Hva er klimakteriet?
Klimakteriet er et annet navn på overgangsalderen. Det vil si perioden før og etter den siste menstruasjonsblødningen, som også kalles menopausen. Menopausen inntrer vanligvis i 45 til 55 års alderen (gjennomsnitt 52 år). Klimakteriet starter noen år tidligere, og plagene varer ofte en del år både før og etter menopausen. De vanlige plagene er unormal svetting, hetetokter, blødningsforstyrrelser, hjerteklapp, søvnforstyrrelser og urinveisplager.
Blødningsforstyrrelser
Det er vanlig med uregelmessige blødninger. Noen kvinner kan få kraftige menstruasjonsblødninger, mens hos andre kan de bli sparsomme. Det typiske mønsteret frem mot menopause er at blødningen avtar i mengde og kommer sjeldnere.
Hetetokter og svettetokter
Intensiteten varierer fra kvinne til kvinne. Hos noen kan det forstyrre nattesøvnen. Plagene avtar gradvis, og blir ofte helt borte noen år etter menopausen. Av og til kan symptomene vare i over 10 år.
Slimhinneforandringer
Slimhinnene i urinrøret og skjeden blir tynnere og tørrere noen år etter menopausen. Dermed kan du oppleve svie ved vannlating, urinveisinfeksjoner, sårhet og tørrhet og eventuelt småblødninger ved samleie.
Psykiske symptomer
Nedstemthet, ustabilt stemningsleie, irritabilitet, nedsatt konsentrasjonsevne og søvnløshet er ikke uvanlig. I tillegg vil du kunne få nedsatt seksuallyst og følelse av hevelse og stivhet i hendene. 3 av 4 kvinner får en eller annen form for besvær knyttet til overgangsalderen. Det vil si at 1 av 4 kvinner ikke har plager i det hele tatt. Samtidig regner man med at 1 av 4 kvinner er sterkt plaget.
Hva forårsaker overgangsalderen?
Normalt produserer eggstokkene kvinnelige kjønnshormoner - østrogen og progesteron. Fram mot overgangsalderen avtar eggstokkenes aktivitet slik at hormonnivået blir lavere. Kjønnshormonene, og da spesielt østrogen, regulerer normalt menstruasjonsblødningene, stimulerer slimhinnene i underlivet, motvirker tap av bensubstans, og bidrar til seksuell lyst. Hormonene bidrar sannsynligvis også i en viss grad til psykisk velvære. Plagene i overgangsalderen kan derfor i stor grad forklares av østrogenmangel. Det skjer hos mange også sosiale omveltninger i perioden rundt overgangsalderen som kan medføre stress og belastninger og påvirke symptomene.
Røykere og tynne kvinner har et større fall i nivået av kjønnshormonene, og er dermed mer utsatt for å få plager. Det samme gjelder kvinner som får fjernet eggstokkene ved operasjon, og dermed får et plutselig hormonfall. Arv ser ut til å ha betydning for hvor sterke plager du får i overgangsalderen.
Hvordan stilles diagnosen?
Typiske plager hos kvinner i riktig alder gjør at dette oftest er en opplagt diagnose. Blodprøver kan tas for å måle hormonnivået, men brukes ikke rutinemessig fordi diagnosen i de fleste tilfeller er sikker uten prøver.
Hvordan behandles tilstanden?
Hensikten med behandlingen er kun å redusere plagene dine. Mosjon er nyttig, det kan gi økt velvære og det forebygger beintap. Noen opplever at plagene blir verre av krydret mat, alkohol eller varme drikker. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at det hjelper å holde seg unna slike faktorer, men du kan trygt prøve deg fram.
Hormonbehandling ble tidligere benyttet av svært mange, fordi det har god effekt på plagene, og fordi man trodde behandlingen også bidro til å forebygge komplikasjoner. Etter hvert er det kommet dokumentasjon på at østrogenbehandling medfører økt fare for enkelte sykdommer og komplikasjoner. Det er vist at langvarig østrogenbehandling fører til en liten økning av risiko for brystkreft. Det er også vist økt risiko for hjerte-kar sykdommer som blodpropp, angina, hjerteinfarkt og hjerneslag. Etter at denne informasjonen ble kjent, har man blitt tilbakeholden med å skrive ut denne typen medisiner, og anbefalingene nå er at det bare skal brukes ved uttalte plager, og kun i en kortere periode - maksimum 5 år.
Det brukes en del såkalt "alternativ medisin" mot plager ved overgangsalderen, og bruken av slike preparater har økt markant etter at man ble tilbakeholden med forskrivning av østrogener. Planteøstrogener brukes en del (soya-produkter, rød kløver med mer), men effekt av behandlingen er ikke dokumentert i god forskning. Klaseormdrue (black cohosh, cimicifuga racemosa) blir også anbefalt av noen, men slik behandling er heller ikke dokumentert tilstrekkelig med god forskning. I tillegg kan dette middelet føre til alvorlig leverskade. Planten agnus castus anbefales av noen, men det mangler studier som viser at den har effekt.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Uten behandling vil plagene normalt forsvinne etter noen år hos de fleste. Noen er plaget i mange år. Det rapporteres om tilfeller med plager som vedvarer mer enn 10 år etter opphør av menstruasjon. Den normale utviklingen etter overgangsalder er at forekomsten av beinskjørhet, hjerte- karsykdommer og urinveisinfeksjoner øker. Beinskjørhet kan til en viss grad forebygges ved regelmessig inntak av vitamin D og kalsium (tran og melk) kombinert med regelmessig mosjon. Økt forekomst av hjerte-karsykdommer forebygges også best ved regelmessig mosjon og sunt kosthold. Plagsomt tørre og tynne slimhinner kan lindres ved lokal behandling med østrogen krem eller tabletter i skjeden. Et glidemiddel kan øke gleden og forebygge sårhet og ubehag ved seksuell aktivitet.
