Informasjon

Utskrapning eller hysteroskopi av livmoren?

Utskrapning av livmoren innebærer at en lege skraper/suger ut slimhinnen eller tar vevsprøve av slimhinnen som befinner seg på innsiden av livmoren. Lett blødning og menstruasjonslignende smerter er vanlig etter en utskrapning.

Hva er utskrapning?

Livmor, eggstokker, eggleder og skjede

Livmoren (uterus) er på størrelse med en knyttneve og har en tykk vegg som i all hovedsak består av muskulatur. Inne i livmoren er det et hulrom som er kledd med en slimhinne. Under menstruasjonen avstøtes og utstøtes slimhinnen, noe som gir blødning. Frem til neste menstruasjon bygges slimhinnen opp igjen, og dersom du ikke blir gravid, avstøtes den så på nytt.

Utskraping av livmoren

Utskraping (abrasio) av livmoren innebærer at en lege fører et tynt, skarpt instrument opp i livmorhulen - eller et sug, slik at legen kan skrape/suge ut slimhinnen eller ta vevsprøve av slimhinnen. Utskrapning eller abrasio er kirurgisk fjerning av slimhinne i livmoren som ledd i gynekologisk diagnostikk. Utskraping av livmoren var tidligere et svært vanlig inngrep, men det gjøres nå nesten aldri. Prosedyren er erstattet dels av endometriebiopsi, dels av hysteroskopi.

Inngrepet kan utføres uten innleggelse i sykehus (poliklinisk) eller under opphold i sykehus. Det er vanligvis en diagnostisk undersøkelse, sjeldnere gjøres den som et terapeutisk inngrep. Utskrapningen kan stanse en blødningsforstyrrelse for en stund (to til seks måneder), men så vender den unormale blødningen tilbake.

Utskrapning er i dag sjelden en prosedyre som gjøres alene. Vanligvis utføres utskrapningen i tillegg til at legen titter inn i livmoren (hysteroskopi) og/eller ved fjerning av polypper. Utskrapning utføres ikke så ofte lengre som før, blant annet fordi vi har bedre diagnostiske metoder (ultralyd og hysteroskopi) og ikke-kirurgiske behandlingsmetoder som hormoner eller hormonhemmende midler.

Når gjøres utskrapning eller hysteroskopi?

Uregelmessige blødninger. Du kan oppleve uregelmessige blødninger fra tid til annen, inklusive sporblødninger mellom periodene. Dersom sporblødningene utvikler seg til sammenhengende blødninger midt i perioden, kan det være en god grunn til å undersøke hva årsaken kan være.

Sterke blødninger. Langvarige og kraftige blødninger, eller blødning etter overgangsalderen, kan være tegn på underliggende sykdom. Slike blødninger trenger dog sjelden umiddelbar undersøkelse, men på et eller annet tidspunkt kan det være grunn til å lete etter en årsak.

Muskelknuter (myomer) og polypper. Dette er svært vanlige tilstander og forekommer hos cirka 20 prosent av alle kvinner. Det er godartede utvekster som vokser i eller på livmoren. Slike knuter gir symptomer som kan likne på andre alvorligere årsaker til blødning. Det kan derfor være grunn til å undersøke det.

Livmorkreft. Dette er den sykdommen som det er viktig å utelukke eller diagnostisere så tidlig som mulig.

Terapeutisk utskrapning. Det er en prosedyre som vanligvis er planlagt som behandling når vi kjenner årsaken til blødningsforstyrrelsen. Det kan være en ufullstendig abort eller etter en fødsel der livmoren av en eller annen grunn ikke har klart å kvitte seg med alle restene av fosterhinner eller morkake. Dersom det ligger igjen vev i livmoren, medfører det økt blødning. Da kan det være grunn til å foreta utskrapning.

Grunner til ikke å gjøre utskrapning

I visse situasjoner vil legene unngå å gjøre utskrapning dersom det ikke er helt nødvendig.

Ved infeksjon i underlivet kan instrumentene som brukes ved utskrapningen, frakte med seg bakterier opp i livmoren. Det er dessuten økt risiko for å skade betent vev. En utskrapning må i så fall vente til infeksjonen er behandlet med antibiotika.

Forstyrrelser i koagulasjonssystemet. En utskrapning baserer seg på at kroppen selv kan stanse blødningen som oppstår som følge av en utskrapning. Hvis blodets evne til å levre seg og tette igjen blødende blodkar er svekket, kan det ikke gjøres utskrapning.

Andre alvorlige medisinske tilstander som hjerte- og lungesykdom kan også gjøre slike inngrep risikofylte.

Komplikasjoner

Blødning. Sterk blødning etter utskrapning er sjelden, men det kan skje dersom instrumentet har skadet veggen i livmoren din. Det kan også skje hvis en uoppdaget muskelknute er blitt kuttet over under inngrepet.

Infeksjon. Det er alltid en liten mulighet for infeksjon når instrumenter føres inn i livmoren. De fleste infeksjoner kan imidlertid lett behandles med antibiotika.

Hull på livmoren. Selv om dette er en sjelden komplikasjon, er den vanligere hos kvinner som har infeksjon i livmoren på det tidspunktet inngrepet utføres.

Arrvev. Helt unntaksvis kan inngrepet medføre at det dannes arrvev som fyller opp livmoren og medfører stans i menstruasjonene og tap av evnen til å bli gravid.

