Hva er tidlig ovariesvikt?
Tidlig eggstokksviktsvikt (ovariesvikt) kalles også prematur ovarieinsuffisiens eller prematur menopause og er redusert eller tapt funksjon i eggstokkene hos kvinner under 40 år. Den innebærer symptomer som ved overgangsalderen, bortfall av menstruasjon, hetetokter, tørre og såre slimhinner i skjeden med mer.
Forekomst
Det er anslått at én til tre av hundre kvinner får tidlig ovariesvikt. De fleste er mellom 30 og 40 år. Én av 1000 kvinner får tidlig ovarisevikt før fylte 30 år.
Årsaker
Ovariesvikt består i at antall follikler i eggstokkene er redusert eller at folliklene ikke fungerer som de skal. Folliklene produserer normalt østrogen, og ved eggstokksvikt blir østrogennivået lavt.
Les mer om: eggstokkenes funksjon og lavt østrogen
Tidlig oversvikt kan skyldes en rekke ting og hos opptil halvparten av kvinnene finner en ingen årsak. De kjente årsakene deles gjerne inn i følgende kategorier:
- Genetiske faktorer er årsak i omkring 10 til 30 prosent av tilfellene og kjente genetiske årsaker er blant andre Turners syndrom, fragilt x-syndrom, galaktosemi
- Autoimmune tilstander som kan medføre tidlig ovariesvikt er autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 eller type 2 (APS 1 eller APS 2)
- Bivirkninger etter kirurgi på eggstokkene, strålebehandling mot bekkenet, kjemoterapibehandling ved kreft
- Andre årsaker som infeksjoner, eksponering for miljøgifter
Symptomer og tegn
Tidlig eggstokksvikt kan oppstå i tenårene og symptomene kan da være forsinket eller manglende pubertetsutvikling, avvik i lengdevekst og ved enkelte kromosomforandringer kan barnet ha et karakteristisk utseende.
Hos kvinner som tidligere har menstruert vil symptomene være sjeldne menstruasjoner (oligomenoré) eller opphør av menstruasjon (amenoré). Oligomenoré er når intervallet mellom menstruasjoner er over 35 dager, men kortere enn seks måneder. Amenoré er manglende menstruasjon hos en ikke-gravid kvinne i minst tre sykluser i forhold til tidligere mensintervall eller manglende menstruasjon i fire til seks måneder hos en kvinne som tidligere har menstruert regelmessig.
Lavt nivå av østrogen i kroppen kan gi en rekke plager. Hetetokter, nattesvette, humørsvingninger, tørre slimhinner i skjeden, redusert sexlyst er typiske symptomer ved østrogenmangel. Noen kan ha søvnvansker, depresjonsfølelse, smerter ved samleie, urinlekkasje eller hyppige urinveisinfeksjoner. Ved tidlig ovariesvikt kan østrogenmangelsymptomene være kraftigere enn ved overgangsalder.
Det mest belastende ved tidlig eggstokksvikt kan være den reduserte eller manglende evnen til å få barn. Eggdonasjon kan imidlertid være et godt alternativ. Ved kjent høy risiko for tidlig eggstokksvikt, eksempelvis før kirurgi på eggstokkene eller strålebehandling av bekkenet, tilbys kvinnen muligheten til å fryse ned egg, eggstokkvev eller embryo for senere svangerskap.
Diagnostikk
Diagnosen stilles når en kvinne under 40 år har oligomenoré eller amenoré i minst fire måneder og kjønnshormonet follikkelstimulerende hormon/FSH målt i blodet er høyt i to separate prøver. Måling av østrogen vil ofte vise lave nivåer.
Les mer om: Lavt østrogen
Når tidlig eggstokksvikt er bekreftet gjør en et forsøk på å finne underliggende årsak. Dette er en spesialistoppgave og gjøres hos en gynekolog eller endokrinolog/hormonspesialist. Det kan være behov for at flere spesialister samarbeider om utredningen, både gynekolog, endokrinolog og eventuelt en spesialist på genetiske sykdommer/genetiker.
Behandling
Behandling av østrogenmangelen er sentralt og —med mindre det foreligger grunner til at kvinnen ikke kan bruke hormoner, gis hormonbehandling. Dette kaller vi hormonell substitusjonsbehandling. Med det menes at det gis hormoner for å erstatte en "unormal" mangel på østrogen og gjennopprette et tilnærmet normalt østrogennivå. Hormonell substitusjonbehandling har vanligvis god effekt på østrogenmangelsymptomene og er viktig for å forebygge alvorlige senfølger av østrogenmangelen.
Det er ikke funnet økt risiko for brystkreft ved slik hormonbehandling i motsetning til behandlinge ved menopause i forventet alder. Ved menopause i forventet alder er østrogenmangel en normaltilstand (fysiologisk). Ved forventet menopause kaller vi hormonbehandlingen "menopausal hormonterapi"/MHT. Slik behandling gir østrogennivåer over det kroppen normalt ville hatt.
Les mer om: Hormonbehandling i overgangsalderen
Hormonell substitusjonsbehandling vil som regel bestå av østrogen gitt i plasterform. Kvinner med livmor må i tillegg behandles med et gestagen for å unngå østrogen overstimulering av livmorslimhinnen. Det finnes en lang rekke hormonlegemidler som kan forsøkes dersom østrogenholdig plaster ikke gir ønsket effekt.
P-pille kan være en mulighet hos kvinner som ønsker samtidig prevensjon. Effekten på østrogenmangelsymptomer kan være god, men hvorvidt p-piller forebygger benskjørhet er mer usikkert.
Fertilitetsbehandling er aktuelt ved barneønske.
Les mer om: Ufrivillig barnløshet
Hos jenter som ikke får menstruasjon og ikke kommer i puberteten, eller der pubertetsutviklingen er ufullstendig, kan det i noen tilfeller vurderes hormonbehandling for å få igang puberteten.
Hos noen kan annen samtidig sykdom trenge oppfølging og behandling. Det kan være binyrebarksvikt, skjoldkjertelsykdom med mer.
Forløp og prognose
Forløpet kan være svingende i tidlig fase, enkelte eggløsninger kan forekomme.
Tidlig eggstokksvikt gir sterkt redusert fertilitet. Det er allikevel sett at omkring fem til ti prosent av kvinner med tidlig eggstokksvikt blir gravide uten fertilitetsbehandling. Dersom du ikke har ønske om å bli gravid bør du altså bruke prevensjon.
Mangel på østrogen fra ung alder medfører økt risiko for benskjørhet og brudd, hjerte-/karsykdom, type 2 diabetes, demens, autoimmun sykdom i skjoldkjertelen. Hormonell substitusjonsbehandling kan imidlertid redusere risikoen for benskjørhet og hjerte-/karsykdom.
Den emosjonelle belastningen ved tidlig ovariesvikt kan være stor. Risikoen for å bli deprimert er økt. En god og støttende samtalepartner kan være til god hjelp for å unngå å bli deprimert.