Seksuelle smertetilstander hos kvinner

Hva er seksuelle smertetilstander hos kvinner?

Det skilles mellom to hovedtyper seksuelle smertetilstander hos kvinner:

• Smertefullt samleie (dyspareuni) er vedvarende eller tilbakevendende smerte ved forsøk på eller oppnådd inntrenging (penetrasjon) av penis i skjeden (vagina). Tilstanden kan være primær - det vil si at smerte har alltid vært forbundet med seksuell aktivitet - eller sekundær der kvinnen tidligere har fungert normalt seksuelt.
• Vaginisme som betyr vedvarende eller tilbakevendende vansker med vaginal inntrengning med penis, finger eller andre objekter, tross kvinnens uttrykte ønske om sex.

Smertefullt samleie forekommer i ulike studier hos 3-18 prosent av befolkningen. Blant kvinner etter overgangsalderen er tallene 9-21 prosent. Vaginisme angis å forekomme hos 0,5-1 prosent av befolkningen.

Årsaker

Smertefullt samleie

Det skilles mellom tre hovedtyper smertetilstander:

• Overflatiske smerter i skrittet (vulva)
• Smerter i skjeden
• Dype smerter ved samleie

Hovedårsakene til overflatiske vulvasmerter er betennelsestilstander utenfor skjedeåpningen eller i ytre deler av skjeden. Forklaringen kan også være at skjeden er tørr, eller at du reagerer på irritanter som sæddrepende middel eller gummien i kondom (latex).

Smerter i skjeden er en sjeldnere årsak til smertefullt samleie. Slik smerte oppleves først og fremst ved skjedeinngangen. Vanlige årsaker er tørr skjede, infeksjon i skjeden, irritanter (sæddrepende middel og latex), problemer fra urinrøret, tidligere inngrep i forbindelse med fødsel eller gynekologiske problem, strålebehandling og skader oppstått ved rå sex.

Dype smerter ved samleie er ganske vanlig og kan ha mange årsaker. Hovedårsakene er betennelser i bekkenet, ettervirkninger av kirurgi (sammenvoksninger), endometriose, svulster, irritabel tarm, urinveisinfeksjon eller cyste på eggstokken.

Vaginisme

Denne smerten er uttrykk for en psykisk reaksjon der pasienten forbinder seksuell aktivitet med smerte og frykt. Det har oppstått en fobi mot enhver form for inntrengning i skjeden. Tanken på eller forsøk på inntrengning gir ufrivillige muskelsammentrekninger rundt inngangen til skjeden. Hvorfor noen kvinner utvikler vaginisme og andre ikke, er ikke kjent.

I noen tilfeller kan tilstanden oppstå etter en periode med smerter i skjeden - uansett årsak og inkludert alle årsaker til smertefulle samleier (se overfor). Fysisk mishandling eller seksuelt misbruk kan også medføre fobi mot inntrengning i skjeden. Det samme gjelder skremmende medisinske prosedyrer opplevd i barndommen, smertefullt første seksuelle samleie, frykt for at skjeden er for liten, problemer i parforhold og frykt for graviditet.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og ved gynekologisk undersøkelse. Som ledd i klargjøringen og behandlingen av tilstanden er det viktig for legen å få vite hvordan smerten arter seg, hvor den er lokalisert, hvor kraftig den er, hvordan det hele startet, hvor lenge du har hatt det og om det forekommer andre ledsagende symptomer.

Gjentatte opplevelser av smertefull sex kan skape frykt for smerte, fører til unngåelse av sex, noe som i sin tur fører til nedsatt lyst, nedsatt tenning og ev. orgasmeforstyrrelser³. Resultatet blir seksuell avholdenhet og eventuell unngåelse av andre typer kjærtegn, noe som kan skape problemer i parforholdet.

Muskelspenninger kan opptre ikke bare ved forsøk på inntrengning i skjeden, men også ved tanken på det eller forspill. Forsøk på inntrengning fører til smerte, frykt, ydmykelse og frustrasjon, og pasienten sitter ofte igjen med en følelse av mindreverd og å være forlatt. Ubehaget og reaksjonene på det kan føre til kroniske muskelstramninger i bekken, lår, mage og legger.

Kvinner med vaginisme vil også ha problemer ved gynekologiske undersøkelser og vansker med å bruke tamponger.

Behandling

Klargjøring av årsaken er første trinn i behandlingen. Dersom årsaken er ukjent eller vanskelig å håndtere, vil det være aktuelt å involvere ulike spesialister og vurdere tverrfaglige tiltak. Med mindre det foreligger en underliggende medisinsk årsak, så er det begrenset med data som støtter effekt av medikamentell behandling av seksuelle smerteforstyrrelser uten kjent årsak.

En sexolog eller spesialutdannet fysioterapeut kan gi pasienten en innføring i praktiske teknikker, biofeedback, bekkengulvsstimulering, bruk av sonder med økende størrelser (vaginal dilator) kan være behandlingsmuligheter ved seksuelle smertetilstander som vaginisme.

Psykoterapi er et annet alternativ. Slik behandling tilpasses pasientens individuelle behov, og det oppfordres til at partneren deltar i opplegget. Ved vaginisme rettes behandlingen mot pasientens frykt for inntrengning i skjeden og tillater henne å vinne økende fortrolighet med sine kjønnsorganer og til sist vaginal penetrasjon.

Kognitiv atferdsterapi kan gis som gruppeterapi. Behandlingen fokuserer på smertens sammenheng med angst og muskelsammentrekninger. Det gis også generell seksuell opplæring. Opplegg er vist å redusere smerten ved samleie og bedre den seksuelle tilfredsstillelsen hos kvinner med såkalt vulval vestibulitt

Desensibiliserende behandling kan gjennomføres som en trinnvis gynekologisk undersøkelse utført av lege. Den gjennomføres med stor forsiktighet og innføring av først én finger, senere flere fingre, etterhvert en dilatator eller et gynekologisk spekel. Kvinnen blir instruert i å slappe av bekkengulvsmuskulaturen. En samleanalyse kan tyde på en viss, men beskjeden effekt av denne typen behandling.

Hvordan er prognosen?

Med riktig og tålmodig behandling kan mange bli bedre.

Vil du vite mer?

• Nedsatt seksuell lyst
• Nedsatt seksuell tenning
• Orgasmeforstyrrelser
• Seksuelle smertetilstander hos kvinner - for helsepersonell