KvalitetssjekkHva er hormonbehandling?
Overgangsalderen og de symptomer den bringer med seg, skyldes at eggstokkenes evne til å produsere de kvinnelige hormonene østrogen og progesteron reduseres og etter hvert blir borte. Det er i hovedsak østrogenmangel som fører til plager.
Hensikten med hormonbehandling i overgangsalderen er å erstatte de hormonene som kroppen ikke lenger produserer selv. Behandlingen består med andre ord av legemidler som inneholder stoffer som har de samme effektene som kroppens egne hormoner. Det finnes midler som kun virker lokalt på slimhinnene i underlivet (kremer), og midler som har effekt i kroppen generelt (tabletter og plaster).
Trenger jeg hormonbehandling?
Overgangsalderen er i utgangspunktet en normal prosess og ingen sykdom. Enkelte kvinner plages likevel så mye at det kan være riktig å dempe plagene med hormoner. Noen kvinner kommer i overgangsalderen tidligere enn andre, og kvinner som må fjerne eggstokkene på grunn av sykdom, kan komme svært tidlig i overgangsalderen. I slike situasjoner vil det nærmest uten unntak anbefales behandling med hormoner frem til rundt 50 til 52 års alder.
Hva er fordelene med hormonbehandling?
De fleste kvinner som bruker hormoner i overgangsalderen, gjør dette for å dempe plagene som bortfallet av egen østrogenproduksjon fører til. Hetetokter er den vanligste plagen og forekommer i varierende grad hos rundt åtte av ti kvinner. Dette kan bli så ille at det forstyrrer nattesøvnen og det sosiale livet. Hormonforandringene i overgangsalderen kan forårsake nedsatt stemningsleie, og hormonbehandling har muligens noe effekt på psykiske plager. Vi mangler god vitenskapelig dokumentasjon på dette. Dersom du samtidig er betydelig plaget med hetetokter, vil det kunne være nyttig å forsøke hormonbehandling.
Bortfallet av østrogen fører etter noen år til at slimhinnene i underlivet blir tørre og såre. Dette kan føre til ubehag ved samleie, og det kan disponere for urinlekkasje og urinveisinfeksjoner. Dette kan motvirkes effektivt av lokal østrogenbehandling (krem eller stikkpiller).
Hormonbehandling kan i tillegg beskytte mot hjerte- og karsykdom, det vil si hjerteinfarkt og angina pectoris. Denne effekten er imidlertid avhengig av flere faktorer. Dersom du starter med hormonbehandling innen du har fylt 60 år, vil risikoen for hjerte- og karsykdom kunne reduseres noe.
Beskytter hormonbehandling mot osteoporose?
Osteoporose (beinskjørhet) er en tilstand med svekket beinstruktur og økt risiko for beinbrudd. Østrogenmangel påskynder utviklingen av osteoporose, og tilførsel av østrogen bremser utviklingen. Dette skjer ved at østrogenet øker kroppens opptak av kalk fra tarmen, bremser nedbrytningen av bein og fremmer oppbyggingen av nytt bein.
Tidligere ble hormoner brukt over lang tid hos kvinner med økt risiko for beinskjørhet. Imidlertid viste etterhvert forskning at slik behandling førte til økt risiko for blodproppsykdom, galleveissykdom og brystkreft. Østrogen anbefales derfor ikke lenger vanligvis som førstevalg ved forbygging av beinskjørhet. Unntaket er der andre legemidler brukt mot beinskjørhet av ulike grunner ikke kan tas i bruk eller der det samtidig er behov for behandling av overgangsplager. Har du fått behandling med østrogen av andre grunner, vil du imidlertid få den beskyttende effekten mot benskjørhet på kjøpet.
Øker hormonbehandling risikoen for brystkreft?
Behandling med østrogen alene kan synes å føre til redusert risiko for brystkreft, mens behandling med kombinasjoner av østrogen og gestagen kan føre til en liten økning i risikoen for å få brystkreft.
Vi tror at risikoen for brystkreft ved hormonbehandling avhenger av flere faktorer. Ulike typer hormoner og ulike styrker kan ha ulik effekt på risiko, på samme måte som når behandlingen startes og hvor lenge behandlingen pågår. Du bør derfor påse at det med jevne mellomrom blir gjort mammografi av brystene dine ved å følge kontrollene i mammografiprogrammet. Dersom du tidligere har hatt brystkreft bør du unngå behandling med østrogen og gestagen.
