Informasjon

På feil sted, til feil tid, med feil mann

- Det er ingen som spør om hva du hadde på deg, eller hvorfor du var der du var hvis du har blitt slått ned. Men dette er spørsmål kvinner som har blitt voldtatt tenker de vil få. Derfor er voldtekt en kriminell handling med særskilt effekt på kvinners psykiske og fysiske helse, sier Berit Schei, som er professor i kvinnehelse.

Temaside om Korona

Berit Schei er professor i kvinnehelse ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved NTNU i Trondheim, og leder for voldtektsmottaket ved kvinneklinikken på St.Olavs hospital. Hun har arbeidet både nasjonalt og internasjonalt for voldtatte kvinner. Blant annet etablerte og ledet hun Center for Voldtægtsofre ved Rikshospitalet i København i 2000-2001, hun har arbeidet for Verdens helseorganisasjon, og hun er tidligere forskningsleder innen kvinnehelse for Norges forskningsråd. I 2006 ble hun tildelt DIXI-prisen for sitt arbeid for å hjelpe voldtektsofre og deres pårørende. Nylig skrev flere aviser om en avhandling hun veiledet om voldtekt i krig og krisesituasjoner.

- Jeg husker enda første gang jeg skulle undervise om voldtekt for snart 25 år siden. Det var ingen rutiner for behandling av voldtektsofre, og det var veldig lite oppmerksomhet rundt kvinnens behov. Dessuten var jeg den eneste kvinnelige gynekologen på sykehuset jeg jobbet på, så jeg identifiserte meg veldig med kvinnene. Voldtekt ble ikke tatt alvorlig, og jeg følte at jeg måtte gjøre noe. Voldtektsofre har heller ingen sterk pressgruppe til å kjempe for saken, sier Schei.

De fleste voldtekter skjer i private rom

Omtrent 1/3 av dem som kommer inn til voldtektsmottakene, har blitt voldtatt av en fremmed. 1/3 har blitt voldtatt av en som de kjenner og gjerne har hatt et tillitsforhold til, mens 1/3 av voldtektene blir utført av tilfeldige bekjentskap. Omtrent seks prosent av dem som kommer inn til voldtektsmottakene, er menn. Da er det som regel også en mann som er overgriperen. At en mann blir voldtatt av en kvinne er svært sjeldent.

- Voldtekt skjer av samme grunn som andre forbrytelser. At et menneske er på feil sted til feil tid. Som ved andre forbrytelser tenker mange at de selv vil gjøre noe for å unngå å være på feil sted til feil tid. Men de fleste voldtekter skjer i det private rom, og da oppdager du ikke at du er på feil sted til feil tid, i tide. Det kan for eksempel være en kvinne som skal bli kjent med en ny mann, der situasjonen brått forandrer seg, sier Schei.

Ett av fellestrekkene mellom overgriperne, er at de oftere enn andre har blitt utsatt for overgrep i barndommen.

Blant tiltakene som er foreslått på internasjonalt plan, er et program der enkelte offer kan bli tilbudt at en megler arrangerer et møte med overgriperen.

- For enkelte kan et slikt tilbud være et alternativ til anmeldelse. Det å få høre at den som forgrep seg på henne, sier at han forgrep seg på henne, kan hjelpe i enkelte situasjoner. Dette ble blant annet tilbudt til enkelte unge ved Senter for voldtektsofre i København. For noen, for eksempel i ungdomsmiljøene, kan dette fungere. I ungdomsmiljø som for eksempel en skoleklasse, kan det danne seg to leire, der den ene gruppen støtter offeret, mens den andre gruppen støtter overgriperen. Uansett om overgriperen ser det selv eller ikke, så er voldtekt en forbrytelse. Det gjelder også for uaktsom voldtekt. Dette er inkludert i det norske lovverket, sier Schei.

Kulturell vridning

Hun synes medias diskusjon på om du kan forebygge voldtekt eller ikke, er meningsløs.

- Du kan selvsagt forebygge kriminelle handlinger uten å pålegge offeret skyld. Det er ikke enten eller. Men de vanskelige situasjonene er også dem som er vanskelig å forebygge, sier Schei.

DIXI Ressurssenter for voldtatte foreslår blant annet holdningskampanjer på skolene for å forebygge voldtekter.

- Jeg tror det er veldig bra at slike ting blir diskutert. DIXI er en sentral og modig ressurs for voldtatte, og det er viktig å ha slike organisasjoner levende i debatten. Det er også nødvendig å få sagt at det å bli voldtatt oppfattes annerledes enn å bli slått ned. Det er noe med den voldelige handlingen som rammer seksualiteten, som fører til en kulturell vridning. Ville hun det egentlig? Hvem sin skyld er det? Det er ingen som spør om hva du hadde på deg, eller hvorfor du var der du var hvis du hadde blitt slått ned på gata. Men dette er spørsmål kvinner tenker de vil få etter en voldtekt. Derfor rammer voldtekt kvinnene dobbelt fordi det ikke er så lett å snakke om på jobben neste dag for eksempel. Ofte må hun bære på dette alene, dersom hun ikke får profesjonell hjelp. Helsetjenesten har også som oppgave å være det stedet, kanskje det eneste, der hun kan snakke fritt om det som skjedde. Det kan hun gjøre når hun kommer inn akutt etter voldtekten, og hun kan gjøre det senere. Derfor er det viktig å bygge bro mellom akutt behandling og oppfølging, rettsbehandling og behandling hos psykolog eller psykiater. Gjennom god behandling fra helsetjenesten sin side, vil ofrene oppleve at det ikke er så farlig å snakke om voldtekt likevel, sier Schei.

