Informasjon

Røyking

Hvis du røyker, prøv å slutte. Du er mest utsatt for å bli avhengig av nikotin i ungdomsårene. Jo tidligere du begynner å røyke, jo større blir helseskadene.

Vær røykfri!

Det er om lag 5100 mennesker som dør hvert år på grunn av røyking, noe som tilsvarer 13 prosent av alle dødsfall dette året. Antallet gikk betydelig ned fra 2003 til 2009. Dødsårsakene er først og fremst hjerteinfarkt, hjerneslag, luftveissykdommer og kreft. Nesten ni av ti lungekrefttilfeller hos menn og cirka sju av ti lungekrefttilfeller hos kvinner, skyldes helt eller delvis sigarettrøyking. Det viser undersøkelser som er gjort i Europa, Japan og Nord-Amerika.

I gjennomsnitt taper hver person som dør av røyking 11 leveår. Nær halvparten av storrøykerne er døde før 70-årsalderen. Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken. Aldri-røykerne lever lengst og dør sjelden før pensjonsalderen.

De fleste tilfellene av kreft i spiserør, strupehode og munnhule har også nær sammenheng med tobakksbruk, enten alene eller sammen med alkohol. Også kreft i urinblære, bukspyttkjertel, nyrer, mage og livmorhals kan skyldes tobakk. Det er forskning i gang vedrørende røyking og økt risiko for blodkreft (leukemi), tykktarms- og endetarmskreft. For disse kreftformene er det mer usikkert hvilken rolle røyking spiller.

Resultatet av røykevanene for 20 år siden

En kreftsykdom utvikler seg over lang tid. De "røyke-kreftsykdommene" vi ser i dag, er et resultat av røykevanene for 20 år siden. Omkring hvert femte kreftdødsfall her i landet skyldes bruk av tobakk; det innebærer omkring 2000 dødsfall i året.

I Norge er annenhver sigarett en "rullings". Risikoen for lungekreft er høyere blant dem som røyker "rullings" enn blant dem som røyker fabrikkproduserte sigaretter, det viser nyere undersøkelser ved Kreftregisteret. Røyken fra "rullings" har et høyere innhold av skadelige stoffer enn røyken fra en fabrikkprodusert sigarett. "Rullingsrøykere" er dessuten mer nikotinavhengige enn de som røyker fabrikkproduserte sigaretter.

Ny forskning tyder på at når samme mengde tobakk røykes, har kvinner litt større risiko for å få lungekreft enn det menn har.

Passiv røyking

Blant forskerne er det enighet om at også passiv røyking har skadelige virkninger på helsen. Blant annet viser det seg at en ikke-røyker som bor sammen med en som røyker hjemme, har større risiko for å få lungekreft enn en som bor i et røykfritt hjem. Også de som er utsatt for passiv røyking på jobben, har større risiko for å få kreft enn de som arbeider i et røykfritt miljø. Også faren for hjerteinfarkt øker hvis man oppholder seg mye i rom der noen røyker.

Barn med røykende foreldre har økt risiko for blant annet astma, luftveisinfeksjoner og mellomørebetennelse. Passiv røyking fører også til at slike plager blir mer alvorlige enn de ellers ville vært.

Annenhver røyker mister leveår

Tobakk kan forårsake dødsfall på mange forskjellige måter. I tillegg til å få lungekreft og andre krefttyper kan man, som en direkte følge av røyking, bli rammet av hjertesykdom, hjerneslag, kronisk bronkitt eller andre luftveissykdommer. Mange av dem som rammes av slike sykdommer, har ikke røykt spesielt mye, men de begynte ofte å røyke i tenårene.

I gjennomsnitt vil hver sigarett redusere livet med mellom 7,5 og 10 minutter. Selv om du bare røyker mellom en og fire sigaretter om dagen, dobler du din risiko for å dø av lungekreft eller hjerteinfarkt. Jo tidligere du begynner å røyke, jo større blir helseskadene. En 15-åring som begynner å røyke daglig, har statistisk sett dobbelt så høy risiko for å dø av lungekreft som en som begynner etter at han eller hun har fylt 20 år. De som i alderen 35-69 år dør på grunn av tobakksbruk, mister i gjennomsnitt 20-25 år av sitt liv.

Å slutte reduserer risikoen

Hvis du stumper røyken, vil du ha mindre risiko for helseskader enn hvis du fortsetter å røyke. Jo tidligere du slutter, jo mer reduserer du risikoen. Dette gjelder selv om du slutter å røyke først når du er middelaldrende. Tidligere røykere vil likevel ha en større risiko for å få lungekreft og annen "røyke-kreft" enn de som aldri har røykt.

Økning til ti millioner dødsfall årlig

Tobakk forårsaker til sammen 3,5 millioner dødsfall i verden hvert år. Tallet vil øke, for i mange land har ikke de verste følgene av tobakksepidemien vist seg ennå. Røyking øker både blant kvinner i enkelte industrialiserte land og blant menn og kvinner i utviklingsland. Når dagens unge røykere blir middelaldrende, vil cirka ti millioner mennesker hvert år dø som følge av røyking - dersom vi ikke klarer å snu utviklingen.

I Norge røyker omkring 15 prosent av den voksne befolkningen daglig. 9 prosent røyker av og til. Situasjonen i Europa er på bedringens vei. I Sentral- og Øst-Europa er det dog en stadig økning i antall røykere. Av de seks regionene som Verdens helseorganisasjon (WHO) har inndelt verden i, er Europa den regionen som har høyest forbruk av ferdigrullede sigaretter pr innbygger. I 2011 røykte 28 prosent av den voksne befolkningen i Europa. Tobakkrelaterte sykdommer forårsaket 16 prosent av alle dødsfall i Europa i 2011 sammenlignet med 12 prosent på verdensbasis ifølge WHO.

Vil du vite mer?

  • Slutt å røyke
  • Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen. Helsedirektoratet. Folkehelseinstituttet.