Risikoen for å få brystkreft i alderen 50 til 75 år er beregnet til å være sju prosent hos kvinner som ikke bruker hormoner. Dersom en bruker hormoner i mer enn ti år, øker risikoen til ni prosent. Den økte risikoen antas å forsvinne i løpet av de første fire årene etter avsluttet behandling.
På den positive siden er det funnet at kvinner som bruker hormoner og får brystkreft, har en bedre overlevelse i forhold til andre med brystkreft. Dette betyr at selv om risikoen for å få brystkreft er lett økt, er risikoen for å dø av brystkreft ikke økt blant disse kvinnene.
Øker hormonbehandling risikoen for livmorkreft?
Det er vist at hormonbehandling som kun består av østrogener, stimulerer veksten av slimhinnen i livmoren og gir økt risiko for utvikling av livmorkreft. Denne effekten unngås ved å gi både østrogen og gestagen/progesteron samtidig. Det betyr at kvinner som ikke har fjernet livmoren, anbefales behandling som består av begge typer hormoner, mens kvinner som har fjernet livmoren kan få østrogenbehandling alene. Konsekvensen av slik kombinasjonsbehandling er regelmessige blødninger slik som i den tiden da du hadde ordinære menstruasjoner. Bruk av kontinuerlig kombinasjonsbehandling hindrer slik blødning.
Øker hormonbehandling risikoen for annen sykdom?
Det er vist at hormonbehandlingen øker risikoen for blodpropp. Det er holdepunkter for at behandling med hormonplaster gir mindre økt risiko enn tablettbehandling. Nyere undersøkelser viser at behandlingen muligens kan gi en økning på ett nytt tilfelle per 1000 kvinner som bruker hormonbehandling i ett år. Dette er grunnen til at legen vil vurdere den enkeltes risiko for blodpropp før det startes hormonbehandling. Kvinner som har anlegg for blodpropp, frarådes å bruke hormonpreparater.
Hormonbehandling for overgangsplager er vist å øke risikoen for gallesten. Det gjelder ut ifra det vi vet i dag, både behandling med østrogen alene og kombinasjoner av østrogen og gestagen. Forskning viser at plasterbehandling også her synes å gi mindre økt risiko enn tablettbehandling.
Bivirkninger av hormonbehandlingen?
Bivirkningene avhenger av hvilket preparat som brukes, og varierer i tillegg fra kvinne til kvinne. Som en generell regel gir preparater som kun har lokal effekt, svært få bivirkninger, mens preparater med generell virkning ofte har noen bivirkninger. Eksempler på bivirkninger kan være uregelmessige blødninger, brystspreng, økt væskeinnhold i kroppen, vekst av muskelknuter i livmoren, kviser, humørsvingninger og kvalme.
Stans av hormonbehandling?
Hvor lenge behandling er nødvendig varierer fra kvinne til kvinne. Det er ikke mulig på forhånd å si hvor lenge plagene vil vare. Dersom du bruker hormontilskudd mot overgangsplager, kan du selv bestemme når du vil slutte. Du kan stoppe brått, nedtrapping er vanligvis ikke nødvendig. Ved stopp i behandlingen vil du raskt oppdage om plagene kommer tilbake.
Alternativer til hormonbehandling?
For lindring av symptomer i overgangsalderen finnes det ikke likeverdige alternativer til hormonbehandling. Dersom du ikke ønsker å ta hormoner med generell effekt, kan du bruke hormoner med lokal effekt (oftest krem eller stikkpiller). Disse har positiv effekt på tørrhet i underlivet og forandringene i urinveiene, men de har ikke effekt på hetetokter eller beinskjørhet.
De siste årene har det oppstått en etterspørsel etter såkalte bioidentiske hormoner, disse markedsføres som naturlige, tryggere og mer effektive enn tradisjonelle hormonpreparater. Østrogenet i de fleste av legemidlene som brukes mot overgangsplager i Norge, er imidlertid likt østrogenet i kvinnens kropp. Bioidentisk progesteron i form av progesteronkrem har oppnådd stor popularitet, også i Norge, hvor den kan bestilles på nettet eller rekvireres fra apotek. Det advares mot bruk av bioidentiske hormoner fordi de ikke har gjennomgått samme kontroll når det gjelder renhet, effekt og sikkerhet som registrerte legemidler.