Krav på øyeblikkelig hjelp

Berit Schei
Berit Schei

En voldtekt er en øyeblikkelig-hjelp situasjon, der du har krav på akutt medisinsk hjelp - uavhengig av om du vil anmelde saken eller ikke.

- Det er viktig for å forebygge infeksjoner og svangerskap. Men det er også viktig med en undersøkelse utført av en kyndig gynekolog, fordi dette kan forebygge fremtidige helseproblemer. For kvinnen kan oppleve at overgrepet er noe som ødelegger kroppen hennes. Vold som rammer kjønnsorganer, er ikke så enkelt å vurdere for den som rammes, sier Schei.

Voldtekten vekker redsel for at fremtidig fruktbarhet og seksualitet er rammet. En kyndig undersøkelse der kvinnen kan stille spørsmål og få svar på slike spørsmål er viktig. Dette gjelder også å få svar på de prøver som blir tatt ved undersøkelsen.

Deretter er det viktig systematisk å dokumentere skader og sikre biologiske spor. Dette blir gjort både hos kvinner som har anmeldt, og hos kvinner som vurderer å anmelde.

Få saker havner i retten, og Schei tror at mange voldtatte opplever den store andelen henleggelser som ikke å bli trodd.

- Sakene kan bli henlagt på grunn av bevisets stilling, eller fordi det er en ukjent gjerningsmann. Selv om det er viktig å få flere saker opp i retten, må man også tenke på at utilstrekkelig bevis kan føre til at tiltalte blir frikjent. Det kan også oppleves som et svik, sier Schei.

Unnlater å analysere alle prøvene

Hun poengterer at voldtektssaker også er vanskelige for politi og rettsvesen.

- Her i Trondheim har vi et godt samarbeid med politiet, og en åpenhet i forhold til hva vi kan bli bedre på. Voldtektssaker kan være vanskelige for både politi og rettsvesen. Ved mange saker er det offerets ord mot mistenktes. Selv om voldtekten har funnet sted, trenger det ikke å foreligge objektive påvisbare skader. Men vårt rettsapparat bør bruke all den informasjonen som er tilgjengelig. De særskilte prøvene som omfatter spor (såkalte sporsikringsprøver) fra kropp, skjede eller endetarm, blir sendt til politiet som igjen skal bestille analysene hos Rettsmedisinsk Institutt i Oslo. Vi trodde at alle prøver ble analysert før en sak eventuelt ble henlagt. Men en av våre studenter, Lise Elin Stene, har utført en undersøkelse som viste at politiet ofte unnlater å gjøre dette. Bare omkring en tredjedel ble analysert. Det er problematisk at en sak blir henlagt uten at alle prøver er analysert - for der kan det dukke opp svar som gjør saken annerledes. I England får for eksempel kvinner selv vite alle prøvesvarene før de bestemmer seg for om de vil anmelde, og det kan gjøre det enklere å anmelde en voldtekt. Noen kvinner opplever også å våkne opp uten å vite hva som har skjedd. Da vil det være viktig for kvinnen å vite om det er funnet sædceller i skjeden eller ikke. Kvinner burde få tilgang til alle analyser som påvirker hennes helbred, sier Schei.

Skjevt bilde av virkeligheten

I følge Aftenposten står menn med utenlandsk bakgrunn bak 65 prosent av voldtektene og voldtektsforsøkene i Oslo.

- Vi finner samme mønster her i Trondheim, altså en overhyppighet av overgrep fra menn med fremmedkulturell bakgrunn. En tolkning er at kvinner som blir utsatt for overgrep av en med annen bakgrunn, synes dette er lettere å anmelde. Derfor kan statistikken gi et skjevt bilde av virkeligheten. Det kan også være at menn med annen kulturell bakgrunn ikke har fått den samme sosialiseringen som de norske guttene. Men det kan også være at grupper av innvandrere har en annen risikoprofil for å ha overgripere blant seg. Et forhold som fremheves, er at flyktninger og innvandrere også omfatter ofre for vold og tortur, noe som kan øke risikoen for selv å bli overgriper. Det er likevel slik at de fleste voldtekter blir utført av menn med norsk bakgrunn, sier Schei.

Fra mørketall til synlige tall

De siste årene har det vært en jevn økning av antall voldtekter. Ved voldtektsmottaket i Trondheim har tallet kommet opp i ca. 100 på et år.

- Først og fremst er nok årsaken at det er flere som kommer til mottakene, så egentlig er dette positivt. I en undersøkelse som ble utført blant norske studenter for noen år siden, fant vi at bare en av ti voldtatte studenter kom til voldtektsmottakene. Så det at vi går fra mørketall til synlige tall, er positivt. Om det er en økning av voldtekter, vet vi veldig lite om. Men vi har en økt kontaktflate gjennom internett og bruk av mobiltelefon som kan føre til at det skjer flere voldtekter. I Oslo er det en generell økning av vold og forbrytelser, i den forbindelse kan det og være en økning av voldtekter. Det som er helt sikkert, er at det er en økt offentlighet rundt voldtekt, sier Schei.