Oversett sykdom. Studier tyder på at bare 10-20 prosent av livmorhulen faktisk blir skrapet ved en utskrapning, så det er en mulighet for at sykdom overses. Dette er grunnen til at denne prosedyren sjelden gjøres uten hysteroskopi i våre dager.

Pasientforberedelser

Avhengig av hvilken type bedøvelse (anestesi) som brukes, vil legen instruere deg om følgende:

Unngå unødvendige medikamenter. Noen få dager før inngrepet bør du stanse eventuelt inntak av salisylater (for eksempel Albyl) som kan øke risikoen for blødning. Unngå alkohol- og tobakkbruk.

Kroniske sykdommer. Legen vil som regel at eventuelle andre sykdommer du måtte ha, er under god kontroll før inngrepet. Dette er viktig for å unngå unødvendige komplikasjoner under utskrapningen.

Mat og drikke. Du må ikke spise eller drikke de siste tolv timene før inngrepet dersom det gjøres i full narkose, eller de siste åtte timene dersom det utføres som spinalbedøvelse.

Forundersøkelser. Det kan være at legen vil ha svar på noen blodprøver før inngrepet dagen før eller samme dag.

Inngrepet

Bedøvelse/narkose

Inngrepet kan utføres i lokalbedøvelse. I så fall vil legen i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse sette en bedøvelsessprøyte på hver side av livmorhalsen. Dette kalles en paracervikal blokade og lindrer smertene som kan komme ved utvidelsen (dilateringen) av livmorhalsen. Ingen andre deler av kroppen blir da bedøvd.

Spinalanestesi innebærer at en nål føres inn i ryggen og ryggkanalen, og bedøvelsesmidlet sprøytes inn i væsken som omgir ryggmargen. Dette gjør at du blir følelsesløs fra navlen og ned. Bedøvelsen forsvinner i løpet av en til tre timer.

Narkose. Hvis det gis narkose, vil du ikke merke noen ting etter at du er blitt bevisstløs. Anestesilege og anestesisykepleier vil styre narkosen og følge med tilstanden din under inngrepet.

Dilatasjon

Legen vil føre en tynn metallstav (en sonde) opp i livmoren for å fastslå dybden og vinklingen på livmoren (fremoverbøyd eller bakoverbøyd). På den måten vet legen hvor langt inn i livmoren instrumentene kan føres. Deretter vil legen føre inn en litt tykkere metallstav i livmorhalsen og la den være der noen sekunder. Deretter fjernes den og erstattes av en litt tykkere stav. Denne prosessen gjentas inntil livmorhalsen er blitt utvidet på størrelse med en finger. Denne prosessen tar cirka ti minutter.

Hysteroskopi og utskrapning

Etter dilatasjonen holdes skjeden åpen med et spekulum (den metallholderen legen fører inn i skjeden ved en gynekologisk undersøkelse). Så føres vanligvis hysteroskopet, som har en lyskilde på tuppen, inn i livmoren slik at legen kan se innsiden av livmoren. Legen kan påvise eventuelle muskelknuter, polypper eller svulster i slimhinnen. Gjennom hysteroskopet kan legen føre instrumenter som gjør det mulig å ta vevsprøver (biopsier) eller fjerne utvekster. Deretter kan legen føre opp skrapen - eller suget - og med milde grep skrapes/suges slimhinnen i livmoren. Det fjernede vevet sendes til laboratoriet for analyse. Når skrapingen er avsluttes, fjernes instrumentene.

Livmorslimhinnen kan også destrueres ved hjelp av lokal varmebehandling inne i livmoren (endometrieablasjon).

Hele prosedyren tar cirka 20 minutter.

Etter inngrepet

Du vil sannsynligvis kjenne menstruasjonsliknende kramper umiddelbart etter inngrepet. Selv om de fleste kvinner kjenner kramper i mindre enn en halvtime, så finnes det kvinner som kan ha kramper i en hel dag eller lengre. Du kan også oppleve lett blødning i noen dager.

De fleste sykehus eller poliklinikker vil beholde deg i minst en time etter inngrepet eller til du er helt våken. Det kan være fornuftig å ligge og slappe av litt etter inngrepet. Smertestillende middel (for eksempel naproxen eller ibuprofen) gis vanligvis for å lindre krampene.

Dagene etter inngrepet

Ta kontakt med legen eller avdelingen dersom du får feber, svære og vedvarende smerter eller livmorkramper som ikke lindres av smertestillende, langvarig og kraftig blødning (mer enn seks timer, som krever skifte av bind flere ganger per time), illeluktende odør fra skjeden.

Forholdsregler etter utskrapningen

Du vil vanligvis bli sykmeldt to til tre dager. Avtakende blødn​​ing og menstruasjonlignende ubehag er vanlig. Unngå karbad og samleie til blødningen har gitt seg. Ofte anbefales at du ikke har samleie de kommende to ukene. Den utvidete livmorhalsen trenger litt tid på å gjenvinne sin normale størrelse. Inntil da kan bakterier lett komme opp i livmoren og forårsake infeksjon.

Bruk sanitetsbind ved blødning. Unngå tamponger i minst to uker. Ikke foreta skyllinger av skjeden.

Møt til avtalt kontroll hos legen.