KvalitetssjekkSvangerskapsavbrudd
Lov om svangerskapsavbrudd gir kvinnen rett til selv å bestemme om hun vil avbryte et svangerskap innen utgangen av svangerskapets tolvte uke. Før 1998 ble svangerskapsavbrudd, provosert abort, alltid utført som et kirurgisk inngrep. Siden da har det vært mulig å velge mellom kirurgisk eller medikamentell abort. Valg av abortmetode gjøres i samråd mellom gynekolog og pasient. Avgjørende er kvinnens helsetilstand, svangerskapets lengde og pasientens ønske. I 2019 ble knapt 8 prosent av alle aborter foretatt som kirurgisk abort.
Kirurgisk abort
Kirurgisk abort kan foretas inntil 12. svangerskapsuke. Du får avtale om innleggelse i sykehuset noen dager etter at du har vært til samtale med lege og sykepleier på poliklinikken.
Du må faste fra midnatt før inngrepet: ikke spise, drikke, tygge tyggegummi eller røyke. En tom mage forebygger at mageinnhold kommer opp i spiserøret og eventuelt over i luftveiene, der det kan skape alvorlige problemer.
For at operasjonen skal være så skånsom som mulig, får de kvinner som ikke har født barn, en forbehandling samme morgen som inngrepet skjer. Du får da stikkpiller som skal settes opp i skjeden for å mykne opp og utvide livmorhalsen. Det er vanlig at disse tas hjemme klokken 5.30 på morgenen før operasjonen.
Selve inngrepet skjer i kortvarig narkose eller ved lokalbedøvelse av området rundt livmorhalsen. Legen blokker ut (utvider) livmorhalsen og fører så et plast-/ metallrør inn i livmoren. Deretter blir fosteret og morkaken sugd ut. Hele inngrepet varer rundt 20 minutter. Etter inngrepet overvåkes du i avdelingen i fire til seks timer før hjemreise samme dag. Har du smerter etter inngrepet, får du smertestillende medisin.
Etter oppholdet på sykehuset vil de fleste blø i avtagende grad i knapt en uke. Du bør vente med samleie i rundt to uker, eller så lenge du blør.
Du blir sykemeldt i tre dager, inkludert den dagen du er på sykehuset. Hvis du trenger sykemelding lenger, vil den legen som henviste deg til sykehuset, ta seg av dette.
Bivirkninger
Det er vanligvis få bivirkninger av behandlingen, og de fleste behandlingene er ukompliserte. De vanligste plagene skyldes narkosen og arter seg som kvalme og brekninger. Noen kan oppleve ubehagelige blødninger og magesmerter.
Noen ganger må livmoren "skrapes" innvendig. Behovet for kirurgisk utskrapning vurderes for hver kvinne individuelt. En grunn kan være større blødninger (utover det som er forventet), ved tegn til infeksjon eller dersom det gjenstår for mye vevsbiter (rester av morkaken, livmorslimhinne, etc.) etter utsugingen.
Risikoen for infeksjon ved selve inngrepet er lav, men dersom du får sterke smerter, kraftig blødning eller feber over 38 grader den første uken etter inngrepet, bør du ta kontakt med lege. Ta også kontakt med lege etter aborten ved smerter og kraftig blødning (med klumper) i mer enn to uker, dersom blødning fortsetter i mer enn fire uker eller ved positiv graviditetstest fire uker etter inngrepet.
Det er svært uvanlig at inngrepet ikke fører til at svangerskapet avbrytes. Men føler du deg gravid eller kommer ikke menstruasjonen tilbake etter fire til seks uker, bør du ta en svangerskapstest, eventuelt kontakte lege for å finne ut om svangerskapet har gått videre.
Kontroll
Kontroll etter kirurgisk abort er ikke absolutt nødvendig. Eventuell kontroll utføres hos henvisende lege. Du bestiller selv time.
Vil du vite mer?
- Abortloven
- Til deg som vurderer abort
- Rutiner ved svangerskapsavbrudd
- Medisinsk abort
- Abort - for helsepersonell
