Informasjon

Mammografi

Mammografi er en røntgenundersøkelse som framstiller brystvevet slik at forandringer som kan være uttrykk for brystkreft, lar seg avbilde.

Temaside om Korona

Brystene

Mammografi, cyste
Mammografi, cyste

Brystene betegnes på fagspråket for mammae. De består av et omfattende nett av melkekjertler og utførselsganger som ender i brystvorten. Egenundersøkelse av brystene anbefales for alle kvinner. På den måten blir kvinnen kjent med hvordan brystene er, og hun vil raskere bli oppmerksom dersom det oppstår en forandring.

Kuler i brystene forekommer ofte og de aller fleste er godartede. Det kan være væskefylte kuler (cyster) eller bindevevs-kuler (fibroadenomer). Godartede kuler har ofte så typiske trekk at de lett lar seg gjenkjenne når legen undersøker brystene. De har glatt overflate, er lett å avgrense, har myk og elastisk fasthet. Forandringer med uregelmessig overflate, påfallende hard konsistens og som er vanskelig å avgrense fra annet vev er funn som tilsier at videre undersøkelser er påkrevet. Mammografi er da som regel den første undersøkelsen som gjøres.

Hva er mammografi?

Mammografi er en røntgenundersøkelse som framstiller brystvevet slik at forandringer som kan være uttrykk for brystkreft, lar seg avbilde. Kreftsvulster mindre enn 1 cm kan vanligvis ikke påvises ved rutinemessig undersøkelse av brystene utført av kvinnen selv eller legen.

Kreftsvulster er enklere å håndtere mens de er små, og dette er tanken bak masseundersøkelser med mammografi av friske kvinner. Ved hjelp av masseundersøkelser (screening) kan brystkreft oppdages før kvinnen får symptomer, og før kulen føles. I de senere år er nytten av masseundersøkelsene dratt i tvil. Ny kunnskap og nye øndersøkelser gjør at dette er en undersøkelse som stadig må vurderes på nytt. 

Røntgenbildet viser kjertler, melkeganger og bindevev mot en bakgrunn av fett. Ved typiske forandringer kan røntgenlegen skille godartet fra ondartet forandring. Mens godartede forandringer skyver normalt brystvev tilside når de vokser, kan ondartede forandringer vokse inn i omliggende brystvev. Utseende av svulsten og forkalkninger kan også gi viktig tilleggsinformasjon. Tidligere røntgenbilder av brystene er verdifulle til sammenligning når røntgenlegen vurderer de nye bildene. Supplerende ultralyd kan være avklarende, og gjøres som regel dersom det er spesifikke forandringer eller spesielle grunner til mistanke som ligger bak ønsket om undersøkelsen.

Det normale brystvevet endres med alderen fordi kjertelvevet etter hvert forsvinner og fettmengden øker. Det er stor variasjon i det mammografiske utseende av normale bryst. De fleste ondartede forandringer kan påvises ved mammografi, men som ved andre diagnostiske undersøkelser hender det at noe overses eller ikke er synlig på bildene. Det er derfor viktig å utføre egenkontroll av brystene, også etter en mammografiundersøkelse. Hvis noe er mistenkelig, skal andre typer undersøkelser vurderes (se under). Det er liten strålefare med undersøkelsen.

Bruk av digital mammografi gir en mer presis undersøkelse enn det som var tilgjengelig før. En bedre undersøkelse innebærer at vi fanger opp flere med kreft og færre får feilaktig beskjed om at det foreligger kreftforandringer. Det virker som masseundersøkelsene først og fremst påviser små og uskyldige svulster. Problemsvulstene vokser ofte så fort at de forårsaker symptomer før de rekker å bli fanget opp av masseundersøkelsene. Det virker som masseundersøkelsene har lite å si for hvor mange som dør av brystkreft, og mer å si for at kvinner som ikke har behov for behandling, blir feilbehandlet. Heldigvis blir undersøkelsesmetodene stadig bedre, og programmet evalueres fortløpende. 

Når gjøres mammografi?

Mammografi gjøres også for å undersøke uklare funn som kuler i brystet, smerter i brystet, hudforandringer - f.eks. lokal "appelsinhud", inndragninger av brystvorten eller huden, utflod fra eller sår på brystvorten. Mammografi gjøres også på bryst som er vanskelige å undersøke, kontroll av motsatt bryst etter brystkreftoperasjon, pasienter med økt risiko for brystkreft - f.eks. opphopning i slekten. I slike tilfeller gjøres ofte en litt mer omfattende undersøkelse enn undersøkelsen man blir tilbydt gjennom masseundersøkelsesprogrammet. 

Pasientforberedelser

Du bør avstå fra å bruke deodorant, parfyme, pudder eller smørning av noe slag i armhulen, samt på og under brystet på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene i form av uklare skygger. Dersom du er i befruktningsdyktig alder, anbefales du å få utført undersøkelsen i løpet av en to-ukers periode etter menstruasjon. Dette for å lindre ubehag ved sammenklemming av brystet under undersøkelsen, dersom du har ømme bryst i menstruasjonsperioden.

Undersøkelsen

Du avbildes vanligvis stående. Brystet løftes opp og plasseres på en filmholder. Brystvevet tilpasses, folder og skrukker glattes ut. En øvre plate senkes ned og presser brystet sammen for blant annet å minske uskarphet i bildet. Det tas rutinemessig et bilde ovenfra/ned og et skrått bilde. Ved usikre funn, eller bilder som er vanskelige å tolke, blir det ofte utført ultralyd i samme seanse. Hele undersøkelsen tar noen få minutter.

Hvilke funn kan man gjøre?

Godartede fortetninger som cyster og bindevevsknuter (fibroadenomer) er vanligvis runde og klart avgrensede. Ondartede fortetninger er vanligvis uregelmessige med uklar avgrensning og innvekst i omgivende vev, ofte med økt antall blodkar. Forkalkninger kan ses som små spredte saltkorn (mikrokalsifikasjoner), og enkelte typer forkalkninger kan være uttrykk for kreftsvulst. Sannsynligheten for at det er ondartet, øker når forkalkningene er samlet. Forskyvning av tilgrensende brystvev og fortykkelse av hud kan også være krefttegn. En del forandringer i brystvevet kan være vanskelige å fortolke og krever supplerende undersøkelser.

Normalt mammogram
Cyste i brystet
Brystkreft

Oppfølging av unormalt funn

En påvist fortetning kan undersøkes videre med sidebilder, eventuelt ulike forstørrelsesteknikker av det aktuelle området. I noen tilfeller med fokusert kompresjon, dvs. at et lite område forstørres. Ultralyd benyttes for å kunne skille en cyste fra en fast svulst. Ved mistanke om svulst i en melkegang, kan det sprøytes kontrast inn i melkegangene. Taking av vevsprøve med tynn nål (punksjonscytologi) eller operativ fjerning av mistenkelig vev, er neste steg i utredningen. Ved følbar kul uten mammografi-funn skal det gjøres punksjon hvor man tar celleprøve.

Ultralyd kan gi viktig informasjon når det er vanskelig å få gode mammografibilder og ved avklaring av enkelte typer kuler (cyster). Det er mammografi, ultralyd og vevsprøver (nålebiopsi) som er basisdiagnostikken ved brystkreft, men ved spesielle problemstillinger er også MR en verdifull undersøkelse.

Animasjoner

Vil du vite mer?