Informasjon

Fysisk aktivitet

Å bruke kroppen i arbeid eller fritid forebygger kreft. Fysisk aktivitet beskytter mot flere kreftformer hos både kvinner og menn.

Hopp til innhold

Ta deg tid til å være fysisk aktiv

Å bruke kroppen i arbeid eller fritid forebygger kreft. Fysisk aktivitet beskytter mot flere kreftformer hos både kvinner og menn. Over 40 studier viser at med økende fysisk aktivitet reduseres risikoen for å få tykktarmskreft med 30-40%. Fysisk aktivitet har derimot ikke noen beskyttende virkning mot endetarmskreft.

Fysisk aktivitet ser også ut til å beskytte mot brystkreft. Studier fra flere land viser at brystkreftrisikoen reduseres med økende fysisk aktivitet i arbeid eller fritid. Også når det gjelder prostatakreft, livmorkreft og lungekreft, har kanskje fysisk aktivitet en beskyttende virkning.

Det kan være flere årsaker til at fysisk aktivitet beskytter mot kreft. Vi vet at: Når vi er fysisk aktive, påvirkes lunge- og hjertefunksjonen, tarmenes bevegelser, kroppens energibalanse, hormonnivåer og immunsystem. Når tarmen påvirkes, går passasjetiden ned; dette kan ha betydning for tykktarmskreft ved at eventuelle skadelige stoffer i tarmen får kortere virketid. Hormoner og andre vekstfaktorer kan ha betydning både for tykktarmskreft og andre kreftformer.

Hos kvinner vil fysisk aktivitet redusere produksjonen av østrogen både før og etter overgangsalderen. Dette kan ha betydning for brystkreftutvikling. Gjennom fysisk aktivitet er det dessuten lettere å holde kroppsvekten nede etter overgangsalderen, dermed blir ikke østrogenproduksjonen i fettvevet så høyt. Fysisk aktivitet beskytter også mot overvekt og dermed mot kreftformer der overvekt er en risikofaktor. Studier viser også at fysisk aktivitet styrker kroppens immunforsvar. Forsøk på dyr viser dessuten at når energiinntaket er knapt i forhold til energiforbruket, kan dette redusere kreftutvikling.

Vi bør svette litt

Vi vet ikke sikkert hvor mye aktivitet, hvor ofte og med hvilken intensitet aktiviteten bør utføres for å gi den beste kreftbeskyttende virkning. Fysisk aktivitet som innebærer litt svette og økning i hjerterytmen, er sannsynligvis gunstigere enn bare å drive med rolig aktivitet.

Flere studier samt internasjonale ekspertgrupper påpeker at 4-5 timers mosjon i uken, fordelt over flere dager, er å foretrekke. Ekspert-10 gruppen bak rapporten "Kosthold, ernæring og forebyggelse av kreft i et globalt perspektiv" anbefaler at mennesker i stillesittende yrker går en rask spasertur på en time hver dag (6 km), eller driver tilsvarende fysisk aktivitet. I tillegg bør vi drive intens fysisk aktivitet minst en time i uken.

I stedet for å gå turer, eller som et supplement, kan vi gå i trapper, sykle eller gå til og fra barnehage, jobb eller butikk, gå et stoppested eller to når vi skal ta buss eller trikk, arbeide i hagen eller på andre måter legge inn fysisk aktivitet i hverdagen.

Vi er skapt for bevegelse

Genene våre er utviklet gjennom tusener av år, og gjennom tidene har vi brukt kroppen vår mange timer hver dag. Hele 40% av kroppsmassen består av muskler, vi er skapt for regelmessig fysisk aktivitet. Når mange av oss i vårt moderne samfunn ikke lenger er fysisk aktive i arbeidet, må vi kompensere med fysisk aktivitet i fritiden. Mosjon er viktig både for vår psykiske og fysiske helse. Gjennom fysisk aktivitet forbrenner vi energi, regulerer appetitten, regulerer kroppens hormonnivå, styrker hjerte, lunger, muskler og immunforsvar. I tillegg har mosjon vist seg også å være gunstig for psykisk velvære.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.