstadier og tidlige stadier kan oppdages ved hjelp av en celleprøve fra livmorhalsen. Hele eller deler av livmorhalsen kan eventuelt fjernes og kreftutvikling hindres eller stoppes. Fra 1996 har alle norske kvinner fra 25 til 69 år fått brev i posten med oppfordring om å gå og få tatt prøve av livmorhalsen hvert tredje år. Det er ventet at slik organisert masseundersøkelse vil bringe også de norske krefttallene nedover.

Det antas at livmorhalskreft delvis skyldes smitte med visse typer papillomavirus. I tillegg antas det at røyking spiller en rolle i utviklingen av denne krefttypen.

Brystkreft

Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant norske kvinner. For å hindre at brystkreft sprer seg til andre organer, er det viktig at man oppdager svulsten tidlig.

Selvundersøkelse av brystene er en enkel metode for å oppdage brystkreft. Alle kvinner bør gjennomføre selvundersøkelse jevnlig. I tillegg bør man møte til mammografi når man får invitasjon i forbindelse med masseundersøkelser. Ved mammografi kan eventuelle svulster oppdages før man kan kjenne dem med hånden, dermed kan flere svulster oppdages før de har hatt anledning til å spre seg.

Store internasjonale undersøkelser har vist at jevnlige mammografiundersøkelser av kvinner i aldersgruppen 50 til 70 år reduserer brystkreftdødeligheten. Hvis mammografiundersøkelsene er godt organisert og har høy kvalitet, kan deltakelse i en slik undersøkelse redusere brystkreftdødeligheten med 30 prosent eller mer. Alle norske kvinner i alderen 50-69 år får tilbud om 2-plans mammografi av hvert bryst hvert 2. år. Mellom hver mammografiundersøkelse er det viktig at man undersøker brystene selv.

Andre kreftundersøkelser

Hver dag får ti nordmenn påvist kreft i tykktarm eller endetarm. Norge har en av verdens høyeste forekomst av tarmkreft - en kreftform som ofte ikke gir symptomer før sent i sykdomsforløpet.

Over en seksårsperiode fra 2012 kommer 140 000 kvinner og menn i alderen 50-74 år fra Østfold, Akershus og Buskerud til å bli invitert til å være med i et pilotprosjekt: Et forprosjekt på masseundersøkelse (screening) for tarmkreft, altså kreft i tykktarm eller endetarm.

Resultater fra den norske NORCCAP-studien tyder på at screening med sigmoidoskopi - som undersøker nedre del av tarmen - kan redusere dødeligheten av tykk- og endetarmskreft. Foreløpig mangler vi sikker kunnskap om nytteeffekten, men kikkertundersøkelser kan i løpet av noen år bli et kreftforebyggende tilbud for alle nordmenn.

Med nye undersøkelsesmetoder kan det i fremtiden også bli aktuelt å tilby befolkningsundersøkelser med tanke på andre krefttyper.

Overdreven bruk av screening?

Som vi har sett over, er masseundersøkelser av utsatte befolkningsgrupper gunstig, i alle fall om testene som brukes er presise nok. Så godt som ingen medisinsk test er uten feilslag. Dermed blir ulempen med screening at noen friske vil bli oppfattet som syke av testene. Dette kan innebære unødvendige og potensielt helseskadelige effekter (unødvendige undersøkelser, feilbehandling og kanskje angst og uro). Av den grunn er det viktig at kun de gruppene som har en tilstrekkelig høy risiko for tilstanden, blir undersøkt. Dersom risikoen for sykdommen i utgangspunktet er for liten, kan screeningsundersøkelsen gjøre mer skade enn nytte. Helsemyndighetene regner hele tiden på hvilke befolkningsgrupper som bør inngå i masseundersøkelsene, og ettersom ny kunnskap og nye prøver utvikles, flyttes disse grensene.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.