KvalitetssjekkInformasjonen er utarbeidet av Den Norsk Kreftforening
Om denne informasjonen
Den som nylig har fått diagnosen livmorhalskreft, livmorkreft eller eggstokkreft har mange spørsmål å stille:
- Hvordan vil det gå med meg?
- Vil behandlingen bli vellykket?
- Vil jeg fremdeles føle meg som "kvinne" etterpå?
Tiden etter diagnosen og behandlingen vil for de fleste oppleves som en krise i tilværelsen. Usikkerhet og engstelse er en naturlig reaksjon. I denne brosjyren vil du finne informasjon om de forskjellige former for underlivskreft. Du kan også lese om behandlingsformene og om andre hjelpetiltak.
Brosjyren ble opprinnelig utarbeidet av Den Norske Kreftforening. Den er i første rekke rettet mot pasienten selv, men vi håper at den også vil bli lest av pasientens pårørende og andre interesserte. En brosjyre kan aldri gi svar på alle spørsmål, men den kan være en støtte; den kan spre kunnskap og kanskje fjerne misforståelser. Det er Kreftforeningens mål med denne brosjyren.
Generelt om underlivskreft hos kvinner
Å bli rammet av en kreftsykdom oppleves for de aller fleste som et sjokk. For en kvinne som får diagnosen underlivskreft, kan det av flere grunner føles vondt og vanskelig. Sykdommen setter ikke nødvendigvis rent fysiske spor, men følelsesmessig kan du rammes desto sterkere. Dette kan oppleves konfliktfylt og vanskelig, spesielt for yngre kvinner. Angsten for ikke lenger å være fruktbar plager spesielt yngre kvinner. Andre opplever seg ikke lenger som fullverdig kvinne etter operasjon og behandling. I vårt samfunn er ofte kvinnelighet forbundet med seksualitet. Det viser seg allikevel at mange vokser på og kommer ut av sykdommen som modne og sterkere mennesker.
 |
 |
Flere typer underlivskreft
Underlivskreft er ikke én kreftform, men sykdommen kan deles inn i flere typer. Nedenfor tar vi for oss de vanligste typene av underlivskreft, og vi inkluderer forstadier til livmorhalskreft, som ikke regnes som kreft.
Celleforandringer. Over 25.000 norske kvinner får hvert år konstatert forstadier til kreft eller unormale celler i livmorhalsen. Celleforandringer er ikke kreft, og stort sett alle som får konstatert forstadier til livmorhalskreft, blir fullstendig helbredet.
Kreft i livmorhalsen (cancer cervix uteri). Hvert år får cirka 350 norske kvinner kreft i livmorhalsen. Sykdommen er den niende mest vanlige kreftformen blant kvinner. Hos mange konstateres sykdommen tidlig, og muligheten for helbredelse er derfor god.
Kreft i livmoren (cancer corpus uteri). Hvert år får vel 700 norske kvinner kreft i livmoren. Sykdommen er den femte mest vanlige kreftformen blant kvinner. Kvinner under 45 år rammes sjelden av sykdommen. Hos mange kvinner oppdages sykdommen tidlig. Muligheten for helbredelse er derfor god.
Kreft i eggstokkene (cancer ovarii). Hvert år får cirka 450 norske kvinner kreft i eggstokkene. Sykdommen er den sjette mest vanlige kreftformen blant kvinner. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-årsalderen, og unge kan også rammes. Kreft i eggstokkene er en alvorlig sykdom, da den ofte oppdages sent.
To sjeldne former for underlivskreft
I tillegg til de tre formene for underlivskreft som vi tar opp i denne brosjyren, vil vi også nevne to typer som opptrer mindre hyppig.
Kreft i de ytre kjønnsdeler (cancer vulva). Dette er en relativt sjelden kreftform som oftest rammer eldre kvinner. Rundt 60 nye tilfeller oppdages hvert år i Norge. Symptomene er oftest en sykelig forandring (lesjon) som ikke vil leges, for eksempel et vortelignende, hardt parti som kan medføre kløe, svie eller irritasjon. Diagnosen stilles ved at det tas en biopsi fra det mistenkelige området. Operasjon er den vanligste behandlingsformen, men for enkelte kan kjemoterapi eller strålebehandling bli aktuelt.
Kreft i skjeden (cancer vaginae). Også denne kreftformen rammer i første rekke eldre kvinner, men den er svært sjelden. Kun 10-15 nye tilfeller oppdages årlig i Norge. Utflod eller unormal blødning kan gi mistanke, men diagnosen stilles ved gynekologisk undersøkelse og biopsi. Behandling kan være operasjon, strålebehandling eller kjemoterapi.
Hva er kreft?
Normale celler deler seg kun i det omfang som er nødvendig for at kroppen skal fornye seg. Men cellene kan få skader og utvikle seg til ondartede celler - såkalte kreftceller. De vokser da uhemmet og ødelegger de sunne og normale cellene som omgir dem. Kroppens immunsystem har flere slags forsvarsmekanismer overfor unormale celler. I mange tilfeller blir de tilintetgjort før de rekker å utvikle seg til kreft.
Hva er en svulst?
En svulst er en samling celler. På latin heter det tumor, som betyr en avgrenset hevelse. Svulster kan være godartede eller ondartede, og det er kun de ondartede som kalles kreft. Kreftceller deler seg mange tusen ganger før de blir til en svulst på størrelse med en ert. Noen svulster vokser raskt, andre langsomt. Derfor kan kreft i livmorhalsen utvikle seg forskjellig hos mange mennesker.
Kreften kan spre seg
En kreftsvulst kan vokse inn i blodårer eller lymfeårer. Derved kan løsrevne kreftceller bli ført med blodet eller lymfen til andre steder i kroppen. Der kan de slå seg ned og danne nye svulster - også kalt metastaser.
